Ian Hanson fra Stavanger har isklatring som største interesse, og reiser hele vinteren verden rundt for å konkurrere. Men det er primært ikke is de klatrer på.
– Hva kaller man egentlig denne sporten?
– Det har faktisk vært stor debatt de siste årene om hva den bør hete. De kaller det fortsatt isklatring, men det er flere – meg selv inkludert – som mener det skal hete miksklatring.
Les også: Ian Hanson nesten på pallen
– Hva tror du er den viktigste fysiske egenskapen for å kunne gjøre det bra i denne disiplinen?
– Det er såkalt power endurance. Spesielt kjernestyrke og evnen til å låse av med en arm. Du skal kunne strekke deg langt uten å bevege på øksehodet.
– Hva kan skje da?
– Det er viktig at man holder øksen stabilt, særlig på små lister eller når takket krever at draget er fra en viss vinkel, sånn at øksen ikke «popper» uventet av. Man kan tenke litt på det som en sloper, endrer vi for mye på håndens posisjon så mister vi kontakt med taket.
– Kan du fortelle litt om veien med trening osv?
– Denne sesongen føler jeg at jeg har mye bedre forutsetninger for å gjøre det bra. Jeg har bygget systemvegg til drytooling på soverommet, utviklet et drytoolcrag en kilometer fra leiligheten som jeg trener mye på, og laget et skikkelig treningsprogram for å piske meg i form. Så skal jeg besøke noen venner i St Petersburg som kommer garantert til å få meg til å pushe meg.
– Kjører du noe program?
– Det er et ti ukers periodisk program. 4 uker med fokus på aerobisk utholdenhet for å bygge opp basen, 3 uker med styrke og 2 uker med anaerobisk utholdenhet med mange harde økter med intervalltrening. Så har man en uke til «transition» før man enten skal konkurrere eller starte programmet på nytt. Det blir i snitt 20-30 timer per uke avhengig av perioden.
– Og målsetninger?
– Målet for sesongen er å kvalifisere til semifinale i verdenscup med margin. Jeg var nære på semifinalen flere ganger i fjor, men jeg vil vite at jeg har fortjent plassen. Jeg ser frem til Europeisk Cup som arrangeres for aller første gang, men ser kanskje mest frem til verdenscup i Sveits siden de pleier å ha de hardeste rutene og jeg gjorde det relativt bra der ifjor. Jeg er spent for sesongen og gleder meg til å klatre mye både ute og i konkurranse sammenheng.
Her er Ian Hansons vinterprogram:
16. -20. november: Treningstur til St Petersburg
1. -3. desember. Europeisk Cup i Slovenia
5 .-31. desember: Klatretur til USA der vi håper å finne is-/mix-ruter i Washington, Utah, og Colorado
1. -7. januar: Ruteskruing til Youth World Championships i Lichtenstein
11. -13. januar: Europacup i Frankrike
18. -20. januar: Verdenscup i Sveits
25. -27. januar: Verdenscup i Italia
9. -11. februar: Rjukan Ice Festival
23. -25. februar. Europacup i Finland
9. -11. mars: Verdenscup i Russland
Les også: Med sansen for tørr is
– Dette ser ut som en intens vinter?
– Jeg har akkurat fått en datter i løpet av sommeren så jeg har faktisk valgt å ikke delta på konkurransene som skal holdes i Kina og Korea denne sesongen. Det blir fremdeles en del reising men jeg elsker å reise til nye plasser og klatre på mange ulike steder. Jeg er faktisk en av de som mener at antall verdenscup-konkurranser som arrangeres hvert år skal økes betraktelig. Ser man for eksempel på alpint eller hopp så har isklatring ekstremt få konkurranser, spesielt når man ser på sommer turneen til hopperne.
