– Dette har vært veldig bra!
IFSC-sjefen Helmut Knabel var resolutt i sitt svar på spørsmål fra norsk-klatring.no, da finalene var over.
– Det er bare å søke om å få ny verdenscup i 2017.
Så enkelt kan det sies om arrangementet som har vært planlagt i over et år. Det har vært knyttet stor spenning til avviklingen, som ville definere mulighetene for å få nye verdenscuper til Norge. Kari Vanebo smiler, men vil gjøre opp status etter dette arrangementet før man tenker på 2017.
– Vi er superfornøyde. Regningen er ikke gjort opp enda, men nesten alle arrangementene vi hadde ble utsolgt.
Også konkurransedeltagerne hadde bare positivt å si. Jeg snakket med de fleste finalistene og alle var veldig fornøyde. Norgesvenn Adam Ondra strålte, på tross av at han mener han er i dårlig form.
– Man merker virkelig at de frivillige gjorde det de kunne for at dette skulle bli bra, sa han til norsk-klatring.no, og legger til at Norge uansett er en fin destinasjon for slike konkurranser.
– Alle norske byer hadde vel vært fantastiske steder for verdenscup.
– Er du fornøyd med innsatsen i konkurransen?
– Jeg er i dårlig form, på grunn av at jeg ikke har fått trent skikkelig. Har konkurrert i et halvt år nå, og da må man hvile for mye, for å kunne yte godt i konkurransene. Det går igjen ut over formen, sa han før han pakket sekken og løp ut i bilen på vei til Flatanger i Trøndelag.
Les også: Angsten som eter klatregleden
Vinner av kvinneklassen, Mina Markovic, er like fornøyd, men spesielt med å vinne. Hun har vært skadet i lengre tid, og heller ikke fått trent skikkelig. Det stoppet helt opp for henne lavt nede i ruta, og mange lurte nok på hvordan dette skulle gå.
– Jeg har dårlig selvtillit og dårlig flyt etter lite trening, spesielt på slike tekniske, kompliserte ruter, slår hun fast, og viser meg at hun må klatre med to ulike sko, for å ta hensyn til den hovne foten som hun vrikket i en konkurranse i våres.
– Ble du sliten av å stå der nede på sloperne?
– Nei, ikke i det hele tatt.
– Hva synes du om arrangementet?
– Veldig bra. Alle som jobbet her er inspirerte og motiverte, og isolasjonen var veldig bra. Vi har blitt veldig godt mottatt, jeg har ingenting å klage på.
Vinner av herreklassen, Gautier Supper, har gjort det veldig bra i konkurranser i år. Han mener nytt treningsmiljø er grunnen til det.
– Jeg har flyttet til Grenoble, med ny vegg og nye klatrepartnere. Det har nok hjulpet.
Dette er Suppers andre seier i år.
Resultater kvinner: 2. plass Jessica Pilz (Østerrike), 1. plass Mina Markovic (Slovenia) og 3. plass Anak Verhoeven (Belgia). Foto: Dag Hagen
Resultater herrer: 2. plass Adam Ondra (Tjekkia), 1. plass Gautier Supper (Frankrike) og 3. plass Romain Desgranges (Frankrike). Foto: Dag Hagen
Beste norske mann ble som vanlig Magnus Midtbø med 9. plass. Selv om han ikke kom til finalen, er jo det et imponerende resultat. Meget sterke klatrere som Sean McColl og Ramón Julian Puigblanque kom bak Magnus, på hhv 13. og 10. plass.
Beste kvinne ble Tina Johnsen Hafsaas på 22. plass. Med hensyn på at hun har hatt kyssesyke i over et år, og enda ikke er helt frisk, må jo det og sies å være skikkelig bra innsats.
Nevnes skal også Martin Mobråten som knapt har hatt klatresele på seg i år, og som klatret inn til 21. plass. Stian Christophersen ble 3. beste nordmann på 31. plass.
Se alle resultater på IFSCs nettsider.
På NRK: Vinner av herreklassen, Gautier Supper intervjues sammen med Magnus Midtbø. Foto: Dag Hagen
Og arrangørklubben BRV? Leder Tove Kallevåg-Albrektsen oppsummerer det hele i etterkant:
– Føler meg utrolig heldig som har fått være med å dra i land et så stort arrangement i Norge, takknemlig for NKF som har hatt troen på oss som klubb at dette kunne vi få til, takknemlig for alle de flotte frivillige stavangerklatrerne som stiller opp til alle døgnets timer og er så klare for å være med å brette opp armene og bli en del av det, takknemlig for alle de flotte nye menneskene jeg har møtt på min vei gjennom denne prosesse – nye bånd og og nye relasjoner er knytta. Det har vært spennende og utrolig lærerikt, med oppturer å nedturer gjennom denne prosessen. Tror vi alle har lært mye. Jeg er er enomt stolt over det vi i fellesskap har fått til. Norge er omsider satt på kartet også konkurransemessig i det store utand. Så var det utrolig stilig med alle de 200 skolebarna som fredag under kvaliken suste rundt, heia, hadde flagg, samla autografer og virkelig lot klatrerne føle seg som stjerner.
Men ingen god konkurranse uten en skikkelig fest, og når man ser Knabel til langt ut i de små timer, på tribunene under konserten til lokale bandet Innavl, er all tvil borte. Dette har rett og slett vært supervellykket.
Vi kommer tilbake med mer info og en større sak i neste utgave av klatring.
Konsert: Topp stemning på Sørmarka arena da det lokale blue grass-bandet Innavl entret scenen. Foto: Dag Hagen
