I herreklassen var de fire beste europeiske klatrerne på plass; Adam Ondra, Alexander Megos, Jakob Schubert og Domen Skofic. På startlisten for damene kunne man se at Frankrike, Italia og Slovenia var godt representert, inkludert Janja Garnbret. Det var få ikke-europeiske klatrere med, og vi kan jo få lov til å stille spørsmålet om dette burde vært en offisiell verdenscup. Uavhengig av det, ble konkurransen klatret, vinnere ble kåret og arrangørene i Briançon stod for nok et arrangement med høy showfaktor og storslått publikum.
Adam Ondra var siste herre ut i finalen etter å ha vært i ledelse gjennom semifinale og kvalifisering. Han måtte utklasse Domen Skofic som klatret suverent opp den svært krimpete topplata i en stil han er kjent for å være god på. Det er sjeldent man ser Ondra så desperat som han var på de siste flyttene av denne ruten, og gleden eksploderte i det han klippet toppankeret. Selv uttalte han til nettsiden 8a.nu «It was a really beautiful experience when 5,000 spectators applauded me. I think I will remember this victory for a long time.»
Bronsen gikk til Jakob Schubert, som også kom seg opp på topplata tre flytt bak Skofic.
I dameklassen forventet de fleste av oss en maktdemonstrasjon av Janja Garnbret, for hvem skulle vel kunne klare å matche henne når ingen av de asiatiske klatrerne var med? Førsteårs senior Laura Rogora fra Italia skulle klare det umulige – å slå Garnbret. Rogora var den eneste av de 26 semifinalistene som kom forbi et markant crux i semifinalen dagen før, og vant med det runden og fikk æren av å klatre siste i finalen. Garnbret var tredje siste klatrer ut, og publikum fikk se den maktdemonstrasjonen vi forventet av den slovenske klatreren. Hun toppet og det så lett ut.
Det vi ikke forventet var at Laura Rogora skulle gjøre det samme, og med bedre count-back og dessuten bedre tid tok den unge italieneren sin første verdenscupseier. For Janja ble det nok et anker klippet uten å kunne stå på toppen av pallen, og de har hun hatt en del av den siste sesongen.
Beste fight gikk, i mine øyne, til bronsemedaljør Fanny Gibert som er en godt merittert buldrer. Hun var emosjonelt preget av å ha mistet sin lagvennine Luce Douady tidligere på sommeren og dedikerte kveldens klatring til henne.
Se komplette resultatlister her!
På grunn av reiserestriksjoner og andre følger av Covid-19 var det et redusert startfelt vi så i Briançon, og det gjorde finaleheatet mer spredd i nivå enn vi vanligvis ser. Begge klasser hadde store navn både i og utenfor finale, men vi så også mange nye navn og førstegangs finalister.
For at konkurransen skulle gjennomføres måtte det strenge smittevernsregler på plass, og for utøverne innebar det blant annet at det ikke var en felles oppvarmingsvegg og at de måtte bruke munnbind til enhver tid, bortsett fra på konkurranserutene. De måtte i tillegg stille meg eget tau og eget utstyr for oppvarming.
I ettertid har utøvere offisielt gått ut og gitt ros til IFSC og de lokale arrangørene for et trygt arrangement, mens andre stiller spørsmål. En av dem er Alexander Megos, som på sin Instagramprofil lurer på om de smittevernsreglene som var på plass for å arrangere et trygt arrangement for utøvere, publikum og arrangør egentlig var gjennomtenkt. Han antyder at dette er noe han ikke ønsker å være en del av om det er slik konkurranseklatringen fortsetter.
Selv bestemte jeg meg for å ikke gjøre konkurranseforberedelsene for én konkurranse som høyst sannsynlig blir avlyst, men være åpen for å delta som en nivåsjekk om situasjonen er forsvarlig. For meg som nordmann er Frankrike nå definert som et rødt land og det innebærer karantene ved hjemreise. Med tanke på hvor mange treningsdager jeg mister med å være i karantene, var det ikke aktuelt å delta på verdenscupen i Briançon. Dette er nok en problemstilling som gjelder mange utøvere, noen vil nok heller ikke utsette seg for risikoen for å bli syk og for noen er det umulig med reiserestriksjonene som er på plass.
IFSC har i sin pressemelding uttalt at de ønsker å vise verden håp, og skrev i en pressemelding før konkurransen følgende:
"THE WORLD NEEDS SPORTS...THE IFSC IS PROUD TO GIVE THE STAGE HERE, IN BRIANÇON, FRANCE, TO OUR ATHLETES ABLE TO PARTICIPATE IN THE EVENT OF THE SEASON. THE BATTLE AGAINST THE PANDEMIC IS NOT OVER, BUT WE WANT TO GIVE HOPE TO THOSE WHO ARE FIGHTING AND TO THOSE WHO CANNOT TRAVEL. MAY THE PICTURES OF OUR ATHLETES CLIMBING, INSPIRE OUR WORLD IN PAIN.”
Per i dag er det kun en konkurranse igjen på kalenderen og det er kontinentalmesterskapene i Afrika, Asia, Europa og Oceania. For Europa skal mesterskapet arrangeres i Moskva, Russland samme helg som NM i Sogndal i november.
For juniorene er det meste blitt avlyst, men per i dag står det oppført tre konkurranser på kalenderen; europacup led i Tyskland i september, europacup buldring i Portugal i november og EM i alle disipliner i Russland i oktober.
Det er umulig å si nå om vi vil se norsk deltagelse i de konkurransene som står på kalenderen, men verdenscupen som ble klatret i helgen var nok den eneste for året 2020.
