Tina Hafsaas trekker seg fra landslaget

Hafsaas legger ikke skjul på at det er vemodig å gi seg etter å ha vært en del av landslaget i 15 år, og forteller at hun har brukt lang tid på avgjørelsen sin.

Lei av limbotilværelse

Hun forteller at å være på landslaget tidvis har føltes som å være en del av noe større. Men de siste årene har det kun vært for å kunne konkurrere internasjonalt.

– Når man er på lag har man prioritet på kvoteplasser. Med et mål om retur til verdenscupen var det naturlig å bevare plassen min, selv om jeg var sikker på at jeg ikke skulle konkurrere i år. Sommerens klatring fikk meg til å innse at jeg har en veldig lang vei igjen til å bli helt skadefri. Og med tanke på tiden som allerede har gått, er det lite sannsynlig at det blir noe særlig bedre enn det er nå. Det er jo et nederlag å lande på denne beslutningen, men heller det enn å fortsette å være i limbo, sier Hafsaas.

– Å være en del av landslaget innebærer forpliktelser og forventinger, og jeg trenger ro til å fokusere på rehab og det som funker. Når jeg først skjønte det så var det en enkel beslutning.

Les også

Tina Hafsaas tredje norske kvinne med 8c+

Tina Johnsen Hafsaas (29) har lenge vært landets mest meritterte konkurranseklatrer. Nå tar hun pause fra konkurranser til fordel for stein og klippe for å se hva hun kan klare med mer målrettet trening mot harde ruter utendørs. Og det er ikke så rent lite.

Les også

Hafsaas med karrierebeste i VM

Tina Hafsaas leverte på VM i Tokyo, Japan.

Hemmet av hamstring

– I første omgang gir jeg meg på landslaget. Det kan fortsatt være at jeg vil delta på NM nå i oktober, sier Oslo-kvinnen.

Hun har slitt med en hamstringskade som hun pådro seg under VM i 2021.

Hafsaas har hele tiden håpet at hun skulle komme tilbake til å kunne konkurrere for fullt internasjonalt. Toss skaden ble hun norgesmester på led for åttende gang i fjor.

– Var ikke skaden et hinder under NM?

– Rutene var ganske lette, og jeg hadde jeg så god margin at jeg kunne gjøre alle flyttene kontrollert. EM og VM er noe helt annet. Der har jeg ikke nivået inne til å safe, og må ta mer sjanser. Det går ikke med skaden min.

Les også

– Har aldri falt på en NM-rute

Mandag 19. juni ble det arrangert NM i led og para som en del av NM-uka i Trondheim. Tina Hafsaas og Ørjan Vaage vant ledkonkurransen i det nye klatresenteret Grip Sluppen.

Kolsås-klatreren prøvde seg på VM i Bern i august fjor, der hun endte på en 58. plass.

Tidligere i vinter hadde hun fortsatt en tanke om at det kunne bli aktuelt å prøve seg igjen på under VM i Korea i 2025, for å avslutte konkurransekarrieren med «et godt farvel».

– Men når skaden er så begrensende så er det ingen vits, sier Hafsaas resignert.

Hun opplever det som frustrerende at skaden har sittet i så lenge.

– Jeg vet ting har grodd, men det er fortsatt for vondt til gi full gass onsight innendørs.

Sterk på stein

Til tross for skaden har Tina Hafsaas også levert solide prestasjoner utendørs. Sist desember gikk hun Pure Imagination» (8c+) i Red River Gorge på østkysten i USA, og skrev seg inn i historien som tredje norske kvinne opp en rute med denne graden. I vinter jobbet hun med 9a-ruta Sclatamasters på cragget Perles i Catalonia. Under en tur til Rocklands i Sør-Afrika senket hun bulderet Law and order (8a+) på to økter.

– Men sørafrikaturen ble også en øyeåpner med tanke på skaden. Det var på mange måter forfriskende å klatre på tilnærmet normalt nivå igjen. Men jeg endte med å måtte gå videre på flere buldre enn jeg forventet på grunn av smerter. Det gikk opp for meg at når det har gått så lang tid, så blir skaden sannsynligvis ikke tilstrekkelig leget til at jeg vil kunne gå tilbake til et liv som konkurranseklatrer.

Da vi snakker med henne nå befinner hun seg i Flatanger der hun har klatret noen dager i Hanshelleren. Her er hun på utkikk etter et hardt prosjekt for å jobbe med til neste år. Samtidig trener hun til en spaniatur i november.

Les også

Talentfabrikken på Kolsås

Satsningen på en gruppe talenter i Kolsås Klatreklubb ga så gode resultater at satsningsgruppa og landslaget på et tidspunkt besto av samme gjeng. - Vi står ved et veiskille nå, sier trener Tina Johnsen Hafsaas.

– Hvordan forklarer du at du kan klatre hardt ute, men ikke kan konkurrere i VM?

– Når du driver med konkurranseklatring så trener du for det du potensielt møter, og med bare ett forsøk per rute må du dekke et stort spekter for å være best mulig forberedt. Det skrues stort sett med store grep og volumer. Det legger opp til mange heelhooks, og det er åpenbart svært krevende med en vond hamstring. Dessuten må du være beredt til å gjøre forskjellige koordinasjonssekvenser uten å bli vippa av pinnen.

Fikset finger

– Å klatre hardt ute er noe helt annet. Der kan du rendyrke det du er best til. Faceklatring på krimps, gjerne litt brattere, er det som passer best. Jeg får testa flytt og vet etterpå at det går bra. Da kan jeg klatre uten bekymringer. I tillegg kan jeg også bruke tid på å finne egne beta som ikke gjør vondt.

På tidligvåren neste år skal hun tilbake til Spania, nærmere bestemt til cragget Perles i Catalonia, der hun skal fortsette å jobbe med Esclatamasters (9a).

Hun testet den første gang i januar i fjor og fikk følelsen av at det skulle være mulig å gå den med lit trening. Noen år tidligere hadde hun gått en lettere variant som er 8b+. Da hun testet 9a-en i fjor ble hun skadet i en finger på den tredje økta på ruta.

Les også

Fikk plutselig superkrefter

Rutinen med å slikke på hendene sine før han går på et bulder har Thilo Schröter hatt i flere år. Det må være andre årsaker til det han selv kaller sitt livs største prestasjon i Rocklands i sommer.

Denne fingerskaden satte henne også tilbake en periode.

– Da jeg skada fingeren reduserte jeg treningsmengden, men opprettholdt intensiteten. Nå som jeg har økt mengden for å trene mot ledform, har den begynt å murre litt, men den er jo egentlig bra nå.

Hun ser frem til å prøve ruta på nytt.

– Dette er en kul og inspirerende linje, noe som er et kriterium hvis jeg skal bruke tid på å gå noe så hardt.