Det var lite som lå til rette for at vi skulle prestere på helgens verdenscup. Etter en intens treningsuke i Innsbruck og med fokus på VM ble konkurransen i Imst en del av oppkjøringen.
Konkurransen i Imst var som vi kunne forvente; teknisk og pumpende. Min tekniske kvalifiseringsrute er en av de kjipeste jeg har klatret på av de mange konkurransene jeg har deltatt på der. Thilo sine var mindre tekniske enn de pleier. Med mangel på pump var det derfor ikke svært overraskende at vi havnet et godt stykke ned på resultatlisten. Jeg kom på 43. plass og Thilo endte på en 51. plass. For min del er det et av de dårligste resultatene jeg har hatt i en verdenscup på tau siden jeg var 16 år, men flyttmessig var det heller ikke så langt til semifinale. Og det er noe som er litt oppmuntrende tatt i betraktning at jeg er i dårlig form. Etter fire måneder uten særlig mye klatring grunnet en vond finger, noe som har tvunget meg til å redusere treningsmengde, endre treningsøkter, redusere antall økter, tilpasse etter smerte og til slutt innrømme nederlaget og hvile for å få den bra, er det ikke rart pumpen mangler. Tre uker uten klatring var det som måtte til for å få fingeren på bedringens vei, og det positive oppi alt dette her er at jeg er sterk i kroppen på grunn av all den alternative treningen og at jeg har fire uker på å jobbe med pumpen til VM. Det er ikke en ideell oppkjøring til et mesterskap, men med en plan om å bruke året til trening fremfor å konkurrere for på sikt å kunne prestere, er det ikke verdens undergang. Skader er alltid en utfordring, men man kan også se på det som en mulighet til å jobbe med svakhetene sine. Min største svakhet etter et og et halvt år med kyssesyken var fitness, så alt i alt var det kanskje bra med en fingerskade?
For Thilo sin del ble konkurransen også en del av oppkjøringen til VM, og en fin gjennomkjøring ettersom han også skal være med på tau i Paris. Det høres kanskje rart ut å konkurrere uten ambisjoner om å prestere, men med en mulighet for å slå to, eller i vårt tilfelle tre fluer i en smekk er dårlige resultater en konsekvens vi nå måtte ta. En verdenscup i buldring, en uke med trening på kvalitetsruter og trenignspartnere i verdenklasse og en verdenscup på tau er i våre øyne en del av en god oppkjøring for VM. Nå skal vi tilbake til Oslo for å fortsette treningen, og forhåpentligvis er svaskillsene til Thilo og pumpen min på plass til VM i Paris 14. - 18. september.
Fikk du med deg årets siste verdenscup i buldring?
Det har vært mangel på norske deltakere i årets verdenscup på tau. Magnus Midtbø som er vår beste utøver på tau har valgt å bruke sommeren til å fokusere på VM og er for øyeblikket i Innsbruck og legger ned den siste innsatsen. Han er tatt ut og påmeldt til VM, og vi håper å se han der i form. I forrige VM i Paris i 2012 var han et pluss, det vil si en bevegelse fra finale. I år har han kjørt et annet opplegg og tilnærming til mesterskapet, og det blir spennende å se hva han kan levere i år.
Norges Klatreforbund offentliggjorde uttaket til VM i starten av forrige uke og i tillegg til Magnus er også jeg tatt ut til tau, og Thilo og Hannah Midtbø tatt ut til buldring. Mie Kastet, Sunniva Haave, Rolf-Martin Bjørngaard og muligens Jakob Norum og Matrinus Skar skal også delta.
