Det er skrevet utallige artikler om buldringen i den ikoniske Fontainebleau- skogen sør for Paris. Området, som er svært lett tilgjengelig, har en unik kombinasjon av kvantitet og kvalitet, med nærmere 30 000 buldreproblemer på fantastisk klatrevennlig sandstein. Mange av problemene er verdenskjente klassikere. Men et særpreg for «Font» – eller «Bleau» som det kalles i Frankrike – er at skogen byr på omtrent 250 buldresirkler av ulik vanskegrad, der mestedelen av de lettere problemene inngår. I tillegg kommer et femtitalls sirkler for barn på veldig små steiner.
En sirkel – «circuit» på fransk – er en samling buldreproblemer av noenlunde samme grad, påmalt små piler og nummertall i en gitt farge. Fargen representerer den globale graderingen for sirkelen, som forøvrig er av samme skala som alpine ruter i fjellet. Graden forutsetter at man gjennomfører hele sirkelen på én dag. Gult står for Peu Difficile (PD), oransje Assez Difficile (AD), blått Difficile (D), rødt Très Difficile (TD) og svart eller hvitt Extrêmement Difficile (ED). Hvitt er også fargen for barnesirkler, men umulig å forveksle. Graden blir som vanlig nyansert med en + eller -, og fargene vil noen ganger overlappe. De hardeste blå sirklene er TD-, mens de letteste røde er D+. Generelt har en gul sirkel problemer av grad 2 og 3, oransje grad 3 og 4, blått grad 4 og 5, rødt grad 5 og 6, og svart/hvitt grad 6 og 7, selv om det alltid forekommer unntak. Antall problemer på en sirkel varierer fra 10 til 100, men ligger som regel mellom 30 og 50. Tendensen i dag er at gamle «endeløse» sirkler gjerne kortes ned en smule.
De første navngitte buldreproblemene i Fontainebleau ble besteget før første verdenskrig, og de neste tiårene ble området mye brukt som «treningsfelt» av Frankrikes beste tindebestigere – som stort sett bodde i Paris. Den første sirkelen ble malt opp i 1947, med nettopp alpin trening som formål. Tanken var å simulere en lang dag i fjellet ved å klatre fra stein til stein. De første «old school» sirklene søkte å skape en sammenhengende anstrengelse der man satte beina minst mulig i bakken, med både nedklatringer, hopp og lange traverser. Ikke minst inkluderte de mange små steiner, som selv om de ikke bød på klatretekniske utfordringer også måtte forseres for å få en gyldig bestigning av hele sirkelen. På enkelte sirkler kan disse «mellomproblemene» – med pil men uten nummer – være like vanskelige som de nummererte. Etter hvert som klatrerne hevet vanskegradene, gikk nye sirkler mer i retning av å være en samling klassiske problemer av samme grad. Der gamle sirkler var anlagt som en mest mulig flytende rundtur gjennom feltet kunne de nye sirklene ha flere problemer på samme stein og ikke nødvendigvis ende opp på startpunktet (også kalt «dør-til-dør-sirkler»).
Etablering av sirkler på de over 100 ulike feltene i denne vernede skogen har historisk sett foregått på privat initiativ, men nye sirkler må godkjennes av skogsforvaltningen ONF (Office National des Forêts), og dette koordineres nå til dags gjennom paraplyorganisasjonen COSIROC (Comité de Défense des Sites et Rochers d'Escalade). På de mindre besøkte feltene er det ikke uvanlig at sirklene gror igjen. Vedlikehold i form av oppussing og nymaling organiseres på dugnad av COSIROC. Under vedlikehold er det ikke uvanlig at en sirkel modifiseres ved at noen buldre tas vekk og nye legges til og ofte blir sirkelen kortet ned. Ved sirkelens startpunkt er det som regel oppgitt grad og år den sist ble vedlikeholdt/modifisert, samt hvilket nummer den har i rekken av sirkler på feltet. En sirkel med nummer én innehar ofte feltets mest opplagte og klassiske problemer.
