En norsk tropp på ni utøvere dro til Moskva for å delta på den største juniorkonkurransen som arrangeres i året. For 2018 var det Russland som stod for arrangementet og Norgesvenn Adam Pustelnik var en av rutesetterne. Arrangementet ryktes om å være et av de beste mesterskapene arrangert for juniorene.
Vi hadde utøvere i alle klasser bortsett fra den yngste gutteklassen. Kriteriet Norges Klatreforbund satt for å få lov til å være med var topp 50% fra tidligere europacuper, og de yngste jentene stod for våre beste prestasjoner.
Sunniva Øvre-Eide og Emma Wollebæk, begge i den yngste jenteklassen, klatret semifinale i led på mesterskapets siste dag. Sunniva klatret seg fra 24. plass til en fantastisk 13. plass på den fysiske ruten som skilte alle de unge jentene. Emma falt et par flytt før Sunniva og fikk en fin 21. plass, og Emma klatret også semifinale i buldrekonkurransen som eneste nordmann. Der endte hun konkurransen med 18. plass med sine to soner. Også Edel Lemvik konkurrerer i den yngste jenteklassen og selv om hun ikke var helt på nivå med de andre norske jentene på denne konkurransen er hun garantert flere erfaringer rikere. Edel presterte jevnt i de to disiplinene led og buldring med henholdsvis 39. plass og 43. plass. Også Sunniva deltok i buldring, men matchet ikke nivået sitt på led og endte buldrekonkurransen med en 31. plass.
De yngste jentene i troppen med Sunniva Øvre-Eide, Emma Wollebæl og Edel Lemvik. Foto: Hans Petter Wollebæk
Sunniva forteller at det var utrolig morsomt å delta i Moskva, og det at mesterskapet var såpass langt var en stor bonus for den gira Grenlandsjenta.
- Jeg likte godt at det var et langt mesterskap fordi da kunne jeg være mer med de andre fra laget, sier Sunniva, mens Emma forteller at det lange mesterskapet tok mye krefter.
- Jeg hadde egentlig bare regnet med tre klatredager, men jeg kom jo til to semifinaler og det slet på kroppen, men jeg føler også at jeg fikk maks ut av konkurransen og gleder meg veldig til neste, forteller Emma.
Et så langt mesterskap gir mange inntrykk, og det største inntrykket Sunniva sitter igjen med er at nivået er høyt og at hun selv ikke er så langt unna.
- Det største inntrykket var at vi ikke var så mye dårligere enn de andre. Vi har selvfølgelig en vei å gå, men jeg trodde den skulle være enda lenger, og det er veldig gøy å kjenne at vi også kan klatre finaler i fremtiden, forteller Sunniva.
Emma forteller at hun er kjempefornøyd med å komme til semifinale i både led og buldring, men at hun i semifinalene kunne klatret bedre.
- Nå vet jeg at det er fult mulig å komme til finale i europacup, så nå skal jeg kjøre på med trening og bli litt mer rutinert, avslutter Emma.
I den mellomste klassen hadde vi tre utøvere med Mia Wollebæk, Ingrid Kindlihagen og Albert Suthurst. Alle kandidater for semifinale i sine disipliner, og håpfulle i den andre. Mia var et av våre største håp for tau, men en overkjørt fot ble en stor hindring. Hun fikk foten kjørt over av en bil som ga henne store smerter. En veldig uheldig start på mesterskapet. På grunn av smertene slet hun med å belaste foten, noe som selvfølgelig preget klatringen hennes. Lav score på begge rute plasserte henne langt ned på resultatlisten og hun endte som nummer 53. Ingrid Kindlihagen var hakket bedre på begge rutene og kom på 48. plass, og i buldringen fikk hun med seg tre soner som ga hun en 45. plass. Mia fikk hverken soner eller topp og kom med det delt sist i buldrekonkurransen. Albert som trener mest buldring og som klatret sin første europacupfinale for kun et par uker siden fikk en topp og to soner som holdt til en 35. plass. I følge coach Nicki Horak var han utrolig nære semifinale, selv om det er vanskelig å se på resultatlisten.
- Albert hadde virkelig stang ut, han var kun et flytt fra semifinale, forteller Nicki.
På led ble han nummer 62.
Våre eldste utøvere Hauk Lem, Ingrid Amundrud og Lisa-Marie Kvandahl var også håpfulle semifinalister. Ingrid var eneste nordmann i semifinale i fjor, Hauk har hatt gode runder i europacupen og Lisa-Marie har klatret to europacupfinaler tidligere i sommer. Dessverre var det ingen som fikk det til i hverken buldring eller led og alle havnet et godt stykke ned på resultatlistene. Hauk ble nummer 61 på led etter to ruter med lav score og fikk samme resultat i buldring med sine to soner. Både Ingrid og Lisa-Marie fikk to soner i buldrekonkurransene og forsøkene gjorde at Lisa-MArie ble nummer 35 og Ingrid nummer 40. I led ble Lisa-Marie nummer 34 og Ingrid nummer 40.
Lisa-Marie Kvandahl opp ned på en av kvalifiseringsbulderne. Foto: Eddie Fowke / The Circuit Climbing
Hele den norske troppen deltok også i speed, men få av dem har hatt anledninge til å teste ruten før og ingen trener målrettet for å prestere i denne disiplinen.
Det har nok vært et litt skuffende mesterskap for oss om vi kun ser på resultater. Vi har flere utøvere som kunne vært i semifinale i både led og buldring, men at de yngste presterer på et såpass høyt nivå i en så ung alder er helt fantastisk. Nivået på juniorene som konkurrerer nå er utrolig høyt, og Norge som nasjon har dårlig forutsetninger for å prestere på et høyt nivå internasjonalt i den yngste klassen, i og med at kulturen vår for barneidrett er som den er. De fleste nasjonene som har utøvere med toppnivå i den yngste klassen har en helt annen trenings- og konkurransekultur enn vi har i Norge, og vi begynner for sent til å klare å hevde oss i den klassen. Jeg syns det er utrolig kult at vi nå har en liten gjeng så unge, lovende og gira jenter.
Den internasjoanle juniorsesongen begynner å nærme seg slutten og det er kun en europeisk konkurranse som gjenstår, og det er EM i buldring. I tillegg til den er det både Norgescuper, NM og Nordisk mesterskap i løpet av høsten.
Fullstendige resultatlister finner på IFSC sine hjemmesider.
