En stor gladnyhet er at vi fikk en nordmann videre til semifinale, selv om vi kanskje burde hatt to eller tre. Men en er uansett bedre enn ingen, og det var Lisa-Marie Kvandahl som fikk en mulighet til. I kvalifiseringen gjorde Lisa det bra med i følge hun selv en OK første kvalik og veldig bra andre kvalik hvor hun fikk ut alt hun hadde inne, og det er den beste følelsen man kan ha som konkurranseklatrer. Det ga henne en plass blant de 26 beste og en plass i semifinalen. I semien klatret hun riktignok ikke på sitt beste og følte hun hadde mer å gå på, men er likevel fornøyd med å gå videre til semi i sitt første junior VM. Hun endte på en 25. plass og som beste nordmann.
Jakob Heber Norum, som har mye erfaring med junior VM og flere gode plasseringer, havnet rett utenfor semifinale denne gang. Han har vært med på alle verdensmesterskapene siden han kunne delta som youth B, bortsett fra i fjor da konkurransen var i Ny-Caledonia. Han har klatret tre semifinaler og en finale tidligere, og selv om han ikke har deltatt på like mange europacuper de siste to årene, var han fortsatt en av de største norske håpene i årets VM. En 31. plass fra første kvaliken og en 28. plass fra andre kvaliken ga han en 28. plass sammenlagt, to plasser fra semifinale. I følge landslagstrener Jan Erik Paulsen klatret Jakob svært bra på 2. kvaliken og fikk ut det han var god for.
Et annet norskt håp var Leo Ketil Bøe som klatret sin første europacupfinale for kun et par uker siden. Han endte med en 44. plass totalt og et godt stykke fra semifinale med to ruter hvor han havnet rundt 40. plass. Etter hva han presterte på europacupen i Mitterdorf var ikke semifinale i VM usannsynlig, og landslagstreneren Jan Erik Paulsen håper Leo blir mer stabil med mer konkurranseerfaring. Da jeg selv begynte å konkurrere hadde jeg mange opp- og nedturer. Gjorde jeg en bra konkurranse, gikk neste dårlig, og da gikk den neste bra igjen. Etter hvert skjønte jeg litt om hvordan hodet mitt fungerte, hvordan jeg skulle forholde meg til andres forventninger, og ikke minst om hvordan jeg skulle takle mine egne forventninger. Det tok litt tid for meg, og det er det mye av konkurranseerfaringen handler om. Alle vet jo hvordan en konkurranse skal gjennomføres, men det skjer mange uforutsette ting i løpet av konkurransedagen og det er nettopp derfor det å konkurrere mye er så viktig. Man vet ikke helt hvordan man vil forholde seg til utfordringer underveis før man er i de ulike situasjonene, og de erfaringene må man gjennom. Jeg sier ikke at dette er tilfelle for Leo, men om det er det er han i hvert fall ikke alene. Det er svært vanlig for unge utøvere og prestere ustabilt rett og slett fordi de ikke vet hvordan man skal forholde seg til alt. Det er en læringsprosess, og den varer så lenge man holder på.
Ut i fra resultatlisten ser det ut som rutene var cruxete da mange falt på de samme flyttene. På første kvaliken var det blant annet syv andre som falt på samme flytt som Leo, og andre kvaliken var det ti andre. Men jevnt over var rutesettingen for taukonkurransen bedre enn buldringen. Selv om rutesettingen i semifinalene og finalene i buldringen var mye bedre, var kvalifiseringen i samtlige klasser katastrofal. Det at kun seks stykker i den klassen med flest startende klarer mer enn ett bulder sier litt om rutesettingen, og det er rett og slett for dårlig. Men for taukonkurransen var det imidlertid mye bedre. Veggen i Arco er jo ganske høy, så det at pump er en nødvendighet kommer neppe som en overraskelse, men Jan Erik sa også at rutene var cruxete med lettere partier mellom, og det forklarer jo resultatlistene.
Du kan lese om hvordan buldrekonkurransen gikk HER
Resten av den norske gjengen består av Bergljot Hansen, Martine Limstrand, Jon Pål Hamre, Rolf Martin Bjørngaard og Brage Birkelund Olsen. Det var dessverre ingen av dem som skilte seg ut noe særlig når det gjelder resultater, men jeg er sikker på at de har hatt det gøy. Dette mesterskapet er elleve dager langt, og alle de norske har brukt tiden mellom kvalifiseringene til trening både innendørs og utendørs. Arco er jo et fantastisk sted å være; klipper over alt, god is, mat, Gardasjøen til hviledager, en av de beste konkurransearenaene, og som regel bra arrangering. En klatrers paradis. Jeg kan ikke komme på et bedre sted å ha et junior VM, og neste år skal de faktisk arrangere verdenscup.
Dette var den siste store juniorkonkurransen for både Jakob, Brage og Rolf-Martin. De er alle senior på nasjonalt nivå, men har nordisk mesterskap i oktober, men der er det mulig at de stiller opp i senior ettersom det arrangeres samme sted og samme helg. Om de beveger seg ut i verdenscupen neste år, eller kanskje til og med i år, blir spennende å se. Det hadde i hvert fall vært gøy med en større gjeng på tur. For Bergljot, Martine, Jon Pål og Lisa finnes det flere sjangser. Neste års junior VM skal være i Kina, og forhåpentligvis ser vi nordmenn på startstreken der.
Finalen for verdensmesterskapet i tau streames live i morgen fra klokken 12.00 til 18.30 med en pause fra 14.00 til 16.30 på www.ifsc-climbing.org. Selv om det ikke er noen nordmenn å heie på, er det verdt å sjekke ut da nivået er skyhøyt og det kommer til å blir en spennende konkurranse. Spesielt i den eldste jenteklassen hvor flere av finalistene er blant de beste i verdenscupen, og svenske Kajsa Rosen ligger foreløpig på en imponerende 3. plass.
Program lørdag 5. september:
12.00-13.00 Finale tau jenter B og gutter B
13.00-14.00 Finale tau jenter A og jenter junior
16.30-17.30 Finale tau gutter A
17.30-18.30 Finale tau gutter junior
