Norge på gulløkslista

Les også

– Full crag-modus 1000 meter over fjorden

En av Norges største og beste storvegger for hard friklatring har fått enda en rute på åttertallet. Forrige helg gikk Jan Eivind Danielsen og Jon Egil Auestad ruta Silverback (8) på Kjerag, en mer eller mindre selvstendig linje sentralt på den tusen meter høye veggen.

Piolets d'Or («Den gylne isøks») er en fjellklatrerpris som første gang ble delt ut av en fransk jury i 1992. Kandidatene til prisen blir ikke offentliggjort før i november, men Piolets d´Or har tradisjonen tro offentliggjort en liste over viktige bestigninger verden over fra forrige år. På denne finner vi tre norske klatrere, og fire bestigninger som har funnet sted i Norge.

Tror ikke på nominasjon

I mars 2023 besteg nordnorske Stian Bruvoll nordveggen av Klokktinden i Lofoten sammen med amerikaneren Chris Wright. Han er overrasket over Stian Bruvoll bragden ble inkludert på den prestisjefylte lista.

– Nå er jeg også ganske usikker på hvordan de vurderer, men det har mye å si hvor utilgjengelig og seriøs en tur er. Det meste som gjøres i Norge er ikke i den kategorien. At de tar med ruter herfra er derfor veldig stas, sier Bruvoll, som de siste tre årene har jobbet som tindevegleder for Northern Alpine Guides i Lofoten.

– Men det kan ikke sammenlignes med ting de gjør for eksempel Himalaya. Så jeg tviler sterkt på at vi ender opp med å bli nominert.

Les også

Catherine Destivelle får æres-gulløksa

Juryen i Piolet d'or har utnevnt Catherine Destivelle til årets ærespris. Seremonien for øvrig går av stabelen i Polen i september.

Piolets d´Or-listen er laget i samarbeid mellom American Alpine Journal og Club Alpin Français. De understreker at listen ikke må forveksles med nominasjoner til Piolets d'Or. I  innledningsteksten heter det at «Dette er en representativ liste over betydelige, innovative bestigninger fra de fleste fjellregioner i verden. (…) Den beskriver et utvalg av bestigninger som anses som bemerkelsesverdige og eventyrlige innenfor sine spesifikke regioner, med nye ruter som ble gjennomført mer eller mindre i kontinuerlig alpin stil.»

Manglet isøksmutter

At de to bestigningene med nordmenn involvert tilfredsstiller kriteriene er det neppe mye tvil om.

Chris Wright skrev om bestigningen han og Stian Bruvoll gjorde av Klokktindens nordvegg på hjemmesiden til American Alpine Club.

Da Wright skulle rigge seg opp, oppdaget han til sin forskrekkelse at en av mutterne til det ene isøksbladet manglet. Det løste han bare delvis ved å bruke en halv rull sportstape for å feste det.

I artikkelen beskriver amerikaneren taulengder med klassisk Lofoten-klatring, med stein, snø og torv.

«En svakhet til venstre virket mest lovende, men viste seg å være for bratt og tørr til å gi etter for mine forsøk. I stedet beveget jeg meg til høyre, hvor jeg etter å ha hengt sekken min, kunne strekke meg så høyt jeg klarte og tappe en isøks inn i et tynt islag som akkurat nådde kanten av overhenget. Det tok flere minutter og halvhjertede forsøk før jeg klarte å skyve bort tankene på konsekvensene av et fall og finne mot til å dra meg over kanten. Det involverte noen av de mest desperate klatrebevegelsene jeg har gjort, etterfulgt av en overraskende pumpende seksjon med klatring gjennom dryppene over».

Spiss, alpin topp

Deretter fikk de tilgang til rennen de hadde sett nedenfra, som førte dem til flere gode taulengder med ren iskaltring som Stian Bruvoll ledet de fleste av.

– Det er en av de flotteste rutene jeg har klatra. Og så er det utrolig spektakulært å toppe ut på en så spiss, alpin topp. Spesielt med solnedgangen over de taggede fjellene i Lofoten, vel vitende om at det er en lang vei hjem med rappell i mørket i ukjent terreng, og lang utmarsj.

