En buldreperles korte historie

Videre inn i helleren lemper han ut kraftfór i to striper, og ringer med en bjelle. Kort tid etter løper brekende sau, ville i blikket, over kanten og tar for seg. Rastasau med horn og dreadsull! Andreja fra Australia har vært der sammenhengende siden september i fjor, da kom han tilbake hit igjen. Han har lenge hatt planer om å reise videre, men avreisen er igjen blitt utsatt. Han elsker den enestående gjestfriheten til familien Harbak som har tatt imot ham som han var en del av familien, nordlyset, stjernene, fjellene, fiskingen. Han blir – enda litt til. Det som begynte som en buldretur til Norge og Harbak – etter at han møtte noen norske buldrere i hjemlandet har blitt til noe mer. Mot å arbeide på gården får han gratis kost og losji. Av alle verdens buldresteder havnet han her! Ferdig med foringen ser han ned mot buldreproblemet «Istid». Det er tid for et par forsøk.

Han er ikke den første. I tusener av år har stedet tiltrukket mennesker. Stien ble tråkket opp i steinalderen. Siden har den blitt tråkket opp – og grodd igjen med jevne mellomrom. «Snørhallen», som helleren heter lokalt, har vært i bruk lenge. Stedet var en boplass i Steinalderen. I Snørhallen finnes rester fra bosetningen. Spesielt i overgangen mellom berg og jord halvveis inne i hula. Der er de dypere lagene av jorda blitt slitt fram. Sneglehus, skjell og bein finnes på bakken i hele hula, og er rester etter måltider som ble inntatt her for 4-6000 år siden. I steinalderen kastet man vanligvis søppel der man bodde.

Mer uhyggelig er at man også ofte gravla sine døde på samme sted. Kanskje fordi man ønsket å beholde dem nært? Den innerste delen av helleren kan ha hemmeligheter. Siden 1960-tallet har Snørhallen vært i den nasjonale databasen for kulturminner og er fredet. Den fikk for øvrig sitt navn av at stedet ble brukt til å lage og reparere tau og tauverk (av «snør», som betyr snøre/tau/snor) i nyere tid. Dens lengde, og at den alltid er beskyttet mot nedbør gjorde den egnet til det. I generasjoner er den også benyttet til å holde sau – nå også videreført av en klatrer fra Australia.

Vår egen historie om Harbak som buldredestinasjon er til sammenlikning bare et blaff i tid. Vår generasjons privilegium til å bruke stedet som fantastisk fritidssyssel og ikke av ren nødvendighet for overlevelse, bør gjøre oss takknemlige. Det er om lag 12 år siden stedet ble oppdaget fra et buldreperspektiv. Det var Thomas Vekve som hadde haukeblikket sitt rettet mot land da han satt på Hurtigruten, som passerer ute i fjorden. Siden den gang har feltet vært stabilt populært, med besøk fra inn- og utland. Buldrelegenden over alle legender, Fred Nicole, har tuslet rundt her og nikket anerkjennende.

Det er ikke over. Harbak er en av landets beste buldredestinasjoner, og prosjekter gjenstår. Noen av dem riktignok brutale. Men absolutt mulige, og i tillegg flotte! Selv om stedet kun har ca. 150 linjer, så ligger disse veldig tett og tilgjengelig. Beliggenheten og steinkvaliteten er formidabel, og det er stor variasjon i stilarter på de ulike problemene. Forholdene er forbausende gode store deler av året. Et besøk langveisfra kan enkelt også kombineres med en tur til buldredestinasjonen Vingsand – litt lenger nord.

Selv om mange klatrer på de mest kjente problemene på Harbak, så er det mange forholdsvis lite kjente problemer som er veldig gode (se harbakføreren for gode ideer). Mange av disse skjulte skattene hadde virkelig fortjent større trafikk! Allikevel, en tur som går innom de meste kjente problemene er ikke feil. En slik buldretur til Harbak starter for mange ofte ved steinene hvis det er oppholdsvær, for deretter å ende opp i Snørhallen mot slutten av dagen.

Det finnes problemer på alle nivåer. Er du fersk vil du like svaene og de vertikale problemene i den største steinklynga. Her finnes problemer som Urinsvaet (4). Dette svaet klatrer bemerkelsesverdig bra til å være et sva. Til tross for det ikke spesielt innbydende navnet er dette en av de mest populære å starte med – uansett nivå. Har du suksess kan du forsøke Oppvarmingseggen (6A). Men ikke la deg lure av navnet selv om den ser ganske så enkel ut der den ligger. Om du fant riktig beta på oppvarmingseggen, det gikk lett, og teknikken satt som et skudd, kan du nesten uten å flytte paden forsøke den langt mindre klatrede Swaziland (6C) til høyre som et skritt opp i tekniske utskeielser. I den samme steinklyngen finnes også direktevarianten av Siri Bjerkes død (7A+), som utfordrer dynamikken i vertikalt terreng. En tricky liten sak av en catch. Vil du gjøre rent bord i steinklyngen kommer du ikke utenom Hurtigruta (7C+). En av de få vertikale problemene i øvre kvantil av skalaen på Harbak. Utrolig ren og flott linje. To-tre flytt. En nødvendighet hvis du er på det nivået!

