Storens biograf

Arne Larsen ble så fascinert av historien om Store Skagastølstind at han ikke kunne slippe temaet. Her et miniportrett:

– Hva gjør du akkurat nå?

– Nå sitter jeg på Fri Flyt-kontoret og retter på tekster og billedtekst i boken. Utover det er det klatrekurs og enklere føringsturer jeg arbeider med i tillegg noe arbeidsklatring. Jeg klatrer fortsatt i snitt to dager i uken, inne og ute, men trives vel best utendørs. Jeg liker å holde på med vedhugst og hogger ved til eget forbruk.

– Hva handler boka Storen om?

– Det er Storen og de tidlige pionerene som står i sentrum. Opprinnelsen til norsk klatresport og de første bestigningene på Store Skagastølstind er to sider av samme sak. Det var på Storen det hele begynte. Historien om Amund Lammers mulige bestigning i 1827 er en side ved Storens historie og det var det som først fikk meg mer interessert i toppen. Det var på grunn av den at jeg etterhvert leste alt om de eldre tindebestigerne; Hall, Slingsby, Mohn, Bertheau, Vigdal og forsøkte å finne spor eller omtale av Amund Lammers i det de skrev.

– Hvorfor er dette så spennende?

– Jo mer jeg leste jo mer fascinert ble jeg av de tidlige tindebestigerne og lesningen fikk etterhvert en egenverdi, uavhengig av Lammers-historien. Hva de ga seg i kast med, så og si uten sikringsutstyr og faktisk gjennomførte. Hans Olsen Vigdal som i 1890, uten utstyr og tidligere klatreerfaring, førstebesteg Vigdals sva og svenske Erik Ullèn som klatret alene over Skagastølsryggen i 1905 i svært dårlig vær.

– Var det virkelig noen på toppen før Slingsby?

– Om Lammers var på toppen i 1827 er fortsatt ikke endelig avklart. Det er ting som taler både for og imot. Men det er merkelig at Slingsby ikke var mer entusiastisk etter sin bestigning av Storen i 1876 og enda merkeligere er det at han ikke ga noen beskrivelse av klatreturen opp til toppen før i Norway – The Northern Playground nesten 30 år senere. Så han noe på toppen som gjorde at han lot pennen hvile i nærmere tredve år? Slingsby var ellers en ivrig bidragsyter i DNT-årbøkene med jevnlige artikler om sine mange bestigninger, men Storen fikk altså ikke spalteplass før i 1904. Det er rart!

– Hva kan vi ellers lese om i boken?

– Hall, Petersen, Mohn, Heftye, Wergeland, Therese Bertheau har alle fått en sentral plass med egne kapitler. Førerne på Storen, i både eldre og nyere tid, har fått et eget kapittel. Ralph Høibakk har skrevet forord. I rutedelen er det med rutetegninger av et utvalg ruter på Storen. Vi har fått låne skissene fra Klatreføreren til Norsk Tindeklub, og i tillegg har vi nye flyfotografier av fjellet fra alle vinkler. Til sammen blir det svært informativt for de som vil klatre storen.

– Hva er neste prosjekt etter Storen-boka?

– Jeg skal skrive to artikler for Vi Menn om de norske ekspedisjonene til Tirich Mir i 1950 og 1964; det er 50 års jubileum i år for Ralph Høibakk og Anders Opdals bestigning av sydveggen på Tirich Mir i 1964. Jeg har også flere bokideer. Storen står i en særstilling, men det burde være mulig å skrive lignende bøker om andre markante fjell, for eksempel Romsdalshorn eller Stetind. De har kanskje ikke en like rik og mangefasettert historie som Storen, men det er markante og spennende fjell med en lang bestigningshistorie.

– Klatreplaner i vinter?

– Har ingen konkrete planer, men muligens en tur til sydligere strøk etter nyttår.

Her kan du kjøpe boka: http://www.ffshop.no/storen-p-1604.html