– Semifinale føles ikke umulig

Selv er hun veldig fornøyd, og forteller i tillegg at hun falt på topptaket på et bulder. 

– Jeg var på topptaket av et bulder til, men ble stresset av å høre at jeg bare hadde fem sekunder igjen og la ikke tåhooken skikkelig og skled med det av i det jeg skulle matche, sier Ingrid.

En topp til hadde sendt hun noe høyere på resultatlisten, men ikke helt inn til semifinale.

– Å nå semifinale føles ikke umulig ut på en god dag, men nivået er høyt og jeg kan ikke gjøre så mye feil om det skal gå. Det er likevel gøy at det føles mulig, og å merke fremgang sammenlignet med i fjor,» sier Ingrid.

Regine Storå klatret i gruppe B og fikk med seg én topp på seks forsøk, og ingen ekstra soner. Hun ble nummer 49. Én topp og 49. plass fikk også Thilo Schröter i herreklassen. Han kapret i tillegg to andre soner, et resultat ganske mange klatrere hadde. Også for herrene var det et hardere sett med buldere enn forrige helg, og to topp og fem soner var siste resultat inn i semifinale for denne gruppen.

Dårlig vær ga utsettelser og kansellerte runder

Store mengder nedbør gjorde herrenes kvalifisering først utsatt og deretter flyttet til neste dag, noe som gjorde at hele tidsskjema ble endret og finalen avlyst. Søndagens semifinale ble derfor tellende som endelig resultat, og i den runden var det skrudd svært hardt og vanskelig for både damene og herrene. Selv synes jeg det var veldig spennende å følge med.

I herreklassen var det kun ti klatrere som toppet buldre, og de tre herrene på pallen toppet to. Hjemmefavoritt Jongwon Chon var eneste klatrer som toppet bulder nummer to, og denne sammen med rundens letteste ga han en bronsemedalje på hjemmebane. Chon har tidligere vunnet verdenscuper, og hans forrige pallplass var i 2019. Sølv gikk til Tomoa Narasaki og gull til Mejdi Schalck, som også vant forrige helgs verdenscup. Schalck flashet svaet, rundens første bulder som kun så tre topp totalt.

For damene var det tilsvarende hardt hvor én topp ga topp 10-plassering. Interessant med runden var at alle buldrene ble gått, men hver av de kun av noen få. Miho Nonaka kapret gullmedaljen, en medalje hun ikke har hatt rundt halsen siden 2018. Franske Oriane Bertone vant sølv og Brooke Raboutou bronse. De gikk alle to buldre hver, men Miho med en sone mer, noe som virkelig ga uttelling da hun satt igjen med 20 forsøk på de to buldrene.

Sør-Korea har arrangert verdenscuper i både buldring og led tidligere, men akkurat helgens arena i Seoul er ny. Det er en arena vi kommer til å se mer av med juniorer i aksjon i august med junior-VM og seniorene for deres neste VM.

Rundtur i Asia

Den norske trioen har vært i Asia uten lagleder og Thilo har vært heldig og reist med Sverige, mens damene har reist en del med det tyske laget og en del alene. Å være på egenhånd er krevende når man skal fokusere på konkurranse og egne arbeidsoppgaver, og det er gøy å se at utøverne våre ikke blir hindret av mangel på norsk støtteapparat.

For Ingrid og Regine har dette vært den første store reisen for konkurranser, og det synes det har vært både stas, spennende og nevner at det har vært bra å ha hatt litt mer tid på hvert stopp.

– Det er gøy å ha litt mer tid til å se de stedene vi er, og mer tid til å finne roen her vi er før konkurransen starter, sier Ingrid.

Å være på egenhånd innebærer en del ekstra arbeidsoppgaver som registrering og teknisk møte, og dette koster litt energi før konkurranser forteller de. Å være på konkurransen uten lagleder innebærer også at de ikke har klagemuligheter som skal gjøres fortløpende i buldrekonkurranser, men det har heldigvis ikke oppstått noen situasjoner hvor det har vært avgjørende.

Nå vender trioen snuten hjemover for å delta på de europeiske verdenscupene, og jentene skal også på Europacup i mai sammen med en større norsk tropp. Men først har de satt av noen dager i Tokyo til å se flere av klatresenterne, og kanskje også sjekke ut ledklatringen.