Det nordiske mesterskapet i buldring ble arrangert i Turku, Finland på splitter nye vegger. Rutesetter var Christian Benk fra Tyskland, samme fyr som skrudde på junior nordisk i Lillehammer et par år tilbake. Det var ikke så bra da, og det var ikke så bra nå heller.
Fra Norge var vi en liten, men bra gjeng som ble tatt ut; Hannah Midtbø, Kenneth Elvegård, Martin Mobråten, Thilo Schröter og meg. Thilo har ikke hatt anledning til å konkurrere internasjonalt i år ettersom han fremdeles er tysk. Heldigvis for oss er det andre regler som gjelder på nasjonale og nordiske konkurranser og han fikk da lov til å delta med offisielle resultater, noe han også vil på NM til helgen. Martin har ikke deltatt internasjonalt i buldring de siste årene, mens resten av oss har deltatt jevnlig.
Først av alt må jeg si at klatringen til Thilo i finalen var rå og at konkurransen var bra gjennomført av arrangørene. Alt annet var mer eller mindre en skuffelse. Spesielt kvaliteten på buldrene i både kvalifisering og finale.
Både Hannah og jeg var irriterte og sinte da vi klatret. Valg av tak, mangel på fottak og det faktumet at ting var lengdeavhengig. Ikke så mye for vår del, men det er et tydelig tegn på en dårlig jobb. Først trodde jeg det bare var fordi jeg ikke fikk til så mye, jeg hadde stang ut på absolutt alt i kvaliken og klarte ikke å klatre som jeg pleier, men Hannah fikk til det meste og satt med den samme følelsen. Ikke en bra en for å prestere i hvert fall. Det viktigste for meg er å ha det gøy når jeg klatrer, når det ikke er gøy klarer jeg ikke å klatre så bra. Det skal sies at jeg har slitt en del med sykdom og energi de siste ukene og at jeg er i en liten nedoverbakke med tanke på kyssesyken som fortsatt går mye opp og ned, men når Hannah sier akkurat de samme tingene som jeg følte sier det litt om hvor dårlig det var. Det var til og med tre buldre rett ved siden av hverandre som gjorde det umulig å være på veggen samtidig da vi kunne falt oppå hverandre. I tillegg var det faktorer som dårlig tjukkas, høy temperatur og mangel på variasjon i stil og vegger.
Guttene følte det samme. Rutesettingen var minst like dårlig i herreklassen. Det var to fysiske buldre, og det var de letteste av de fem kvalifiseringsbuldrene. Damene hadde også to, en som i mine øyne var ganske lett, og en som var veldig rar med en skummel landing. Både Thilo og Kenneth flashet tre av buldrene og sikret seg en plass i finalen, mens Martin havnet rett utenfor. Hannah vant kvaliken med fire topp og jeg havnet utenfor finale med en topp.
I tiden mellom kvalik og finale kunne vi ikke gjøre noe annet enn å håpe på at finalen kom til å bli bedre. Det ble den dessverre ikke.
Herrefinalen ble en flashekonkurranse der de første tre problemene i følge Thilo og Kenneth var veldig lette. Det vil si at alt kom ned til det siste problemet, som riktignok var hardere enn resten, men langt i fra ideelt da de fire beste klarte å gå det og det kom ned til hvor mange forsøk som ble brukt. Både Thilo og Anthony Gullsten, en av de sterkeste klatrerne i Norden, flashet de tre første, i tillegg til at både Kenneth og to andre også hadde gått de tre buldrene, men på et par forsøk mer. Det vil si at fem av seks finalister skulle avgjøres på et bulder. Thilo var veldig nære på både første og andre forsøk, men det tok han fire forsøk å gå flyttet til bonus og toppe bulderet. Anthony, som nå var i en posisjon til å vinne, flashet bulderet og tok seieren i land. Ilari Kelloniemi fra Finland og Bjørn Iisager gikk den også. Ilari og Thilo gikk de fire buldrene på like mange forsøk og ble skilt på kvalifiseringen som Ilari vant. Pallen ble til slutt seende ut med Anthony på topp, Ilari som nummer to og Thilo som nummer tre. Kenneth kom på 5. plass.
I damefinalen var det fire tekniske buldre. Ingen bratte og ingen fysiske. Hannah, som jo er en fysisk klatrer var mildt sagt misfornøyd. Hannah var fforhåndsfavoritt, men Kasja Rosén fra Sverige klatret bedre på de tekniske buldrene og gav Hannah en 2. plass. Det var tydelig å se fra publikum at Hannah ikke koste seg på buldrene slik hun pleier å gjøre. Kajsa er veldig sterk og absolutt en fortjent vinner med fire topp, men det burde som sagt vært mer variasjon i buldrene, og ikke minst mer interessant å se på. Hannah som gikk tre buldre og falt på matchen på topptaket på det fjerde, sa selv at de buldrene som var i finalen gjorde resultatene tilfeldige og var veldig kjedelige å klatre på. Tredje plassen gikk til finske Anna Laitinen som var så liten at hun ikke rakk opp til volumet man skulle mantle seg opp på på det siste bulderet.
Om man ser bort i fra rutesettingen var konkurransen et bra arrangement. Tidsskjema ble holdt, ting ble gjort ordentlig og oppvarmingen var en av de beste. Massevis av plass, vegger og tak. Konkurransen ble avsluttet i god finsk stil med boblebad, sauna og fest.
Mens vi var i Finland kvalifiserte Leo Bøe seg til det Belgiske mesterskapet i buldring, og det er jo en liten prestasjon i seg selv. I Belgia er det så mange klatrere at man må kvalifisere seg til mesterskapene og det er kun 20 plasser.
Så en stor gratulasjon går til Hannah med sølvmedalje, Thilo med bronse, Kenneth med finaleplass og Leo med en billett til det Belgiske mesterskapet. På fredag begynner NM i buldring som arrangeres i Trondheim med Martin, Adam Pustelnik og Herman Nesse som rutesettere. Vi som er her i Finland er i hvert fall klare for å klatre på noen kvalitetsbuldre.
