Tunge tak for norske klatresentre

Vår sammenligning viser at det stort sett er i de store byene sentrene går i pluss, mens røde tall dominerer i mindre byer. Vi har snakket med en knippe senterledere for å høre hva de tror dette skyldes. 

Å gripe folket i utkanten

Arve Stavø er daglig leder for Grip Klatring AS, som driver to klatresenter i Trondheim og ett i Stjørdal. De to i Trondheim går så det suser, men i Stjørdal, drøye tre mil fra trønderhovedstaden er regnskapstallene blodrøde fra 2019 til 2022. Hva kan dette ha seg?

– Vi har lurt lenge på akkurat det. Det burde være kundegrunnlag i Stjørdal med tanke på innbyggertallet (rundt 25.000 journ.anm.). For hvert år som har gått har vi tenkt at nå må vi da begynne å tjene penger på dette.

– Har dere kommet noe nærmere en forklaring?

– Vi må vel bare innse at vi ikke har greid å gripe folket der. Det kan virke som folk i Stjørdal er mer opptatt av andre ting enn klatring. Hell-cragget ligger jo veldig nært, men det er ikke mange stjørdalinger der heller. Det kan være at å drive fra Trondheim slik vi har gjort, ikke er den beste måten å gjøre det på.

– Hva er alternativet?

– Å overlate til lokale krefter å drive senteret helt og holdent med lokal kunnskap. Vi ønsker jo at Grip Stjørdal skal bestå, men vi trenger ikke eie det. Ingenting er avgjort ennå, men vi er i alle fall åpne for å selge senteret til lokale. Jeg er sikker på at senteret i Stjørdal er liv laga, sier Stavø, som antyder at man ikke må se seg blind på regnskapstallene.

– 36 prosent av de som klatrer på Grip Stjørdal har faktisk kjøpt medlemskapet sitt i Trondheim, og da registreres jo disse inntektene i regnskapene til Leangen og Sluppen, sier Arve Stavø.

Årlige underskudd

Selskapet Høyt Under Taket har satt opp klatrehaller på rekke og rad siden de åpnet sin første i Tønsberg i april 2019.  Selskapets femte senter får åpning i Moss i august i år. 

– Det er et nytt konseptbygg i massivtre som vi har prosjektert sammen med arkitektfirmaet Snøhetta. Vi har jobbet litt for å tilpasse oss det grønne skiftet. Det gir både miljøgevinst, bedre driftsvilkår, en sunnere luft og lavere energikostnader, sier daglig leder i Høyt Under Taket, Rune Osvold.

De andre sentrene i selskapet er Kokstad-hallen (Bergen, åpnet i januar 2022), Skien (åpnet i september 2022) og Letohallen (åpnet på Eidsvoll, august 2023). 

Alle har hatt årlige underskudd siden oppstart.

– Tønsbergsenteret gikk rett inn i pandemien, men er likevel det senteret der vi har hatt størst vekst i kundestrømmen. Utfordringen er økende driftskostnader, særlig leie og strøm, som vi ikke har greid å veie opp for med høyere besøk. Dessuten måtte vi betale en del penger tilbake til staten for covidstøtte. Det bidro til de negative tallene i Tønsberg i fjor, sier Osvold.  

Skien-senteret til Høyt Under Taket ble åpnet i september 2022 og hadde en veldig god start.

– Det var positive tall det første halve driftsåret og det er fortsatt bra med besøk. I Tønsberg hadde vi 63 000 gjester og i Skien 40 000 i fjor, så det generer jo en del aktivitet. Utfordringen er økende husleie og renter, og dessuten er euroen rekorddyr og alt vi kjøper er i euro.  Samtidig har vi ikke justert inngangsprisene nevneverdig med tanke på kostnadsøkningene. Jeg er ikke direkte bekymra, men jeg er opptatt av at vi skal drive en fornuftig business og vi kan ikke drive for eiers regning. Eierne ønsker naturlig nok en avkastning og da må vi stå på og gjøre kloke vurderinger, sier senterlederen, som har drevet innen klatresenterbransjen siden 2004. 

Høyt under taket har valgt å bygge business rundt litt mindre steder, og målgruppen er mer opplevelsesklatreren og familiene enn de som drar på senteret for å bli sterk til konkurranser og uteklatring.

– Vi tilbyr klatring til alle nivåer. Når det er sagt så mener vi det ligger et stort potensial i opplevelsesklatreren og familien. Men det er også en kundegruppe som det krever langsiktig innsats å etablere.

Osvold tror det er flere grunner til at veletablerte sentre i storbyer gjør det godt økonomisk.

– Det tar lengre tid å bygge opp en klatrekultur på et mindre sted enn i en by med masse studenter og folk som klatrer fra før. I både Oslo, Bergen og Trondheim har klatrekulturen hatt god tid til å sette seg. I hovedstaden er det mye folk og det er enkelt å komme seg ut til de forskjellige sentrene. Bergen har en stor tradisjon med å rekruttere barn og unge, og de leverer godt. Trondheim er i norsk sammenheng også en stor by med få aktører. Men også i storbyene blir det spennende å følge utviklingen etter hvert som det kommer flere konkurrenter.

Han er optimistisk med tanke på fremtiden.

