Fra Norge reiste det en gjeng med syv gutter og tre jenter. Fire stilte i den eldste gutteklassen, tre i den mellomste klassen og tre i den yngste. Thilo med en 4. plass fra fjorårets mesterskap, og som har vært veldig sterk utendørs i år, var nok den som lå an til å kunne gjøre det best og kjempe om finaleplass. Dessverre ble det ingen finale for hverken han eller noen av de andre norske.
Lørdagen var fullspekket med kvalifisering fra morgen til kveld, hvor de ulike klassene hadde 2,5 time til å klatre på de åtte bulderne. Det er om å gjøre å gå flest buldre på færrest forsøk, og samme med bonustak. I motsetning til verdenscupen er dette en «jamsession» hvor alle deltakere i samme klasse klatrer samtidig og bruker køsystem for å bestemme hvem som skal på.
I Arco er veggen ganske liten og flere av bulderne krysset hverandre, noe som gjorde ventingen ekstra lang. Fordi nå måtte man ikke bare vente på de i kø på samme bulder, men også på de to andre bulderne som var på samme sted. Det er lite gunstig med en jamsession når tiden hovedsaklig blir brukt til venting fremfor klatring. Blant de norske var det flere som ikke fikk prøvd alle bulderne, og sånn var det nok også for de andre nasjonene. Men med regler som sier at man har fem forsøk per bulder, skulle man tro at man også ville hatt tid til dette.
Neste år skal det arrangeres Junior VM med både led, buldring og speed i Arco, og forhåpentligvis vil de finne en bedre løsning på buldrekvalifiseringen til da. Dette er første gang det vil bli arrangert verdensmesterskap i buldring for juniorer.
Endre Sandø Evensen, som har vært med i det nasjonale konkurransemiljøet lenge, og som også har konkurrert internasjonalt hadde sin aller siste juniorkonkurranse i helgen. Han sier konkurransen var en bra avslutning på juniorkarrieren hans til tross for et noe labert arrangement og mye venting. Jeg brukte anledningen til å stille han et par spørsmål;
Hvordan syns du det er å konkurrere internasjonalt sammenliknet med nasjonale konkurranser?
- Det er en helt annen verden. Nivået er nok svært overraskende for mange juniorer som deltar internasjonalt for første gang. Samtidig føles NC mer avslappet, og som et arrangement med mer fokus på å ha det gøy og å være sosial (i tillegg til å konkurrere) enn det EM, EYC osv gjør. Det er uansett svært gøy å delta internasjonalt, om enn bare for å få litt perspektiv og inspirasjon.
Hva tenker du om konkurranser fremover som senior? Det skal jo være verdenscup på tau i Stavanger om et år, hva syns du om det og kunne du tenke deg å delta?
- Det høres helt topp ut. Men det avhenger selvfølgelig av at de klarer å gjennomføre et bra arrangement. Jeg ønsker å delta om jeg får muligheten, og jeg er også åpen for å delta på World Cups internasjonalt, men da føler jeg at jeg må komme på et høyere nivå enn jeg er nå.
De norske resultatene ble:
Youth B (født 99/00)
26. plass Lisa-Marie Kvandahl med en topp
32. plass Leo Ketil Bøe med tre topp
36. plass Jens-Kristian Aasmundsen med en topp
Youth A (født 97/98)
27. plass Martine Limstrand med en topp
35. plass Sunniva Eik Haave med en topp
31. plass Kristoffer Klev med en topp
Junior (født 95 og 96)
13. plass Thilo Schröter med to topp
18. plass Rolf-Martin Bjørngaard med en topp
29. plass Jakob Heber Norum med to bonus
31. plass Endre Sandø Evensen med to bonus
Neste konkurranse er VM på tau om kun et par dager. Det er to år siden forrige mesterskap hvor Magnus havnet på den sure 9. plassen, en plassering utenfor finale, og jeg selv fikk den like sure 27. plassen, en plassering fra semi-finale. Vi er begge gira og revansjelystene fra forrige mesterskap og en sesongstart som ikke har vært i nærheten av hva vi vet vi kan. Magnus vil klatre sin kvalifisering på onsdag og jeg på fredag. Det vil være live-streaming fra semi-finaler lørdag og finaler søndag. Kryss fingre og tær, og ønsk oss lykke til!