Har du lyst til å bevege deg mer over i overhengende terreng kan du rusle de hundrede meterne bort til Akkurat der-steinen. Selv om linjene stort sett er hardere, hører både ståstarten til Cool Hand Luke (6A) og Big Foot (6C) med til Harbaks klassikere. Big Foot er bratt og moderat lang, der den klatrer på skrå fra høyre mot venstre. Utvilsom en av stedets mest populære linjer. «Akkurat der» må være en av verdens beste buldresteiner!

Det er over 15 linjer rundt hele den frittstående kolossen. De fleste klassikere. Om du er sterk bør du forsøke Jaws (7B+) som fra sitstart følger hovedlinja rett opp på steinens høyeste side. 12 flytt i bratt terreng på små, men positive tak. Utvilsomt tilhørende Harbaks indrefilet. Om du er enda sterkere kan du med samme start følge den opplagte Cool Hand Luke ss (8A) ut av Jaws mot venstre. En vakker linje, bare spør Cristian Nilsson. Han vet alt om denne linja – og Harbak. Trofast mot flyttene og stedet. Det har vært Cristians prosjekt lenge. Men han kommer tilbake. Det må være noe enestående med både linja og stedet. Linja som ga steinen navn, Akkurat der (7C+), har en serie flytt gjennom en nesten horisontal baug som leder opp til flyttet over alle flytt. Fra en svært så tynn pinch på høyrehånden må du trå til – langt!

Er du heldig havner du «akkurat der». Hvis du etter tur har ryddet opp i linjene rundt steinen og synes du trenger noe enda hardere gjenstår Fokus (8A+). En fest for krimpene. Lange dynamiske flytt på en overhengende vegg. En av Harbaks hardere linjer. Høy og stolt. Fra Akkurat der-steinen kan du videre ta turen til «Strafensteinen» som har klassikere som Strafen (7A/7B+, ss) og Jerv (7C), eller lillehelleren med Somp (7C+). Du kan gå over myra til Maria Fly Fly (6B), I and I (7A+), Big Youth (7A+), Strong Youth (7C+), Trøbbel (8A) og Bonzai (8A+), eller gå motsatt vei til fantastiske Istid (7A+) og Hooligan (7B). Listen er lang blant de mest populære problemene.

Vel tilbake i Snørhallen etter noen forsøk på Istid, setter Andreja seg ned. Ser mot klassikerne Småmus (6C+), Høygaffel (7B+), Torstein Hyl (8A) som nesten ikke synes i skumringen. Helleren består av hvit, gul og rødlig bombefast gneis. Takene er som laget for klatring. Småmus og Høygaffel markerer hellerens ytterkanter, mens Torstein hyl går rett ut det enorme taket. Alle de tre linjene topper ut på en hylle. Lite viste huleboerne om hva hjemmet dere skulle komme til å inneholde. Eller kanskje de satt der å så opp på takene og savnet kalk og klatresko? Det nærmer seg vår. Våren er den beste tiden på Harbak, med glimrende friksjon i skyggen og varme i sola. Det kommer til å bli bra. Andreja ser igjen utover mot horisonten, plukker opp et skjell og et sneglehus fra en annen tid. Han tar fram kameraet og gjør seg klar til å ta bilder av stjernehimmelen og nordlyset. Noen ting forandres ikke.

Spesielt takk til Andreja Mijatovic, Elvar og Rita Harbak, og fylkesarkeolog Kristian Pettersen for informasjon om Harbak som er brukt i denne artikkelen.

Harbak

Beliggenhet: Ytterst mot havet på halvøya Fosen, vest for Trondheim.

Adkomst: Med bil tar det ca 2,5 timer fra Trondheim. Kjør til Flakk. Ta ferge over til Rørvik, kjør til Åfjord og videre mot Stokkøya. Noen kilometer før brua over til Stokkøya tar man til høyre hvor det er skiltet til Harbak. Steinene og helleren kommer til synes på høyre side like før veien tar slutt. Ny parkeringsplass er under bygging. Vennligst parker kun på angitt parkering. 

Camping: Hytter med meget god standard og bra beliggenhet kan leies hos familien Harbak. Bestill på elvar@harbak.info, eller ring 93253240. Web: Harbak.info. Det er også mulig å campe ved buldresteinene og i hula, men vis da spesielt hensyn til sporløs ferdsel og andre brukere. Familien Harbak har også planer om en gratis overnattingsmulighet i en stall på nedsiden av veien.

Fører: Buldrefører for Harbak kan kjøpes hos vpg.no eller på klatrebunkern i Trondheim. Nytt opplag er på vei. 

Butikk: Nærmeste butikk finnes i retning Stokkøya.

Toalett: Helt ytterst på hylla til venstre for helleren. Det er også planlagt bygging av en utedo. Det er meget viktig at det kun er angitt sted som benyttes som toalett.

Sporløs ferdsel: Helleren er et fredet kulturminne. Det er svært viktig at søppel, grillrester og alt annet tas med hjem. Det er for øvrig ikke tillatt å grave i helleren på grunn av dens fredete status. Klatrefelter i Norge har blitt stengt på grunn av uheldig oppførsel fra klatrere! Ikke la dette skje her!

Tickmarks og tape: Ja, sporløs ferdsel innebærer også at man pusser vekk «tickmarks» (kalkstreker) etter at man er ferdig klatret. Taperester tas også med!

Strandbaren er en flott restaurant og bar og finnes på sandstranda på Stokkøya. Ca 15 minutters kjøring. Ellers er det gode fiskemuligheter på stedet. Båt kan leies av familien Harbak.