Konkurransen var delt opp med junior på lørdag og senior på søndag, og alt ble streamet av VGTV som gjorde det mulig å følge med fra sofaen hjemme. Rutesetterne var ingen andre enn norgesvenn Adam Pustelnik, en av de beste rutesetterne i verdenscupen, og vår egen Espen Samuelsen som har skrudd flere nasjonale konkurranser. Det var en bra duo som leverte topp kvalitet på alle ruter, og man kan trygt si at det var skrudd hardt.
Jeg hadde dessverre ikke mulighet til å følge juniorkonkurransen lørdag, men det ryktes om vel arrangert og veldig bra, men harde ruter. Etter å ha snakket med Espen forstod jeg det slik at de ønsket å forberede de juniorene som skal være med på verdenscupen i Stavanger, for der blir det hardt fra første flytt. Verdenscupen har en helt annen standard enn Norgescupen og internasjonale juniorkonkurranser, så det å forberede de juniorene som kommer til å delta der er en kjempe idé og noe de har godt av.
Også i seniorklassen var det skrudd hardt, og det er noe jeg setter stor pris på. Det er ikke så lenge siden vi klatret kvalifiseringsruter gradert 7 og finale gradert 8, som gjorde at alt handlet om å ikke gjøre feil. Personlig syns jeg det å hente inn internasjonale rutesettere er et trekkplaster i seg selv, men når rutene i tillegg blir skrudd så harde som de ble i helgen gjør det turen verdt det. Selv de gangene det er få eller ingen konkurrenter.
Adam fortalte at de ønsket å skru ukomfortable og tekniske ruter a lá hva man møter i verdenscupen. Ikke like harde riktignok, men tilsvarende stil hvor man ikke alltid har kontroll. Årsaken til dette er som sagt å forberede juniorene, men også å få konkurransene mer interessante for de beste klatrerne som vanligvis ikke deltar på de nasjonale konkurransene. Han sa også at dette var den hardeste norgescupen han har skrudd med finaler på 7a for de yngste jentene, 7b+ for guttene, 7c for de eldste juniorene, 8a for damene og 8b for herrene. Muligens litt hardere, og finalene for senior kunne gått som kvalifiseringsruter i verdenscupen. Og dette falt i smak i hvert fall hos meg og de jeg snakket med. Magnus Midtbø, som jo dominerer i Norge og er vandt med å møte lite motstand, var også enig.
Når det kommer til resultater og dueller var det vel herrene som var mest spennende. Magnus meldte seg på i siste liten, og det var liten tvil om at han var favoritt. Men både Martin Mobråten, som har prestert mye bra på stein den siste tiden, og Stian Christophersen kunne legge press på han, og det gjorde de også. Magnus toppet begge kvalifiseringsrutene, og både Martin og Stian gjorde det bra på dem ved å falle helt i toppen. Jakob Heber Norum var den eneste bortsett fra Magnus som klarte å toppe noe, men fikk dessverre ikke godkjent topp etter å ha klippet nest siste slynge fra en for høy posisjon hvor han brukte foten til å få tak i slynga. Dette er etter reglementet og riktig dømt, men selvfølgelig kjedelig for Jakob. I finalen var det skrudd hardt, som jo er interessant for alle. Etter en lesefeil gjort av så og si hele finaleheatet var det mange som sløste bort kreftene sine, der i blant Jakob, Stian og delvis Martin og Magnus. Endre Evensen, som ble nummer 3, var visstnok den eneste som løste taksekvensen riktig uten å nøle. Stian, Martin og Magnus fikk det til, men det tok nok unødvendig mye krefter. Magnus vant med seks flytt foran Martin på den harde ruten og man så at også han måtte ta i.
