Seks naturlige klassikere

Via Dolorosa

En veldig fin rute for sin grad. Kompakt, velsikret og morsom klatring, der selv de med grusom høydeskrekk kan finne roen. De slake svaene gjør at man hele tiden føler en slags bakkekontakt, samtidig som man har nydelig utsikt ut over dalen. Ruta er også ypperlig egnet til ferskingen som aldri har ledet flere taulengder. Standplasser i trær, enkel sikring og lett klatring gjør at du føler deg velkommen.

• Beliggenhet: Vardåsen mellom Oslo og Drammen.

• Grad: 4-

• Lengde: 3-4 taulengder.

• Tid: 2-3 timer.

• Sesong: April-november.

• Pass på: Rappell ned jungelstien, eller klatre helt opp og gå ned.

Via Lara

• Nissedal, med sitt mektige Hægefjell er et mekka for overkommelige, lange risslinjer, og Via Lara er ruta som mang en klatrer har besteget som sin første fjellrute. Den er «snill» med sin slake vinkel, der man kan stå på bena og bruke god tid til å fundere på sikringstekniske problemstillinger – slik man ofte gjør i starten. Og den er godt sikret, slik at risikoen for ikke å ha lagt tilstrek- kelig antall solide mellomforankringer er minimert.

  • Beliggenhet: Telemark, ved innsjøen Nisser.

  • Grad: 4+.

  • Lengde: 11 taulengder.

  • Tid: 5-10 timer.

  • Sesong: Mai-oktober.

  • Pass på: Kødannelser – å være veldig tidlig eller sent kan være smart.

Vestveggen på Vengetind

Den lengste turen vi anbefaler i denne oversikten. Vengetind er en mektig topp med en solid anmarsj – regn med drøye tre timer opp til innsteget, og en hel del jobbing med veivalg. «Knortesvaet» er rosinen i pølsa. Når du står der og titter på den mektige utsikten, med sele og tau, kan du tenke på at Arne Randers Heen for mer enn 50 år siden guidet vanlige folk opp ruta, kun med tau rundt livet og uten verken sikringer eller tau- brems. Følg ryggen mot toppen.

• Beliggenhet: Ved Åndalsnes, opp fra Vengedalen.

• Grad: 4.

• Lengde: 8 taulengder.

• Tid: 12-15 timer.

• Sesong: Juni - september.

• Pass på: Riktig veivalg på anmarsjen.

Mot sola

Like mye som Via Lara er nybegynnernes favoritt, er Mot sola fantastisk for de som vil bryne seg på litt vanskeligere klatring. Ruta følger en lang diederformasjon før dette stopper under et takoverheng, gradert 6-. Her må man ta i, før man via et kaminaktig riss traverserer over en svaplate. Deretter en ny, kort litt cruxaktig traverserende taulengde. Senere litt mer bratt klatring før man kan paradere det siste strekket mot toppen. God sikret, delvis luftig og med nydelig utsikt.

• Beliggenhet: Hægefjell ved innsjøen Nisser.

• Grad: 6-.

• Lengde: 400 meter, 7-8 taulengder.

• Tid: 5-10 timer.

• Sesong: Mai - november.

• Pass på: Å sette sikring før og etter traversen, slik at den som følger er sikret mht pendel. 

Sydpillaren på Stetind

Det å bestige Norges nasjonalfjell er en stor opplevelse. Å bestige det via en ultraklassiker gjør opplevelsen enda større. Arne Næss Sr. førstebesteg Sydpillaren i 1936 sammen med Else Hertzberg. Det er altså historisk grunn man beveger seg på. Næss uttalte at steinen og grepene på Stetind var som skapt for klatring. Sydpillaren er et must for enhver klatrer – en gang i karrieren. Men pass på veivalget – bruk føreren fra RockFax, den har et foto med ruta tegnet korrekt inn.

• Beliggenhet: Sørvest for Narvik.

• Grad: 6, 5+, om man går ut galleriet mot mysosten under toppveggen.

• Lengde: 12 taulengder (9 om man går ut galleriet)

• Tid: Ca 12-15 timer.

• Sesong: Sommer.

• Pass på: Å ikke klatre feil, noe som er kanskje er rutas største utfordring. 

Vestpillaren på Presten

Noe av det flotteste som finnes når det kommer til tradklatring i Norge. Det er vanskelig å tenke seg hva som kunne gjort denne ruta enda finere. Alle taulengdene er fine og med sin egen karakter. Bombefast fjell, godt sikret, perfekt lengde og nydelig nedmarsj gjør hele turen til en fest. Bare pass på å ha nok leggpump – her står man nemlig mye på bena. Det lønner seg også ha grei margin på grad 6.

• Beliggenhet: Ved Henningsvær, Lofoten.

• Grad: 6.

• Lengde: 12 taulengder.

• Tid: 9-14 timer.

• Sesong: Mai - oktober.

• Pass på: Utklatringen i finest siste taulengde – etter traversen.

De færreste kan gi seg i kast med det som måtte finnes av ruter i fjellet. Husk at selv de letteste rutene kan by på merkbar motstand.