Han legger til:

– Også er der sjeldent man klatrer så hardt på vinteren (M8), det er liksom et magisk tall å klare å forsere denne graden. Spesielt når klatringa er vanskelig å sikre, så krever det litt pondus.

– Hvor fikk dere navnet «Beyond Cod and Eagle» fea?

– Det spiller på en rute i Chamonix, som heter «Beyond good and evil. Alle som har lest Kiss or Kill: Confessions of a Serial Climber av Mark Twight vil ta referansen, sier Stian Bruvoll (32), som altså ikke har helt trua på at hans navn vil være med når de nominerte til Piolets d´Or offentliggjøres i november.

Gjevt, men rart

Det har heller ikke Jon Egil Auestad når det gjelder ham selv og Jan Eivind Danielsen.

– Jeg har ikke forutsetninger for å mene så mye om det. I mitt hode har Piolet d´Or mest vært en pris for ruter over 5000-6000 meters høyde, type Himalaya og Patagonia. Men det er mulig kriteriene var snevrere før.

– Jeg synes jo det er gjevt at vi kom med på lista. Men det er litt rart også, for vi har jo bare vært på lokalcragget og gått en ny rute. Men det er kult at noen der ute synes at det vi gjør er stilig, og at det settes pris på ground-up-stilen uten bolter der alt går i fri, sier 45-åringen.

Makker Jan Eivind Danielsen er enig:

– Det er utrolig kjekt at hjemmecragget vårt er relevant der ute i den store verden. Det triste er gråværet inne i Lysefjorden som skaper så få gode værvinduer for friklatring.

Potensial for popularitet

– Hvordan tror du de fikk vite om bestigningen?

– Jeg vet faktisk ikke helt. Internett fungerer jo på mystiske måter.  American Alpine Club hadde en liten artikkel, og det kan være informasjonen nådde dem via Brattelinjer.no. Og det kan jo være noen følger med på instaprofilen min, sier Jon Egil Auestad.

Han tror Silverback har potensial til å bli populær.

– Det er en fin og stilig rute som tørker relativt kjapt i motsetning til mange av de andre rutene som har en tendens til å være våte lenge. Så den vil nok få en del trafikk, sier Auestad, uten å nevne at de to hardeste av de 20 taulengdene fikk henholdsvis gradene 8- og 8.

Ruta ble i sommer repetert av Adam Norlin og David Johansson. Han foreslår graden 7c (norsk 8/8+) på cruxtaulengden. Kommentaren hans på brattelinjer.no er følgende: «Vi blev tvungna att dra lite i säkringarna på cruxpitchen. Vi tyckte att den kändes hård för 7b+».

Jan Eivind Danielsen håper omtalen vil bidra til at flere blir gira på å planlegge repetisjoner av ruta kommende sesonger.

– Det har i alle fall inspirert meg ytterligere til å lete opp flere vakre linjer på Kjeragmassivet og gjennomføre dem i god stil.

«Norsk» /svensk bestigning på Stetind

Svenskene Andreas Widlund og Joda Dolman har også havnet på årets gulløksliste. De gikk i fjor sommer en ny rute på sørvestveggen av Stetind, der den hardeste taulengden er gradert 6c+ A0.

– Utrolig artig å bli nevnt, sier Widlund.

Svensken, som har bodd i Norge i 15 år, ble også nevnt av Piolets d´Or i 2020. Året før gikk han en ny rute på Peak i Torssukatak-fjorden på Grønland sammen med norske Rune Harejo Jensen og kanadiske Charlie Long.

Les også

19 taulengder og 790 meter

Når en langvarig drøm først går i oppfyllelse, kan det skje plutselig. Les historien om hvordan Stáddá (7/A0), den nye storruta opp sørvestveggen på Stetinden ble til.

Piolets d´Or har tidligere blitt delt ut i Chamonix-Mont-Blanc, men i år vil seremonien finne sted mellom 8. og 11. desember i San Martino di Castrozza, i Trentino i Dolomittene.

PS! 2012 fikk Bjørn-Eivind Årtun og Ole Lied hederlig omtale under utdelingen for sin bestigning av "Torre Egger (2 685 m) mellom Argentina og Chile i Sør-Patagonia i 2011. Årtun omkom i 2012 på Kjerag.