– Frysetørka mat har aldri smakt så godt

Allerede dagen etter å ha satt opp basecamp gønnet vi på med store sekker. Målet var ei ny rute på den ubestegne nordvestveggen på Mt. Augustin, et 2 600 meter høyt fjell som bare hadde vært besteget to ganger tidligere.

Da veggen bød på omtrent 1 250 meter klatring hadde vi med nødvendig utstyr for overnatting, altså lett telt, sovepose, underlag og mat. Til tross for tunge sekker var vi i godt humør og klatringen  gikk unna rimelig fort.

Ruta begynte med en 60 meter lang isstripe. Etterfulgt av et stort snøfelt opp til en stor hammer med mange, mindre renner. Der fulgte vi et system av tynne striper hard snø som var herja med av vær, vind og temperatur, opp til det øverste snøfeltet. Da det ikke fantes sikring oppi der fikk sekken enda litt mer vekt da vi pakket bort tauene.

Etter å ha klatret veggen tok vi en god pause på den brede starten av ryggen mot toppen. En drøy kilometer med travers ventet med en god del utsatt bratt terreng med snø.

Vi ble litt ivrige, og en stor del av utstyret vi hadde med viste seg etterhvert unødvendig da vi traverserte over toppen i et enkelt push og klatret ned nordøstveggen med det samme.

Etter drøye 20 timer var vi trygt på breen der vi proppa oss med frysetørka mat, som  ærlig talt aldri har smakt så godt. Vi rusla hjem til basecamp og tok noen hviledager.

Etter hvert ble været dessverre dårligere med – ganske klassisk – en del snøstormer. Å grave ut teltet ble en fast, daglig oppgave. På grunn av været og snømengden på fjellet klarte vi ikke å gjøre mer enn noe korte skiturer, men alt i alt var turen jo en stor suksess!

RUTA: Dette er ruta som ble gått for første gang da Mt. Augustin i Alaska fikkk sin tredje bestigning.