Paraklatring
«Para» kommer av parallell, som betyr at idretten er likestilt og gjennomføres samtidig eller ved siden av. Ordet «paraidrett» er en fellesbetegnelse og inkluderer bevegelseshemmede, synshemmede, hørselshemmede og utviklingshemmede som ønskes brukt av Norges Idrettsforbund (NIF) i stedet for «idrett for mennesker med en funksjonsnedsettelse». Det har ingenting med paragliding å gjøre, og utøverne behøver ikke være på elitenivå og delta i paralympics heller. |
9. mars, parallelt med NM i buldring, arrangerte Trondheim Klatreklubb konkurranse i paraklatring. Dette er andre gangen det blir arrangert paraklatrekonkurranse i Trondheim. Sammenlignet med forrige konkurranse var det nå mer enn dobbelt så mange deltakere, og det var deltakere fra hele landet.
Blant de 21 deltakerne kunne man se klatrere i ulike aldre og med ulike funksjonsnedsettelser. I paraidrett er det vanlig at utøverne klassifiseres for å redusere påvirkningen av funksjonsnedsettelsen på konkurransen. I Norge i dag brukes ikke slike klassifiseringer, men man konkurrerer i stedet for etter måten ruten bestiges. Det er da tre klasser: led, topptau og topptau+. De to første kjenner du nok til, men topptau+ betyr altså at tauet er ekstra stramt, noe som er gjør at også klatrere med funksjonsnedsettelser som krever støtte av tauet kan delta.
Les også: Her er våre nye norgesmestre
Foreløpig er det ikke noen av klatrerne som satser mot Paralympics (så vidt vi vet), men det kan jo tenkes at Norge har et satsingslag noen år frem i tid. Paraklatrerne konkurrerer med de samme målsetningene som de fleste andre klatrere; nemlig klatreglede, mestring og utfordringer. Konkurransen i paraklatring setter fokus på en viktig del av sportsklatringen, og vi håper at sporten fortsetter mot nye høyder.
Les også: Nytt format for OL 2024
Krimp: Dina Eivik klatrer. Foto: Dag Stuan
Hvil: Hala Al-Khalidy i veggen. Foto: Dag Stuan
Fokus: Kristina Berg konsentrerer seg. Foto: Dag Stuan
