Endelig uttelling

Med fire soner på svært fysiske buldre ble Thilo nummer 39. Siste resultat inn i semifinale i denne gruppen var en topp og fire soner. Bak han på resultatlisten finner vi verdenscupvinnere som Yannick Flohe og Alex Khazanov, og regjerende Europamester Nikolai Uznik.

Les om para-konkurransen her!

Som publikum var det veldig stas å få sett Thilo endelig få litt uttelling for hans styrker. Det var virkelig et hardt sett med kvalifiseringsbuldre hvor de beste kun gikk tre buldre, og enhver topp ville gitt enormt med uttelling. Thilo hadde mulighet til å gå flere, og på en god dag eller med litt mer stang inn ville han kanskje gjort det.

Det viktigste i en runde som dette er å se hvilket potensial som finnes, og jeg selv er veldig glad for at jeg fikk være der å se det igjen. I 2018 så jeg Thilo konkurrere i Meiringen, i en runde hvor han virkelig fikk vist seg fra sin beste side, og ble nummer to i kvalifiseringen. Men med en buldrestil i rask utvikling og et nivå som skyter i været hvert eneste år, er det ikke ofte alt klaffer.

Denne runden var det nære og med kun én internasjonal konkurranse igjen med VM i august, håper jeg vi ser Thilo på sitt sterkeste og smidigste, gitt at han blir tatt ut til den norske troppen. Dette uttaket offentliggjøres i starten av juli.

Også Regine møtte harde buldre. Selv det å få soner var en kamp og hun endte runden med en sone og 79. plass. Regine har konkurrert mye, på alle arenaer siden sesongen startet i mars. Hun klatret finale på nordisk mesterskap, semifinale i europacup, og har deltatt på fem verdenscuper over tre kontinenter og tre europacuper.

Med så mange konkurranser er det rimelig å anta at helgens prestasjon ikke var Regine på sitt beste. Hun har 49. plass fra verdenscupen i Seoul som bestenotering.

Sunniva Haave trakk seg fra verdenscupen i siste liten, trolig grunnet den store reisebelastningen hun står i med egen karriere og jobb som lagleder for juniorlandslaget.

Ingrid Kindlihagen som vi har sett på majoriteten av verdenscupene i år, valgte å stå over for å samle krefter til konkurransene som kommer senere. Hun har nemlig European Games på kalenderen som den eneste norske klatreren. 

Verdenseliten møtte harde buldre 

Alle runder i denne verdenscupen har bydd på harde og fysiske buldre. I damefinalen fikk Janja Garnbret vise alle hva hun er laget av på et sett buldre som felte de fleste, og det gjorde hun ved å flashe alle fire buldre. Etter å ha stått over sesongen i fjor og gått glipp av mesteparten av sesongen så langt i år på grunn av skade, var vi alle spent på hvordan hennes retur ville se ut. I Praha var hun god, men ikke så god som vi vet hun er.

I Innsbruck viste hun oss. Hun våknet til liv og avsluttet runden i gledestårer. Det er kun tre klatrere som har slått Garnbret siden 2018 – Miho Nonaka, Natalia Grossman og Oriane Bertone. Sistnevnte manglet i Innsbruck. De to andre tok sølv og bronse med to topp hver. Grossman med sølv og Nonaka med bronse.

Herrenes finale ble klatret fredag kveld med et relativt ferskt finaleheat. Vi så to førstegangsfinalister fra Belgia og Frankrike med Nicolas Collin og Sam Avezou, og en belgier vi ikke har sett i finale siden 2021 med Simon Lorenzi.

Til tross for godt oppmøte fra Europa, ble det dobbelt japansk med Sorato Anraku og Meichi Narasaki. 16 år gamle Anraku deltar for første gang i verdenscupen i år, og tok i Innsbruck sin første gullmedalje. Tidligere i sesongen vant han sølv i Salt Lake City. Både Anraku og Narasaki toppet tre buldre. Bronse gikk til Frankrike og Sam Avezou med sine to topp. 

Verdenscupuka i Innsbruck fortsetter 

Neste og siste disiplin ut i Innsbruck er led med kvalifisering og semifinale lørdag og finaler søndag. Der er det kun én norsk deltager med, og det er meg. Resten av den norske troppen tok første fly hjem for å rekke NM i buldring.

Selv reiser jeg søndag til Trondheim for å rekke NM i led. NM-finalen i buldring sendes live på NRK 16.05 og ledfinalene sendes i opptak på NRK mandag 21.15.