I helgen var det nok en verdenscup som ble arrangert, men denne gang uten Magnus Midtbø da han ønsker å bruke høsten til å klatre ute. Det var kun jeg og 15 år gamle Leo Bøe som deltok på konkurransen. Dette var min tredje gang i Puurs, og det var nok et bra arrangement av den gira gjengen som står bak konkurransen. Det var norgesvenn Christian Bindhammer med hjelp som stod for rutene, og på den enormt høye veggen ble det en skikkelig pumpfest på veldig bra ruter.
Dag en med kvalifiseringer var ikke en bra en for meg. Jeg sliter fortsatt med dårlige dager hvor kroppen fungerer dårlig, og lørdag var en sånn dag. Høy puls, smerter i ledd og vondt i hodet. Ting stemmer bare ikke. Men det var ikke så mye å gjøre med det annet enn å akseptere at kroppen ikke fungerer og prøve å gjøre det beste ut av det. Oppvarmingen var tung og gleden var borte, men jeg klatret likevel ganske bra. Jeg klatret riktig og hadde god flyt, men på dager som denne klarer jeg ikke å kjempe, så når pumpen kommer er det tomt og da faller jeg sammen. Det gjorde jeg på begge rutene, men det holdt heldigvis til semifinale. Det eneste jeg kunne håpe på var at søndagen ble en bedre dag og at kroppen kom til å jobbe med meg og ikke i mot meg.
Søndagen med semifinale var en veldig bra dag. Kroppen føltes lett og opplagt og det var helt utrolig. Jeg storkoste meg i isolatet og under oppvarmingen, og følte virkelig glede med det jeg drev med. Jeg gledet meg til å klatre på ruta og å kjempe meg oppover. Men så langt kom jeg ikke. Igjen klatret jeg bra og riktig, men jeg hadde litt problemer med å finne flyten, og da jeg endelig fant den falt jeg ganske plutselig. Jeg hadde akkurat litt for lite høyde på et statisk flytt, og i det jeg slapp den ene hånden min innså jeg at taket var for langt unna. Og da var det også for sent å reversere. Jeg falt på et flytt en haug andre også falt på. 25. plassen til 10. plassen falt mellom 27, etablert på taket jeg gikk fra, og 28+. Jeg fikk 27+ og havnet på en 20. plass. Jeg var ikke det granne sliten da jeg falt, og var veldig skuffa i starten, helt til jeg innså hvor fantastisk gøy jeg hadde hatt det. Det er en kjip følelse å falle før man er sliten og før man får begynt å kjempe, men jeg er sikker på at det ikke bare var meg som satt igjen med den følelsen. Etter konkurransen i Stavanger var jeg for sliten til å være fornøyd eller misfornøyd, nesten litt likegyldig, men i dag var det mange følelser tilstede og det tror jeg er et tegn på at ting går i riktig retning.
Denne 20. plassen er bare ett resultat og det kunne like så godt ha vært en 25. plass som en 10. plass, så man kan ikke tolke for mye ut av det. Men tre plasseringer rundt 20. plass på de siste tre konkurransene mine er jo ikke så verst med tanke på hvor lite jeg har fått trent det siste året. Jeg har enormt mye forbedringspotensiale nå som jeg har hatt så mange hull i treningen min, og jeg gleder meg vanvittig til å begynne og jobbe med dem. Akkurat når jeg kan begynne er fortsatt usikkert ettersom jeg sliter såpass mye med energien, men det er bare spørsmål om tid før den siste biten av kyssesyken slipper.
Leo er første års youth A og veldig motivert. Han er på juniorlandslaget og konkurrerer mye internasjonalt ved å delta på europacupen i både buldring og led, samt belgiske konkurranser. Han er halvt belgisk, har to pass og mulighet til å konkurrere mye. Han har konkurrert et par ganger på veggen i Puurs før, og føler seg litt som hjemme. Han deltok ikke på verdenscupen i Stavanger da sommeren hans var fullpakket og han ønsket å bruke helgen til å forberede seg til Junior VM som kun var en uke senere. Men her i Puurs ønsket han å delta og gjøre sin debut, og gutten klatrer bra!
Det var veldig gøy å ha med litt ferskt blod i verdenscupen og jeg håper han blir med flere ganger. Han gjorde en ganske solid prestasjon og kom relativt langt på begge rutene. I hvert fall lengre enn han forventet selv. Han sa at han storkoste seg under konkurransen og ønsket å gjøre det igjen i fremtiden. Kanskje ikke med det første, men etter hvert. Og med tanke på alle konkurransene han allerede deltar på; alle norgescuper i tau og buldring, NM i tau og buldring, nordiske mesterskap i tau og buldring, den belgiske cupen og mesterskap i både tau og buldring, europacup i tau og noen i buldring, de europeiske mesterskapene og selvfølgelig verdensmesterskapet, er det fullt forståelig at han ønsker å bruke noen helger på å slappe av eller trene. Det er veldig mange konkurranser for en 15 åring. Han endte på 58. plass av 68 deltakere i helgens konkurranse og det var han fornøyd med for denne gang, men det er også svært tydelig at han ønsker mer.
Konkurransen ble vunnet av Jain Kim og Domen Skofic som begge toppet alle de fire rutene. I damefinalen ble det to topp med Mina Markovic og Jain vant på count back til semifinalen som Mina ikke toppet. Domen tok sin aller første verdenscupseier med Jakob Schubert som nummer to og Ramon Puigblanque som nummer tre. Hjemmefavoritten Anak Verhoven ble nummer tre i dameklassen.
Neste verdenscup er i Kina i oktober, og det er ingen nordmenn som stiller der. Så neste for oss er sesongens siste i Slovenia i midten av november. Men allerede til helgen er det ny konkurranse; nordisk mesterskap i tau for både juniorer og seniorer.
Og så er det jo en stor glede at OL igjen har blitt aktuelt for klatresporten. Mandag ble det bestemt at klatring sammen med fire andre idretter kan bli valgt ut til å bli en del av OL 2020 i Tokyo, men den endelige avgjørelsen blir ikke gjort før om et år. En av de fem idrettene blir altså med i programmet for 2020.