De oppmerkede problemene er forøvrig et uvurderlig redskap for å orientere seg i steinjungelen. Mange går gjerne noen av problemene på en sirkel som en del av oppvarmingen eller bare på måfå, kun ledet av fargen uten å sjekke graden noe nærmere i føreren. Men å ta utfordringen med å gå en hel sirkel på én dag, gir en helt annen opplevelse enn det å fokusere på enkeltflytt, som man gjerne gjør når man prøver på et vanskelig prosjekt. Følelsen er ikke helt ulik den man får på en lang flertaulengders rute, slik tanken var i 1947. Man vil gjerne spare på kreftene, og gå ting i første eller på få forsøk. Idet man topper ut et problem er fokuset allerede på neste nummer. Utholdenhet og taktikk kommer inn i bildet. Og ikke minst får man brynt seg på problemer av ulik karakter, av typen man kanskje ikke liker og ellers ville styrt unna. Plutselig kommer et glatt sva, en kjip egg, eller et tricky overheng. Og mose og bøss på takene er ikke lenger noe problem. For når man først er i gang, gira og ser at det går på én dag, så blir det helt uaktuelt å hoppe over et nummer i rekka. Eller som en førerforfatter har sagt: En sirkel er en kontrakt mellom sirkelkreatøren og klatreren. Signerer du på utfordringen?
Her kan du lese om hvordan du blir en bedre buldrer.
Vanskelig: Aslaug Aarsæther på rød 20 bis (6C) i Roche aux Sabots. Foto: Thomas Meling
I det følgende vil jeg kort beskrive de sirklene jeg selv har opplevd som de beste innen hver farge, basert på bestigning av 200 av de ca 250 sirklene i skogen.
Gult
1. Buthiers Piscine (F+)
Graden F+ (Facile) er en svært lite benyttet grad hakket lettere enn PD, og det geniale er at den egner seg for både barn og voksne, med andre ord nybegynnere i alle vekt- og aldersgrupper. En del av steinene er svært lave, men brattere enn de fleste barnesirklene, og samtlige problemer har riktig gode tak. Den myke sandbunnen gjør at man greit kan klare seg uten crashpad. Utrolig nok er den minimalt polert, til tross for at den flere ganger ukentlig får besøk av skoleklasser.
2. Roche aux Sabots (AD-)
Gradert AD- kunne denne heller vært en lett oransje sirkel, da den er til dels fingertung og teknisk for fargen, og har flere highballs. Det som bringer den inn på topp 3 er imidlertid den uovertrufne steinkvaliteten på feltet, som ikke uten grunn er et av de mest populære i skogen. At den kan være krevende for nybegynnere understreker forøvrig at mange av de lette sirklene ikke nødvendigvis er tilrettelagt for dem, men snarere av og for erfarne klatrere som vil ha en lett sirkel de kan kose seg med og jogge gjennom på en kjapp økt. «Escalade plaisir», med andre ord – koseklatring. NB! Er man i sistnevnte kategori, så unngå å bruke joggesko selv på veldig lette sirkler. Sand under skoene gjør slitasjen på fjellet mye større.
3. Les Cents Marches (PD)
Dette er et lite, obskurt nabofelt til det like obskure La Padôle, et stykke vest for de mest besøkte områdene. Begge feltene er kjent for å ha skogens mest finkornete sandstein og en svært behagelig friksjon. Problemene her er stort sett atletiske med gode tak på små, frittstående steiner og feltet tørker raskt. Parallelt med den gule sirkelen går også en like fin oransje sirkel og et par barnesirkler (hvit og karamellfarget).
