Det har allerede vært aktivitet i Trollveggen – varmt vær har ført til en unormalt tidlig sesongstart. Klatring i veggen er også til tross for frykten for flere ras. Men med perfekte forhold og inside information fra Trollveggnestorene Sindre og Ole Johan Sæther, som besteg Norskeruta et par dager før, var alt klart for Lars Mjaavatn og Eivind Nordeide. Her er deres tur, ført i pennen av førstnevnte.
«Vi har hatt en plan om å klatre Norskeruta de siste 10 årene. Småbarnskjør og travle tider har gjort det vanskelig å time med gode forhold i Trollveggen. Denne gangen klaffet det! Bonuspoeng som snart går ut gjorde det mulig å fly plutselig på god varsel til Molde fra Bergen. Vi klatret Midnattsekspressen på Goksøyra i fri i strålende vær for to uker siden og fikk opp veggformen litt. Så fikk vi beskjed fra Sindre om at nå var det kongeforhold på Norskeruta. Sindre og hans ultraspreke far gikk Norskerura med polsk avslutning bare dager før og forholdene var perfekte.
Han hadde ikke sett veggen så tørr før, iallefall ikke så tidlig på året. Dermed ble det ny tur på oss. Vi startet lørdag natt 9. juni i 4-tida. Vi brukte ca 30 timer på 30 taulengder. Ikke rask bestigning, men som småbarnsforeldre var vi klar på at her skulle det klatres sikkert og lunefullt. Sindre sa på forhånd at dette var en skikkelig fjelltur og vi måtte klatre og sikre på stein som vi egentlig ikke hadde lyst til å være i nærheten av. Bratt klatring, endel gress og løse blokker. Vi hadde planlagt overnatting, men det ble kontinuerlig klatring med noen gode mat- og kaffepauser. Vi gikk alt i fri og avsluttet som Sindre og co med en polsk en. En utrolig spektakulær avslutning. Hinsides eksponert, men bratt, fast og flott og ikke for vanskelig klatring. Et lite kutt i kneet sørget for ekstra spenning siste tredjedel. Men god tape og litt smertestillende gjorde susen. Tusen takk til Sindre Sæther for god info både i forkant og underveis!
Vi er begge erfarne klatrere, undertegnede med mange storveggsbestigninger i inn og utland. Klatring i Trollveggen er noe helt spesielt. En egen atmosfære og kontinuerlig følelsen av å være mikroskopisk i heftige stup. Å starte på 50 moh, og toppe ut på 1700 moh, var helt rått. Man har blandende følelser. På en måte har man lyst til å være der og ta inn inntrykkene, på en annen måte har man mest lyst til å komme seg opp og ut derifra. Tror bare de som har vært i dette massivet skjønner hvor rått det er. Norskeruta krever optimale tørre forhold og man må være forberedt på å kjempe litt med seg selv. Ikke vanskelig klatring, men komplisert mht bratthet, eksponering, løse blokker og følelsen av å være fullstendig på egenhånd. Det er en fordel at det ikke er andre på ruta. Et eventyr med en egen historie og et lite must i løpet av ett langt klatreliv.»
Men ikke alt gikk etter planen, så en liten formaning til slutt:
«På 23. taulengde fikk undertegnede et litt stygt kutt i høyre kne. Takket være lynrask taping og raskt inntak av smertestillende fullførte vi turen og unngikk epic. Dette er bra læring for klatrere. Uten tape og smertestillende hadde vi nok risikert en skikkelig epic i Trollveggen på et sted vi minst ønsket det. Ta alltid med tape og smerstestillende i både ledesekk og sekk nr 2 på lengre turer.
Også takk til luftambulansen som gjorde turen lettere fra toppen av Trollryggen. De er der når vi trenger dem.»