– Nå har vi fire senter og det ser ut til omsetningen for 2023 blir på 30 millioner på 2023. Senteret på Eidsvoll har et halvt år på baken, og også der etablerer vi full drift.  Da får vi i 2024 fire senter i full drift, pluss det nye senteret som åpner i Moss i august. Det er imidlertid klart at vi må ta innover oss at ting ikke går av seg selv. Det er blitt mye større konkurranse, ikke bare internt mellom klatresentere, men også med flere fritidsaktiviteter generelt. Samtidig blir lommebøkene til folk trangere med renteøkning og dyrtid. Folk som har klatret «alltid» og som vil trene for å bli sterkere kommer til å fortsette, men familiene og hobbyklatrerne vil kanskje gjøre flere vurderinger før de tar turen innom et klatresenter.

Les også

Sjekk våre tester av klatresko!

Test av klatresko til alle bruksområder: Buldresko, klatresko for dame, barn, erfaren klatrer og nybegynner. Det er en liten jungel å finne riktig klatresko til din fot, klatregrad og ikke minst lommeboka di. Her er guiden til de beste klatreskoene og seks nye tester av sko til fjellklatring.

På sikt har han likevel troen på å satse på familier og ikke bare tilby treningsmuligheter til de som satser hardt på konkurranse- eller uteklatring.

– Det er en lav terskel for å prøve å klatre hos oss, og kundene våre er alt fra de minste barna til de eldste seniorene. Jeg føler meg ganske trygg på at når folk får dårlig råd så ønsker de fortsatt å holde på med aktiviteter sammen.

Litt for ivrig med buldresenter

Klatreverket AS driver tre klatresenter i Oslo, to i Drammen og ett i Kristiansand. Daglig leder er Dag Cappelen Papazian. I 2022 viste regnskapet for selskapet et samlet årsresultat på nesten fem og en halv million kroner. Men per nå er de svært lønnsomme Oslo-sentrene som gjør at Drammen og Kristiansand holder hodet over vannet.

– Drammen har ikke vært noen byrde for oss, men så ble vi kanskje litt ivrige der med buldresenteret. Greia var at på det første drammensenteret så vi at det var fullt på buldringen, og dermed gikk vi for et buldresenter på motsatt side av byen i fjor høst. Besøkstallene steg ikke så mye som vi håpet, og dermed kom vi i en situasjon der vi begynte å konkurrere med oss selv. Kristiansand lider også under av at det er to senter der, og både vårt og konkurrenten går med til dels store underskudd. Det kan være fordi folk spinker og sparer mer, og at dette vises bedre i en by som Drammen enn i Oslo som preges av mange unge voksne som ikke er etablert. Det skal mer til at denne gruppen ikke kommer og klatrer, sier Cappelen.

– Men stadig flere klatresenter gir dere konkurranse i Oslo også?

– Ja, det gjør jo det, men enn så lenge går det bra. Vi har hatt litt nedgang på senteret på Bryn og på Løkka de siste månedene. Det kan skyldes konkurransen fra Gneis eller dårligere kjøpekraft blant folk. På Torshov har det ikke vært nedgang. I fjor sommer gikk det bra fordi det dårlige været alltid er godt nytt for klatresentrene. Men været i september var heller ikke noe særlig, og likevel fikk vi ikke de besøkstallene vi skulle ha ønsket. Så det kan være dyrtid og renteøkninger spiller inn, sier Cappelen.

Les også

Gira på nytt tau til inneklatringa?

Skal du bruke klatretauet til fjellklatring, isklatring, sportsklatring, tinderangling? Vi hjelper deg med å velge riktig tau for ditt bruk.

Fra åtte pluss til åtte minus

I regnskapet for Tyrili Klatresenter i Lillehammer har årsresultatet i flere år vist store millionoverskudd. I 2021 hadde de for eksempel over åtte millioner i pluss på bunnlinja. Året etter var tallet ganske likt, men med et minustegn foran. Hovedforklaringen bak dette er at Tyrilistiftelsen, som eier Tyrili Klatring, reduserte tilskuddet som ledd i en langsiktig strategi der klatresenteret på sikt skal kunne bære sine egne kostnader.

– Tyrili Klatring er i en særstilling fordi vi er bygget på sosialt entreprenørskap, og ikke et kommersielt foretak som konkurrerer på lik linje med andre.  Vi er samlokalisert med og samarbeider tett med Tyrilisenteret i Lillehammer, og pasienter i rusbehandling og medarbeidere derfra er med på å drifte senteret, sier konstituert leder i Tyrilistiftelsen, Camilla Fjeld.

Klatresenteret er avhengig av driftsmidler fra Tyrilistiftelsen, og tallene senteret leverer, avhenger i stor grad av hvor mye midler stiftelsen bidrar med. 

Fjeld opplyser at det ikke kun er de reduserte tilskuddene fra Tyrilistiftelsen som ga kraftig underskudd i 2022.

– En del av dette er etterslep fra pandemien da vi bare kunne ha 200 personer inne samtidig. Videre ga samarbeidet med Norges Toppidretssgymnas oss mange gode effekter for eksempel i form av at våre pasienter kunne bidra inn som hjelpetrenere, men rent økonomisk har det vært en kostnad for oss. Nå går imidlertid senteret stadig bedre. Ambisjonen er at senteret ikke skal koste Tyrilistiftelsen så mye, og at det skal kunne drifte seg selv, sier Fjeld.

Les også

Mange tester av klatreseler

Enten du skal klatre innendørs, utendørs, sommer eller vinter, må du ha en god klatresele. Vi har testet en rekke klatreseler til både herre og dame, og her får du vite hvordan du velger riktig klatresele.

Les også

De beste klatrebuksene

Riktig klatrebukse har mye å si for prestasjonen i veggen. I vår test av klatrebukser vektlegger vi elastikk, friksjon, bevegelighet og funksjoner. Vi kårer beste klatrebukse for dame og herre, ute- og innendørs.