I slutten av september 2020 ryktes det i fjellklatrerkretser at grunneiere gjennom event-selskapet Sigdal Aktiv AS forberedte installasjon av tonnevis av stålarmatur og svære trekonstruksjoner i kommunens legendariske Andersnatten (733 m).
Det skulle være en type tilkomstanlegg som ble tatt i bruk i Dolomittene under 1. verdenskrig til fremføring av militære mannskaper og materiell. I ettertid ble noen av disse anleggene restaurert av lokale museer og presentert for publikum under betegnelsen via ferrata – italiensk for «jernveg».
Med årene har turistnæringen i alpelandene utviklet jernveg-tradisjonen til entringsanlegg i fjellklatrernes verden. Slik har det lykkes å kommersialisere ufruktbar natur og markedsføre bratte tivoli-effekter som en «demokratisering» av tindenes friluftsliv til forlystelse for «folk flest».
Sigdølene møtte massiv motbør, da det ble bekreftet at arbeid med et anlegg for masseturisme på Sør-Østlandets mest monumentale bautasteinen var i gang. Fjellrensk og tilrettelegging til en bokført verdi av kr. 840.000 var allerede utført uten søknad om dispensasjon – og det i et område med LNF-status i kommuneplanen.
I løpet av et par måneder høsten 2020 tellet en nyopprettet Facebook-konto nærmere 2000 med begeistring for stupene, som avviste påstanden om at en jernveg byr på klatring. Likeens ble prosjektplanene om tunge installasjoner i fri natur bryskt avvist.
Men – med hvilken rett blander utenbygdsboende seg i lokale grunneieres bruk av nedarvede privilegier? Som tindevegleder med ferdsel i stupene som profesjon i nær 40 år og eier av farsgården på Toten i drøyt 20, anser jeg meg kvalifisert til ytre meg om dette.
Ferdsel i stupene er en form for friluftsliv i den alpine og norske tradisjonen, skjønte jeg etter et læreår som bergsteiger i alpelandet Tyskland. Fjellklatring åpner for et verdidannende møte med fri natur.
I dag bekreftes friluftslivets filosofi med opprinnelse i 1800-tallets dannelsesreiser av dagens evolusjonspsykologi og nevrovitenskap. Vi er genetisk forberedt for gledesdrivende belønningsstoffer i hjernen (dopamin, etc.) i møter med fri natur – våre forfedres livsrom. Derfor er friluftsliv i vår tradisjon bunnplanken i Det gode Liv.
Allemannsretten gjør det tilgjengelig for alle uten inngangspenger, så lenge (grunn)eiere ikke berøver den frie naturens kvaliteter og/eller installerer pengemaskiner; som skianlegg – eller via ferrata-anlegg.
Tindenes friluftsliv eller fjellklatring har det særtrekk, at det foregår under livsfare. Dersom ansvaret for egen sikkerhet i omgangen med livsfaren i stupene fjernes, degraderes fjellklatring til gymnastisk forsering av entringsanlegg.
Når vi utsetter oss for tyngdekraften, bare hjulpet av naturvennlige sikringsmiddel, utløser det et totalt nærvær i møtet med fri natur (jf. ny forskning om oppmerksomhet/engelsk: attention) – forutsett av filosofiprofessoren og fjellklatreren Arne Næss (1912-2007) allerede i 1930-årene.
Grunneierne i Sigdal – dilettanter i turistnæring – begår overtramp ved å temme naturkreftene i et stupbratt stykke Norge med nasjonal attraksjonsverdi.
Det er ikke ulovlig å opptre hensynsløst overfor landsmenn, heller ikke å overse betydningen av landskapet som Andersnatten dominer hadde som inspirasjon for kretsen av senromantikkens norske billedkunstnere med internasjonalt ry.
En av forgrunnsfigurene, Th. Kittelsen, skaperen av det navngjetne maleriet Andersnatten, som med tiden slo seg ned i Sigdal, uttrykte seg slik om naturen i sitt nye hjem: «Tag dine Sko af; thi det Sted, du staar paa, er helligt.»
Sigdal Aktiv AS skjønte endelig at loven satte grenser for hva grunneiere kan tillate seg. I to omganger høsten 2021 søkte de hovedutvalg for næring og drift om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og vant hjemmeseiere.
Vedtaket ble påklaget av Norges Klatreforbund (i 2020 med 193 klubber og 25 984 medlemmer), Andersnattens venner og en rekke andre nasjonale og lokale naturvern- og friluftslivsorganisasjoner.
Følgen ble at statsforvalteren 11/2/22 avslo søknaden om dispensasjon med understrekningen: «Vedtaket er endelig og kan ikke påklages videre».
En ilter ordfører, Tine Norman (Sp), erklærte freidig i BygdePosten etter avslaget at «Vi finner oss således ikke i at dispensasjonsvedtaket vårt nå er opphevet», tok saken til kommunestyret (der Sp har 11 av 21 representanter) som vedtok å sende «Begjæring om omgjøring av Statsforvalteren i Oslo og Vikens vedtak om opphevelse av gitt dispensasjon for opprettelse av Via Ferrata på Andersnatten i Sigdal kommune» til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).
Vil et Sp-styrt KMD ta hensyn til kultur- og naturverdier i sin analyse av samfunnsnytten av tivoli på legendariske Andersnatten, eller støtte hensynsløse grunneieres egeninteresser?
