Våre ferske nordiske mestere er Hannah Midtbø i dame senior, Leo Bøe i male youth A, Lisa-Marie Kvandahl i female youth A og Mia Wollebækk i female youth B. I tillegg har vi to sølvmedaljer og to bronse.
Hannah Midtbø var sist ut i finaleheatet og stakk av med seieren. Hun trodde selv hun hadde gjort det dårlig da hun falt til lite jubel, men det viste seg at de to damene før henne underleverte og Hannah vant med god margin. Overlegen faktisk.
Les også: Gull til Hannah
Annerledes med denne konkurransen i forhold til andre konkurranser er at de slo sammen den eldste juniorklassen med senior. Så samme konkurranse, men juniorklassen får sin egen resultatliste. Dette ble ikke tilfelle i dameklassen da det ikke var en eneste jente med i juniorklassen, men for herrene ble det tilfelle. Hannes Puman som vant herreklassen vant også juniorklassen fulgt av landsmannen Fredrik og vår egen Håvard Helgesen på tredje. Håvard tok med det en av våre to bronser.
Leo Bøe var favoritt og leverte som vanlig opp til forventingene. Med å toppe første kvalifisering, komme lengst på andre kvalifisering og igjen komme lengst på finaleruten var det aldri noen tvil om hvem som var best i denne klassen. Han hadde likevel noen solide utfordrere fra Sverige med Ymer Alber og Samuel Wingårdh, i tillegg til Hauk Steinsson fra Norge.
Leo Bøe på toppen av pallen. Foto: Morten Fjeldheim
I klassen til Lisa-Marie Kvandahl var det hun og danske Nea Herforth som lå an som favoritter, med en liten knapp på Nea. Hun presterte svært bra på årets siste juniorkonkurranse, junior VM for en drøy måned siden og det var nok hun som hadde favorittstempelet på seg. Finaleruten deres var teknisk og ubehagelig, men Lisa-Marie kom lengst og stakk derfor av med gullet i denne klassen. Nea, som skled av med foten på denne tekniske ruten var svært skuffet. Lisa var fornøyd med å vinne, men var selv litt skuffet over egen klatring, men med tanke på hvor teknisk og ubehagelig den var skjønner jeg godt at det ikke var så lett å få godfølelsen.
Mia Wollebækk i den yngste jenteklassen var overlegen. Hun var siste jente ut i finalen og toppet den tekniske finaleruten lett. Alle før henne hadde slitt, både i starten og oppover mot toppen, og ingen hadde vært i nærheten av å toppe. Oda Lauridsen ble nummer to i denne klassen, og var med det nærmest toppen før Mia kom ut.
I den yngste gutteklassen leverte Kristian Eian en solid prestasjon og tok bronsen i denne klassen bad to svensker. Han følte han fikk ut alt han hadde inne, og det er jo det vi alle prøver å få til.
- Jeg er kjempefornøyd med egen klatring. Nå er det bare å dra hjem og trene mer.
Kristian Eian fra finalen. Foto: Morten Fjeldheim
Det lå an til flere spennende dueller i helgens konkurranse, blant annet duellen mellom Hannes Puman og Magnus Midtbø, og duellen i dameklassen mellom Hannah Midtbø, finske Anna Laitinen og meg selv.
Dameduellen ble aldri så spennende som den kunne blitt. Finske Anna var først ut i finalen og rotet seg visstnok litt bort, gjorde mange sekvenser feil og falt tidligere enn hun burde. Jeg selv falt helt i starten, og det svært overraskende. Det virket som publikum var vel så overrasket som jeg selv var, og det er alltid en stor skuffelse å gjøre tekniske feil. Det er sjeldent jeg gjør dem, så når det først skjer føles det som hjertet mitt knuses i tusen biter. Det faktum at man bare har et forsøk i konkurranser er det som gjør taukonkurranser gøy. Det er veldig mye press og forventinger, spesielt det man legger på seg selv, men det er også det som gjør at man leverer sitt beste og presterer bedre enn man gjør på trening. Jeg feilet massivt i helgen, og vi var alle litt skuffet over at det ikke ble en kamp om gullet slik det burde vært. Heldigvis tok Hannah ansvar og passet på at gullet med norsk.
Lisa-Marie Kvandahl på vei til seier og Tina Hafsaas millisekunder før hun faller. Foto: Morten Fjeldheim
Herreduellen var kanskje vel så spennende med Hannes som har blitt en rutinert konkurranseklatrer og Magnus som har satt konkurranser litt til side de siste to årene og nå nylig meldt sin interesse til å returnere igjen. Dessverre fikk vi heller ikke den spennende duellen i denne klassen da Magnus leste feil halvveis i ruten. Denne lesefeilen gjorde også tre andre, inkludert norske John Henry Nilsen. Hannes var eneste herre til å passere denne kjipe sekvensen, og det gjorde han lett. Han endte med å toppe finaleruten som rutesetterne hadde gradert rundt 8b. Det holdt riktignok fortsatt til sølv grunnet count-back.
Jeg tror både Magnus og jeg selv signerer på at det er kult å være favoritt, men utrolig surt å ikke få vist hva man er god for. Vi falt begge før ruten egentlig startet, og selv om det er surt, er det heldigvis bedre å gjøre feil i de mindre konkurransene enn i de store ute i verden. For feil gjør man, man må bare passe på at de samme feilene ikke gjentar seg.
