Ruta er verken spesielt vanskelig eller spesielt lang, men har allikevel motstått de siste åras forsøk på fribestigning. Etter trollveggrasene som berørte deler av Rimmond og Svenskeruta har venstrekanten av veggen fått ny aktualitet. Man må allikevel svært nær rassonen for å entre ruta, og undertegnede ble avskrekket fra et forsøk da vi var oppunder veggen for å ta innsteget nærmere i øyesyn. To gigantras på størrelse med doble trailere dundret ned i intro og fikk oss til å ta bena på nakken. Ikke om vi skulle opp i den veggen. Men rasene i veggen har de siste åra konsentrert seg om området under Bruraskaret, og den store faren ligger i å krysse introsvaene. Innsteget til Norskeruta ligger ned og til venstre for intro, og har de siste årene vært tilnærmet uberørt av de løsthengende steinmassene.
– Å entre Norskeruta var en kalkulert risiko, sa Ole Johan Sæther da vi traff han vel nede fra veggen.
– Om du ser på snøen under innsteget ser du lite tegn til ras. Derfor tok vi sjansen på i klatre ruta.Linjen følger for det meste store formasjoner, foruten den vanskeligste lengden i 5. - 6. taulengde som er gradert 7.
– Resten av ruta klatret vi i for det meste i marsjstøvler. Klatringa besto mye i å krysse oppover renneformasjoner med et og annet opptak, sa Sæther videre.
– Det var greie forhold, selv om det ble i varmeste laget.
Juli måned 2008 i Romsdalen var den tørreste på over 50 år.
Taulaget brukte omlag 20 timer på hele turen, i det varmeste været som har vært i Romsdalen på lang tid. Sindre Sæther tok tidligere i sommer sjansen på å klatre Svenskeruta. Også det gikk helt fint. Men å bevege seg over intro må uansett på det aller sterkeste frarådes, om man ikke er lokalkjent som Sindre Sæther er. Basehopper Stian Olsen som bor nær veggen noterer seg de fleste ras som går.
– I 2007 begynte det å rase mye igjen, etter flere år med mindre aktivitet. Det begynte tidlig på våren med mindre ras. Rasene ble større og større inntil det kom et massivt ras der på sensommeren i fjor. Det samme har vi sett i år; en del aktivitet på våren og forsommeren som bare tiltar. Nå venter vi på det store raset.
Rasaktiviteten i Trollveggen har alltid vært et tema, men har økt dramatisk siden 1997-98, da store deler av overhengene mellom øvre del av Svenskeruta og Rimmon raste ned. Fylkesgeolog Einar Anda kan opplyse at hele Trollveggen er dannet på grunn av rasaktivitet. Hele veggen står på en skråplate, som man ser toppen av med introsvaene. Det er derfor sannsynlig at veggen vil fortsetter å forandres.
I nr 87 av magasinet Klatring har Einar Anda en sak om rasaktiviteten i Romsdalen.