Boblere: Beauvais Nainville, La Ségognole, Pignon Poteau
Buthiers: Niina Laatikainen på svart 14 (6A), Buthiers Piscine. Foto: Anssi Laatikainen
Orange
1. Apremont Gorges (AD+)
Dette er en av de store oldschool-klassikerne fra 50-tallet, og prototypen på en «alpin» sirkel. Hele sirkelen gjennomføres uten å sette foten i bakken, og er en suksesjon av opp- og nedklatringer på vegger, egger, gjennom kaminer og til og med tunneller. Følgelig er den noe eksponert, så litt margin på graden er å foretrekke, og crashpad har ingen nytte om man skal gå den på gamlemåten. De mest krevende problemene er dog i starten. Kommer man seg gjennom disse er det bare å nyte resten. Tørre forhold er helt nødvendig, men det finner man ofte i det åpne og soleksponerte Apremont.
2. Bois Rond (AD)
Denne sirkelen er perfekt for de litt mer erfarne begynnerne, eller de som vil kose seg med noe lett uten at det blir trivielt. Den er meget variert, ikke altfor lang (35 problemer), og selv om steinkvaliteten kanskje ikke er innertier, så har den jevnt over positive tak og er teknisk veldig interessant. Det lille feltet er dessuten et av de koseligste i Font, og byr på mye skygge på varme dager.
3. Rocher Guichot (AD-)
Nesten en blåkopi av den i Bois Rond (forrige sirkel), med tanke på stil og lengde, men med noen flere sva-stoppere og et og annet obskurt problem. Kvaliteten er dog den samme: Upåklagelig.
Boblere: Rocher Fin, Buthiers Canard, Franchard Isatis.
Blått
1. Roche aux Sabots (D)
Det er ikke lett å kåre den fineste sirkelen i skogen, men dette er i høyeste grad en kandidat. Spesielt de 15 første problemene er noe av det beste man finner på blått nivå. For grad 4 er det vanskelig å få det mer kroppstungt. Etter introen blir det noe mer teknisk, men her klatrer man jevnt over på store, ergonomiske tak, ofte i hullformasjoner av ulik størrelse. Førstegangsfareren får dermed litt bedre betalt for innetreningen. Noen synes at dette populære feltet er litt polert og slitt, men om man rutinemessig pusser vekk kalk og rengjør skoene, er friksjonen allikevel på topp.
2. Mont Aigu (TD-)
Denne har alt: Neglekrimp, slopere, kaminer, jamming, highballs, traverser osv. Ved å pakke inn såpass mye er den naturligvis ganske lang (54 problemer), og en av de hardeste blå sirklene. Uten den unødvendige nummer 26 (6b) ville graden dog vært nærmere D+. Med et kvarters anmarsj inn til feltet står man sjelden i kø.
3. Télégraphe de Noisy (D+)
En av skogens ukjente perler. Isolert fra hovedområdene finner man denne sympatiske sirkelen med nydelig listeklatring på små vegger langs et nordvendt platå. Kan være litt gjengrodd og fuktig, og passer således best på en varm, tørr dag. Den siste tredelen går på frittstående steiner med enkelte dårlige landinger, så crashpad og spotting er en fordel.
Boblere: Rocher Canon, Buthiers Canard, Rocher du Potala og Maunoury (expo).
Rødt
1. Franchard Isatis (TD-)
62 klassiske buldreproblemer på perfekt stein av grad 4 og 5 ... hva mer kan man ønske seg? Nok en kandidat til tittelen «skogens fineste sirkel». Den er lett til å være rød og får fargen fordi den er så lang. Likevel er den helt grei å gå på en dag. Feltet er generelt karakterisert av listeklatring, ofte på incuts, men sirkelen er likevel snill for fingre og hud. Den kan deles i tre, med start i den nedre, klassiske delen av feltet, der perlene kommer på rekke og rad. I den midtre delen blir steinene høyere og høyere. Den siste tredelen av sirkelen er like fin som resten, men mye mindre trafikkert, stille og rolig.
2. Roche aux Sabots (TD+)
Om den blå sirkelen her er skogens beste, så er ikke den røde noe særlig dårligere. Stilen er den samme – kroppstungt på ganske gode tak, men takene og hullformasjonene er mindre. Det er brattere og innimellom kommer det en skikkelig teknisk, krimpete nøtt. En av de hardere, røde sirklene med mye klatring på 6a/b, men siden den er såpass fingersnill og kort er en dagsbestigning fullt realistisk.
