Crag-rapport fra Crack Fest 2020

Les også: Klatreparadiset Lofoten

Ideen bak arrangementet var å skape mer oppmerksomhet rundt klatrestilen «jamming», som vil si å vri ledd og lemmer i en sprekk til det kiler seg fast. Åpenbart for at arrangørene i fremtiden kan selge flere av sine spesiallagde rissvolumer, men ikke mindre gøy av den grunn. Det å klatre riss er ikke noe nytt i seg selv, hele klatresporten springer ut fra å finne svakheter i fjellet i form av sprekker og formasjoner. Men som plastikk-aktivitet har fenomenet vært mindre utbredt, frem til nå. Til og med på den internasjonale konkurransearenaen ser man en tydelig tendens av trenden «crack is back», og hvilken gavepakke for ruteskruere som sliter med å skille sterk fra sterkest, at en simpel håndjam viser seg å kunne sette selv de beste ut av spill. 

Det var dermed naturlig å undre seg over i forkant, hvem som kom til å hevde seg her. Hvilken egenskap stiller sterkest? Det er åpenbart en fordel å kunne jamme, men hvor overførbart er det om man har lagt en sjelden jam ute på klatretur? Og hvor betydningsfullt er dette fortrinnet i konkurranse mot ungdommen som trener til olympiske mesterskap? Favorittstempelet stod mellom det unge stjerneskuddet Will Bosi, 8C buldrer/9b sportsklatrer som prøver å kvalifisere til OL, mot den eldre garden tradklatrere, James Mchaffie og Ben Bransby, begge med lang merittliste hva gjelder obskur klatring på naturlige sikringer. På kvinnesiden var Emma Twyford, som nylig ble første britiske kvinne til å klatre 9a, en selvsagt kandidat. Også var det undertegnede da, selvutnevnt favoritt. 

På kvinnesiden var Emma Twyford, som nylig ble første britiske kvinne til å klatre 9a, en selvsagt kandidat. Også var det undertegnede da, selvutnevnt favoritt.

Det som ble tydelig etterhvert som konkurransen utspilte seg, er at her kan alt skje. Det var til sammen 25 problemer satt sammen av ruteskruerne på huset i samarbeid med arrangørene, med volumer av ulik produsent og tekstur. Kvalitet på høyde med det beste signert Joakim Louis Sæther på Oslo Klatresenter, bare på rad og rekke så langt gymmen rekker. Noen av de mest erfarne klatrerne i Storbrittania klatret skulder til skulder med den jevne riss-frik, uten at kontrasten var utpreget, og av alle de oppmøtte, mestret alle noe. Nybegynnere kunne hive seg med på et intensivkurs, «Crack School», som ble avholdt kontinuerlig gjennom hele arrangementet.

Hva som var vanskeligst, opplevdes nok veldig ulikt for konkurrentene. Det var to prominente "typer" klatrere blant medianen av listefyllet i resultatene. Du hadde den typiske YouTube-klatreren, som kan namedroppe de mest obskure rissene i Amerika, som hadde klatret laps på de hjemmelagde jamme-bjelkene sine i forkant av konkurransen,men som ble satt ut av det meste grunnleggende gym-flytt som krevde litt drag. Så hadde du motsetningen, den sterke gruppen gym-rotter som dro seg gjennom det ene og det andre, men dro hjem med flådd håndbak på slutten av dagen.

Les også: Den gamle skolen: riss

Les også: Ocún jammehansker

Den ultimate eliksir for å hevde seg i Crack Fest viste seg å være allsidighet. Kan du legge tommelen utenpå knyttneven når risset blir for stort for knyttnevejam, og samtidig løpe sidelengs og hoppe inn i et riss, så har du knekt koden. I tillegg til problemene i konkurransen, kunne man sanke ekstrapoeng på fire tilleggsutfordringer, som blant annet innebar kaminklatring i Everest-bekledning. Disse fikk mest oppmerksomhet i sosiale medier, men hadde lite å si for resultatene i konkurransen. 

Will Bosi, den unge lovende, hadde sniktrent jammeteknikken i forkant av konkurransen, men måtte alikevel se seg slått av det aldrende beistet av en tradklatrer, Ben Bransby. På kvinnesiden gjorde forfatteren rent bord, og kom inn på en rolig fjerdeplass uavhengig av kjønn. De syv beste på resultatlisten gikk alle problemene, og ble skilt på antall forsøk. Trofeet var av den tvilsomme arten, en vibrerende knyttneve med komfortabel gummitekstur, og medfølgende vaskeinstruksjoner.

Vel blåst av arrangørene, en duo som fikk klengenavnet Wide Boyz i klatremedia etter førstebestigningen av Century Crack for hundre år siden, og humoristisk har spilt videre på det i ettertid. Materiale fra festivalen dunkes i disse dager ut i sosiale medier, så dersom du vil vite mer finner du det i din lokale YouTube avspiller ved hjelp av et enkelt emnesøk. 

Dersom du begynner å bygge jammebjelker nå, er du ferdig trent til pandemien er i sjakk og det atter en gang forhåpentligvis anses som trygt å kile kroppsdeler fast i sprekker igjen.