Den romsdalsbosatte spanjolen Kilian Jornet har besteget Mount Everest (8848 moh). Han gjennomførte toppturen uten oksygen, i motsetning til de aller fleste som begir seg i kast med dette fjellet. Han benyttet seg heller ikke av de faste tauene, og han startet på et lavere punkt enn noen andre har gjort.
Les også: Slik klatrer du trygt ute
Han begynte bestignigen fra klosteret Rongbuk basecamp på 5100 moh lørdag kveld, via den tradisjonelle ruten langs nordsiden av fjellet. Jornet har for vane å enten sette rekorder eller gjøre svært raske bestigninger. Planen denne gang var direkte helt til topps, uten stopp i de andre campene, og helt ned igjen til basecamp på under 20 timer. Men nå møtte han uventede problemer, som gjorde at han måtte sette ned hastigheten.
Fram til 7500 meter gikk alt etter planen, og han følte seg bra. Men så slo magesmerter og kvalme inn. På 8300 meter måtte han stoppe og hvile i 15 minutter, står det på hans nettsider.
– Jeg følte meg ikke bra og det gikk sakte. Jeg måtte stoppe ofte og hadde magekramper og spydde. Til tross for dette følte jeg meg bra i forhold til høyden, og bestemte meg for å fortsette.
Han nådde toppen ved midnatt, 26 timer etter at han startet fra Rongbuk.
– Å nå toppen av Mount Everest uten fixede tau er ikke noe man gjør hver dag. Jeg så en fantastisk solnedgang, og nådde toppen ved midnatt. Jeg var alene og så lysene fra ekspedisjoner som startet bestigningen både nord- og sydsiden. Jeg startet nedstigningen med en gang, slik at jeg kunne nå ABC (advanced base camp, red. anm) så snart som mulig.
På grunn av mageproblemene avsluttet han altså nedstigningen i advanced basecamp på 6500 meter, selv om planen var å gå helt ned til Rongbuk på 5100 meter. Da hadde han vært ute i 38 timer.
Det har vært en del spekulasjoner om 26 timer til topps er rekord. Det kan man vel si, all den tid ingen har startet på Rongbuk og satset mot toppen før. Rongbuk ligger 15 km unna advanced base camp, der de andre tidene er målt fra.
Bestetiden fra ABC står østerrikeren Christian Stangl for, med 16:42 i 2006. Før det hadde Hans Kammerlander rekorden, med 16:45, satt i 1996. Men dette var altså fra ABC. Jornet brukte mellom 19 og 20 timer herfra, altså over 3 timer lengre tid.
Nå er muligens Jornets opphold under Mount Everest enda ikke slutt. Det ryktes nemlig at han vurderer et nytt forsøk.
Mount Everest er det siste fjellet i Jornets prosjekt «Summits of my life», som handler om å bestige de mest monumentale fjellene i verden så raskt som mulig.
Flere nordmenn har besteget fjellet i år. 16. mai nådde Torkjel Hurtig toppen. Av andre nordmenn har også André Spica og Una Prestholt vært oppe.
Les også: Se tauet ryke under et fall
Det er ikke trygt å bestige dette fjellet, hverken med eller uten oksygen. En mann fra Australia, en amerikansk lege og en slovensk fjellklatrer omkom søndag. En indisk klatrer er savnet.
Tidligere i vår omkom verdenskjente Ueli Steck under en akklimatiseringstur på nabofjellet Nuptse (7861 moh). Planen hans var å klatre Everest/Lhotse-traversen.
Les også: Alt om verdens sprekeste mann, Kilian Jornet
Litt om forberedelsene og akklimatisering fra hans nettsider:
«Before Everest, Kilian Jornet had spent two weeks on another 8,000m mountain, Cho Oyu (8,200m). The aim was to be well prepared for Everest and also to try out a new type of acclimatisation, as he explained: "In four weeks we have reached two 8,000m summits so it seems our acclimatisation has worked. We had been training in hypoxia for a few weeks before and we went to acclimatise in the Alps before coming here. It seems that this type of express acclimatisation works and the body tires less and as a result we’re stronger when it comes to the challenge.”
Kilian Jornet arrived at Everest Base Camp (5,100m) on May 10. He chose the mountain’s north face, which is not the usual one. The day after he arrived Jornet climbed to the ABC (6,400m) to continue his acclimatisation and on the 11th climbed to 7,600m. When he returned once more to the ABC he said: "I felt good, I had a good feeling at altitude. I believe our acclimatisation is going well,”
Sunday May 14 was a day of rest before beginning on the 15th the last big training day. Leaving the ABC, Kilian ascended and descended from 6,400m to 8,400m in a little over 9 hours. The aim was, on the one hand, to acclimatise, but also to see what state the ground was in. As he climbed he quickly realised that it would not be possible to make the ascent via the Norton or Holbeirn corridors as he’d originally intended. There was too much ice and it was too dangerous. On May 17 Kilian Jornet returned to Base Camp to rest, having completed the period of acclimatisation. All he had to do was wait for a window of good weather before attempting to reach the summit.»
