Vi har mottatt følgende innlegg i boltedebatten, fra Tindevegleder Nils Nielsen:
«Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å bidra i denne diskusjonen, men jeg verdsetter den sporløse klatringen og fjellene i Romsdalen alt for høyt til at jeg kan la dette passere i stillhet. For i høst ble det blitt satt 34(!!) borrebolter på den flotte sydpilaren på Klauva i Isfjorden i Romsdalen. Her er mine synspunkter på bolting generelt og denne saken spesielt. Vårt ego forteller oss det vi selv ønsker å høre, har Mark Twight sagt.
Denne debatten har pågått en god stund i diverse fora, først og fremst på u-sosiale medier. Dette bør kanskje leses i lys av de diskusjonene. Og siden det ble påstått at denne debatten var overopphetet før den i det hele tatt hadde begynt, skal jeg prøve å være saklig og ikke si rett ut hva jeg mener, om overgrepet på det de de som boltet selv beskriver som «en skjult juvel». I stedet skal jeg si at jeg synes det er hodeløst, respektløst og historieløst og at jeg håper boltene blir fjernet.
Ja, Klauva er en skjult juvel, et av de få stedene du kan stikke på tur og nyte fantastisk naturlig klatring, langt borte fra vei og tilrettelegging. Og du har uflaks om du møter andre der. At lokale, oppegående klatrere, som har vært en aktiv del av miljøet lengre en jeg har levd, kan ødelegge denne lille perlen, er for meg helt ufattelig. Det er så hodeløst at jeg ikke har ord. Å sette 34(!!!) bolter, tett inneklemt mellom eksisterende ruter, på en av de fjellformasjonene som har høyest kvalitet i Romsdalen må være et av de største «inngrepene» i norsk fjellklatrehistorie. Og når det påstås at ruta ble gått i «ren tradstil» sier det en del om virkelighetsoppfatning til de det angår.
Man kan gjemme seg bak pompøse rutenavn, argumenter for økt sikkerhet og at man legger til rette for andre klatrere, men jeg kjøper det ikke.
For dette er ikke noe annet enn respektløst og egoistisk. Respektløst ovenfor alle som er glad i den sporløse klatringen, respektløst ovenfor alle som er glade i Klauva og respektløst ovenfor alle som ikke har fått klatret der enda.
Å etablere boltede ruter og rappellruter til fjells, er som mange andre har påpekt, ikke nødvendigvis noe argument for sikkerhet. Heller motsatt. Det fører bare til at uerfarne klatrere som kanskje ikke har nødvendig erfaring begir seg ut på tur over evne. Klatring handler ikke om tilrettelegging! Klatring handler om eventyr, om å gå inn i det ukjente og ut av komfortsonen. Klatring skal ikke nødvendigvis være synonymt med sikkerhet. Jeg sier ikke at klatring ikke skal være sikkert, vi streber jo nettopp etter det hele tiden, men vi oppnår det ikke gjennom å «tilrettelegge» for de uerfarne på denne måten. Vi oppnår det gjennom å klatre taulengde etter taulengde og opparbeide oss erfaring og godt håndverk over tid. Først da kan vi stikke fjells. Og siden flere generasjoner av klatrere har klart seg fint uten noe rapellrute på Klauva så jeg ser ikke behovet nå heller.
Jeg synes rutenavnet topper det hele. Hans Christian Doseth er kanskje den beste norske klatreren gjennom tidene og har vært et forbilde for meg og mange andre i alle år. Generasjoner av klatrere har sett opp til han og gjør det fortsatt. At et så grovt overtramp på alt som har med god stil og klatreetikk skal være hans minnerute, synes jeg bare er trist.
Det kommer aldri til å bli full enighet om bolting i fjellet i Norge, men jeg tør påstå at det i dag er en ganske så unison oppfatning om at vi ikke bolter opp lange ruter til fjells. Jeg er motstander av bolting i fjellet, men jeg ser allikevel forskjellen på en bolt eller to og det å endre hele karakteren på sydpillaren på Klauva slik denne ruta gjør. Og kall meg gjerne en hykler, men det er ikke så svart/hvitt at man ikke kan bruke en bolt her eller der selv om man er motstander av lange boltede ruter i fjellet. Akkurat som det har blitt trekt frem at klatrerne i gamledager stod for andre holdninger enn de gjør i dag, de lenket seg fast og demonstrerte mot vassdragsutbygging, men det var ikke sånn at de ikke brukte elektrisitet allikevel.
Hvis vi ser på hva slags ruter som allerede er etablert her til lands, burde det gi et tydelig bilde av hva som har vært fokus til nå og hva slags verdier norske klatrere har hatt. Kompressorruta på Klauva er så langt på siden av alt det etablerte, at jeg mener at den ikke har livets rett.
Jeg er kanskje konservativ og mange kan sikkert tenke at slike holdninger hindrer utvikling i klatresporten, men gjør det egentlig det? Jeg tør påstå at det er helt motsatt – bolting er IKKE noe som driver klatringen frem, bolting er en snarvei som hindrer utvikling! Og dette handler ikke bare om boltene på Klauva. Det handler om hvordan vi ønsker at klatringen i fjellet skal være i fremtiden, og hva slags syn vi ønsker at unge klatrere skal ha på stil og etikk. Å la etableringen av denne ruta passere i stillhet, ville kutte hånda av det de aller fleste norske fjellklatrere har stått for i generasjoner i forhold til bolting til fjells. Og ser man på hva NTK har sagt tidligere og hva de har sagt nå i etterkant, hva NKF og Romsdal tindegruppe sier, så blir det enda klarere.
Jeg håper Klauva og andre skjulte perler, kan få fortsette å være det, for oss, og for mange generasjoner av nye fjellklatrere!
Og den avstemningen som magasinet Klatring har kjørt i etterkant angående denne saken og bolting generelt, velger jeg å ikke forholde meg til. Skal et lite utvalg av dagens internettklatrere få legge lista for hva som er greit å gjøre i norske fjell i fremtiden? Denne saken handler mest av alt om de, i fare for å gjenta meg selv, 34!!!! borrebolter på Klauva, og jeg vil tro at de færreste av de som har svart på denne undersøkelsen har vært der og vet hva dette handler om. Jeg har for eksempel ikke gitt min mening der, selv om jeg er aldri så mye i mot.
Nei, jeg får si som min navnebror; det er for sent å være pessimist nå – IKKE SLIPP TAKET!»
Avstemningen som Nils Nielsen nevner kan du se og gi din stemme i her.