I dameklassen hvor jeg selv stilte var det endelig litt konkurranse. Maria Sandbu, som også har prestert på stein det siste året har ikke konkurrert siden 2011, og vi to har fulgt hverandre tett siden vi begge var juniorer. Men vi har ikke konkurrert mot hverandre i Norge siden 2009 pga mine skader og hennes år uten konkurranser. Det er vel første gang siden 2009 hvor det faktisk er en dameduell, men det hadde jo vært en mer interessant en om vi begge var i form. Maria har som sagt prester bra på stein og er i en super form, men plastikk er noe litt annet, og jeg har slitt med kyssesyken siden oktober og har så vidt begynt å trene igjen. Uavhengig av det var det fortsatt en slags duell. Maria var nok favoritt på grunn av det hun har gjort utendørs den siste tiden og det at jeg har vært syk såpass lenge, men jeg visste at jeg kunne matche henne på plastikk så lenge det ikke ble for bratt ettersom jeg mangler såpass mye fysikk. Begge kvalifiseringene våre var ganske vertikale - en pumpende og litt fysisk, og en teknisk. Jeg toppet den ene og kom lengst på den andre, men følte ikke at jeg hadde slått Maria ettersom hun skled av på den ene. I finalen var det bratt. Og hardt. Passet meg med andre ord ikke spesielt godt. Men jeg kom meg gjennom takoverhenget og opp på det litt slakere partiet, men der ble det også hardere. Flyttet jeg falt på fellet også Maria og det var ordentlig hardt. Jeg tror ikke jeg hadde klart flyttet individuelt engang. Både Maria og jeg var sjanseløse, men på grunn av en bedre kvalifisering vant jeg konkurransen og Maria ble nummer 2. Ragnhild Eriksrud fra Sogndal Klatreklubb ble nummer 3 fire flytt bak oss.
I juniorklassene var det i den yngste gutteklassen Jens-Kristian Aasmundsen fra Oslo Klatreklubb som vant. Han har jo en del seiere fra før av og det var derfor ikke en veldig overraskende seier. Han var den eneste som toppet de to kvalifiseringsrutene, men vant kun med en bevegelse i finalen. Hauk Lem fra Kolsås Klatreklubb kom på plassen bak. Hauk holdt i et tak og falt, mens Jens-Kristian gikk det for det neste, og det var det som skilte dem. Nummer 3 ble Aleksander Øritsland fra Bratte Rogalands Venner.
I jenteklassen var det veldig mange deltakere. 25 deltakere må da være ny rekord? Jeg kan ikke huske det har vært så mange jenter noen gang, selv ikke da yngre og eldre junior var slått sammen for et par år siden. Konkurransen ble vunnet av Oda Lauridsen fra Ålesund med ett flytt foran Stine Raknes fro Trondheim og Julie Klev fra Oslo et par flytt bak. Det var en annen jente fra Ålesund, Marie Lauridsen, som vant kvalifiseringen, men hun fikk det ikke helt til i finalen og kom sist.
I den eldste gutteklassen var det Leo Bøe fra Bergen som vant foran Håvard Helgesen fra Sogndal og Snorre Johansen fra Oslo. Leo vant med hele 10 flytt foran Håvard, og kan vel kanskje regnes som overlegen. Han var i hvert fall favoritt i forkant av konkurransen.
Lisa-Marie Kvandahl fra Oslo og Bergljot fra Trondheim hadde den vanlig duellen i den eldste jenteklassen, men forskjellen denne gang var at Bergljot har vært skadet i albuen og ikke fått trent noe særlig. Etter en kort prat med henne fikk jeg inntrykk av at hun var fornøyd med å kunne matche Lisa - de kom helt likt på 1. kvalik og i finalen, men etter en tullefeil på 2. kvalik fra Bergljot sin side, vant Lisa på count back. Bergljot var irritert på seg selv for å ha dummet seg ut, men innså raskt at hvis det først skulle skje var det bedre at det skjedde nå enn på en av de viktigere konkurransene. Feil gjør man hele tiden, og det eneste vi kan gjøre er å lære av det og prøve å unngå at det skjer igjen.
Resultatene fra helgens konkurranse vil være med å avgjøre hvilke 37 utøvere (18 damer og 19 menn) som får delta på verdenscupen i Stavanger, og hvilke juniorer som blir tatt ut til europamesterskapet i juni. NKF melder om at uttakene vil bli gjort i løpet av uken.
Til slutt vil jeg bare si at det var fantastisk gøy å konkurrere igjen, og jeg håper alle de andre hadde det like gøy. Også en stor takk til Tyrili Klatreklubb for nok et fantastisk arrangement! Håper det blir fler i fremtiden :-)
Resultatlister finnes her. Om du gikk glipp av konkurransen kan den ses via VGTV: junior og senior
