Senja har fått en del oppmerksomhet i klatremiljøet i de senere årene. Bent Vidar Eilertsen som driver Senja Lodge har kartlagt store deler av regionen med hjelp fra besøkende alpinister som Ines Papert med flere. Miniførere er produsert og det har vel også vært snakk om en offisiell klatrefører for øya så vidt jeg vet.
Møtte Denis Burdet, Ralf Weber og Nicolas Hojac fra Mammut Pro Team på Legendary Lodge som ligger midt i smørøyet og vi var raskt i gang med å planlegge aktuelle turer.
Den sveitsiske gutta var ivrige etter de store linjene så den første dagen satte vi kursen mot Finnkona på «yttersiden» av Senja. Anmarsjen var nok lenger enn vi hadde tenkt oss, derfor fikk jeg i all hast arrangert en båttransport for å få mer tid til klatringen. Ble satt av i fjæra rett under fjellet hvor vi delte oss. Ralf og jeg traverserte østover mot nordveggen mens Denis og Nico gikk rett opp mot vestveggen.
Vårt valg av linje var slett ikke ueffent, en bratt rute på ca 400 meter med til dels luftig klatring gradert M5, WI6. Fant ut senere at vår rute var en variant av Finnkjærringa, førstebesteget i 2008 av Joachim Eide og Ragnar Glomseth. Toppet ut en liten halvtime før det ble mørkt, så vi hadde for en gangs skyld tid til å nyte lunsjen med strålende utsikt på kjøpet før vi trasket ned til bilen. Strålende fornøyde etter en fantastisk, men kald dag i veggen. Nico og Denis toppet ut senere på ettermiddagen, de måtte endre sin rute endel pga saftige drønn i isen underveis.
Breitind er med sine 1010 moh den høyeste toppen på Senja og nordveggen har flere bratte linjer. Espen Minde ble med Nico og undertegnede neste dag mens Denis og Ralf prøvde seg lenger vest i veggen. De endte opp med bail pga vanskelige forhold.
Les også: Fri Flyt har samlet alle nyheter, reportasjer, produktomtaler og tester om Sweet Protection.
Vi var nok engang heldige med klatringen, en knallfin rute med is, mose og drytooling som betegnende nok ble døpt Surf & Turf (350 m AI4, M6). Høydepunktet på denne turen var definitivt de to siste taulengdene. Bratt og kompakt sva med stivfrosne grønne mosedotter der man akkurat ville ha de. Moseklatringsnirvana! Av det jeg har klart å tyde av miniføreren virker det som vi gikk en ny rute.
Det fine kalde været som vi hadde hatt hele uken fortsatte og da var det jo ingen grunn til å hvile på laurbærene. Siste klatredag satte vi igjen kursen mot Finnkona. Der byttet vi rute, Ralf og jeg gikk opp mot vestveggen mens Denis og Nico labbet i vei mot nordsiden med målsetting om å gjøre en variant av vår rute. Vi endte også opp med en variant av deres rute, hvor en del av taulengdene var felles med den kjente ruta Finnmannen, klatret av Papert/Eilertsen i 2013. Bratt is og en taulengde drytooling, rundt 400 meter gradert WI5, M6. Det skyet over i løpet av dagen og temperaturen steg betraktelig. På de siste taulengdene ble vi kontinuerlig dusjet av den overhengende isen som raget over oss slik at alle klær, tau, ryggsekk og sikringsmidler ble dekket av is. Vi hadde store problemer med å få tauet igjennom taubremsen og lignet på snømenn da vi toppet ut like før solnedgang. Ganglaget tilbake til bilen ble noe stivt da isen ble med oss ned igjen.
De andre gutta lyktes med sin rute og gjorde en ny direktevariant opp en kamin. Solid klatring hele veien med samme gradering som vår rute.
Oppsummert kan vi trygt si at Senja er i toppsjiktet når det kommer til alpin klatring. Mulighetene er uendelige, rutene mange og fjellene bratte. For de som ikke er overbegeistret for lange anmarsjer er også Senja velegnet, mange av rutene starter rett ved veien eller i fjæra. Ta med deg is og miksracket nordover, du vil garantert ikke angre!
Les også: Fri flyt sin oversikt over Goggles
Mer info og losji finnes her:
Read the story in english on Signars home page her.