3. Restant du Long Rocher (TD)
Tredjeplassen stod mellom denne og den uhyre fingerintense i Bois Rond (ED-), som forøvrig nytes best over 2-3 dager. Dette avsides feltet kommer på lista fordi sirkelen er både uvanlig og elegant. Enkelte steiner er pepret av små lommer og mange av problemene er ganske luftige. Et godt alternativ for å unnslippe hordene.
Boblere: Bois Rond, La Padôle, Bas Cuvier.
Svart/hvitt
Sirkler av denne fargen er vanskelige å gå i ett. Selv for de beste kan det være nødvendig med lang innøving innen man prøver på en dagsbestigning. På grad 6 og 7 må man ofte kjenne til viktige knep og triks, og huden strekker gjerne ikke til for gjentatte forsøk på 30-40 problemer.
1. Buthiers Piscine (ED)
Om man skal velge seg én Extrêmement Difficile sirkel å gå på én dag, så må det bli denne. Forholdsvis kort, som regel positive tak, og mange av sekserne er soft gradert på grunn av høyden (men bare prøv og se om de føles like lette uten crashpad). Imidlertid er en del problemer lite gått og følgelig noe begrodd. Tau og stålbørste kan være nødvendig. Men kvaliteten er helmaks og det er en nytelse å gå kule sekvenser tidvis høyt over bakken.
2. Franchard Isatis (ED)
Denne kan man trenge flere år på å fullføre. Men det er verdt det. Der den røde sirkelen har gode lister tilbyr denne heller barberblad. Stålfingre og presist fotarbeid er nøkkelord. Kvintessensen av Font med andre ord.
3. 95.2 (ED-)
Velkjent for de fleste Font-farere, ettersom feltet er et av de raskest tørkende. Men de fineste problemene på sirkelen er likevel de litt mer perifere. Opprinnelig var den gradert TD+, men ble oppjustert etter at en klassisk 7A-sandbag («sandbag» betyr undergradert, red. anm.)ble inkludert. Litt synd, for uten denne er resten helt overkommelig å gå på en dag. Uhyre variert, med alt fra bratt bøtteballett til blodkrimp, riss og dødssva.
Boblere: Gros Sablons, Eléphant og Bas Cuvier
En sirkel er en lek. Tanken bak er å få mest mulig jevn klatring, så selv om de fleste Font-klassikere tar letteste vei opp, vil et sirkelproblem tidvis diktere veivalget gjennom pilens plassering – ofte en direkte linje – eller ved å angi obligatoriske fottak med små prikker, både for å markere startposisjon og for å vise vei på lengre traverser. Starten gjøres statisk uten hoppstart, og sitstarter er uvanlig. Varianter angis ofte med «bis» og «ter», eventuelt en trekant. De inngår ikke i sirkelen, enten fordi de er for harde, eller fordi de ødelegger sirkelens «flyt», men er markert for dem som har lyst på litt ekstra moro.
Som nevnt er en sirkel i sin helhet sjelden helt fri for vegetasjon, eller har alle piler og numre i god forfatning. For lettere å følge den rundt er det lurt å ha med et oversiktsskjema. Det finnes utallige førerverk for området, men ingen har skjema for samtlige sirkler. De fleste franske bøkene har dog et utvalg av de mest klassiske. Dessuten ligger det en del skjema gratis tilgjengelig på nettsidene til COSIROC, Grimporama, Bleau.info og TopoBleau. Husk imidlertid at modifisering kan ha forekommet nylig. Likevel følger sirklene en viss logikk, så dersom du står på toppen av en stein og ikke finner veien til neste, prøv å gjette hva som er den mest naturlige fortsettelsen. Da er det bare å pusse skoa rene og blåse vekk overflødig kalk. God skattejakt!
Moderat høyspenning: Artikkelforfatteren på svart 4 (6B), Buthiers Piscine. Foto: Lorentz Mandal
