I helgen var det Imst sin tur å arrangere verdenscup og dette var nummer tre i årets verdenscupsesong. Magnus Midtbø, Brage Birkelund Olsen og jeg selv deltok fra Norge, og det var Brages første verdenscup og min første internasjonale konkurranse siden VM i september i fjor.
Magnus som har brukt ukene siden verdenscupen i Briancon på kvalitetstrening i Innsbruck så solid og sterk ut i kvalifiseringen. Han gikk videre til semifinale uten noe særlig problem, og fikk den tekniske andre kvaliken til å se lett ut. Her i Imst har de en tendens til å skru veldig tekniske kvalifiseringsruter da de første meterne er vertikale eller sva.
I semifinalen klatret han enda bedre! Ruta så ut til å passe han bra da den var ganske fysisk, men lengden på veggen som er på drøye 20 meter ble et problem. Tross super klatring var det til slutt pumpen som tok han, tre flytt fra finale og det ga han en 12. plass.
For min egen del var konkurransen i helgen en slags gjennomkjøring og nivåsjekk. Som de fleste kanskje vet har jeg slitt med kyssesyken siden oktober i fjor og ikke fått trent noe særlig. De siste to månedene har jeg riktignok fått trent ganske bra, men kun korte og intensive buldre- og campusøkter. Jeg har hatt en del progresjon og føler meg sterk på enkeltflytt, men jeg har problemer med å gå flere av dem etter hverandre. Jeg har heller ingen idé om hvordan formen er nå i forhold til før jeg ble syk, men jeg tror jeg er litt klokere nå etter endt konkurranse.
Jeg hadde en teknisk og fysisk kvalifisering, og en ren utholdenhetsrute. På den fysiske som var min første rute føltes ting bra. Jeg ble sliten, men klarte likevel å kjempe og ta i. Da jeg falt var jeg tom og det er alltid en god følelse. Flyttet jeg falt på var hardt og vi var elleve jenter som falt her. Ut i fra resultatlisten ser det ut som jeg kom et flytt kortere, men jeg fikk en annen score fordi jeg ikke brukte et mellomtak. Selv om jeg var like nære eller like langt unna som alle de andre, ga det meg en 30. plass i stedet for 21. plass på den ruta. Og det er jo ikke så verst for en som ikke har trent så mye det siste året. På den andre ruta fikk jeg smekk. Og det var forventet. Jeg sleit litt med energien i tiden mellom rutene og hadde problemer med å varme opp igjen. Ikke ideelt. Jeg var sliten og tom fra første flytt og kom overraskende langt med tanke på hvordan jeg følte meg, men jeg klarte ikke å kjempe. Alt i alt var det en grei gjennomkjøring. Jeg har fortsatt et relativt bra nivå når kroppen føles bra, og det er et veldig godt utgangspunkt å jobbe med. Jeg gleder meg skikkelig til å trene ordentlig igjen og fortsette satsningen på konkurranser.
For Brage var det hans aller første verdenscup, og da han skal delta på verdenscupen i Stavanger om tre uker var nok dette en god gjennomkjøring og erfaring å ta med seg. Selv har jeg troa på at man er nødt til å konkurrere for å gjøre det bra i konkurranser, så det var veldig gøy å se Brage i en verdenscup. Han er nå siste års junior og om han vil fortsette å konkurrere internasjonalt, så er det dette nivået som gjelder. Han gleder seg i hvert fall til Stavanger, og der er han en av fem juniorgutter som skal delta. Før den tid skal han på europacup på tau i Østerrike sammen med fire andre nordmenn.
Konkurransen i Imst ble vunnet av slovenske Mina Markovic som tok sin andre seier i år. To av to da hun trakk seg fra verdenscupen i Briancon på grunn av overtråkk for kun to uker siden. Lagkameraten hennes Janja Garnbret som vant semifinalen ble nummer to og Jessica Pilz nummer tre. For herrene var det Romain Desgranges som vant, og dette var hans aller første verdenscupseier etter tolv år i gamet. Ganske imponerende i mine øyne! Sølv var det hjemmefavoritten Jakob Schubert som tok, og bronse gikk til slovenske Domen Skofic.
Det er verdt å nevne at Slovenia hadde fem av sine seks utøvere i finalen, Frankrike hadde tre herrer i finale og at Sverige med Kajsa Rosén var så nære finale som det går an å være. Kajsa kom like langt som siste jenta inn i finale, men på grunn av dårligere kvalifisering endte hun på 9. plass og utenfor finale. Men det var nære! Det beviser nok en gang hva som kan skje om man kommer seg videre til neste runde og har dagen. Veldig inspirerende.
Det er nå tre uker til verdenscupen i Stavanger og det er kun tid til å finpusse formen. Magnus skal hvile seg i form etter flere ukers hardtrening rundt om i Europa, jeg skal prøve å få til korte kvalitetsøkter på harde ruter i Sveits og resten av den norske gjengen håper jeg trener hardt og forbereder seg så bra som mulig. Neste helg reiser en gjeng norske juniorer til Østerrike for å delta på europacupen i tau i Mitterdorf, helgen etter det er det verdenscup i buldring i Munchen og så er det årets store høydepunkt; verdenscup i Stavanger.
