I både dame- og herreklassen ble podiet avgjort ved siste klatrer på siste bulder, og de nye verdensmesterne er Juliane Wurm fra Tyskland og Adam Ondra fra Tjekkia. Sølvet ble vunnet av amerikanske Alex Puccio og slovenske Jernej Kruder, mens bronsen gikk til Akiyo Noguchi fra Japan og Jan Hojer fra Tyskland.
På damesiden var Juliane og Alex suverene gjennom finalen. De gikk begge tre buldre hver og det var kun ett forsøk som skilte dem, men Juliane var den eneste av de seks finalistene som var i nærheten av å gå bulder nummer 3 som ingen klarte, noe som i mine øyne gjør gullet hennes veldig fortjent. Akiyo, som ble nummer 3 gikk kun et bulder, i likhet med Shauna Coxey som var en av forhåndsfavorittene og endte på 4. plass. Anna Stöhr, som også ble regnet som forhåndsfavoritt, trakk seg fra konkurransen dagen før start på grunn av en fingerskade hun ble påført på forrige verdenscup for to måneder siden.
På herresiden var Jan Hojer i ledelsen etter hvert bulder, men endte på 3. plass etter det siste. Adam Ondra som tok gullet var den eneste blant herrene som gikk alle de fire buldrene, og var derfor overlegen. Jernej og Jan gikk begge tre buldre på tolv forsøk, men ettersom Jan ikke fikk bonustaket på siste bulder var det antall bonus som skilte dem. Tidligere verdensmester Dmitrii Sharafutdinov kom også til finalen, og endte på 5. plass.
Rutesetterteamet med Manuel Hassler og Jacky Godoffe i spissen gjorde en ekstremt god jobb med spektakulære buldre som gjorde finalen spennende helt til siste sekund hvor Jan Hojer feilet og mistet gullet mens Juliane sendte og ble verdensmester forran hjemmepublikum.
For Norge gikk det ikke så bra som vi ønsket og som vi alle håpet på. De tre utøverne som deltok var Hannah og Magnus Midtbø, og Kenneth Elvegård. De er alle tre i form og kjempet om semi-finaler, men med marginene mot seg endte de alle utenfor. Hannah var, som hun har vært på to andre verdenscuper i år, veldig nære. I følge landslagstrener Stian Christophersen gikk hun de to hardeste buldrene ganske greit, men på litt for mange forsøk for å gå videre til semi-finale. Hun gikk to buldre på seks forsøk, og siste jente inn i semi-finalen gikk to på tre forsøk.
For Magnus var det litt lenger til semi. Han gikk to buldre, og måtte gå et til og det på færre forsøk enn han brukte på de to han gikk. Magnus som primært er en tauklatrer bestemte seg i siste liten for å delta i München da han likevel skulle til Innsbruck for å finpusse formen før VM i Spania. Ved at han stilte opp til start i München betyr at han kan være med å kjempe om den kombinerte verdensmestertittelen med de tre disiplinene buldring, led og speed sammen med Adam Ondra, regjerende verdensmester Sean McColl og en haug andre. Så sant han stiller i speed, som er en del av VM-programmet i Spania.
For Kenneth ble det dessverre ingen topp, og om man ikke topper får man heller ingen uttelling for det rent resultatmessig. Det eneste som har noe å si på buldrekonkurranser er antall topp, antall forsøk du brukte, antall bonustak og antall forsøk du brukte på å nå de. I den rekkefølgen. Om du faller på siste flytt på et bulder får du lik uttelling som en som akkurat klarte å etablere på bonustaket. Av den grunn er det veldig vanskelig å vurdere en prestasjon basert på en resultatliste, men kjenner jeg Kenneth rett hadde han det veldig gøy og er enda mer motivert for å konkurrere. Han fikk likevel en 59. plass med de tre bonustakene han klarte å samle. Ikke verst for en VM-debutant i et mesterskap med over 100 deltakere.
Dermed er sesongen og årets høydepunkt for buldrerne våre overstått, og neste opp er Junior EM i buldring om to uker, hvor Norge sender en tropp på ti utøvere. Et par dager senere vil VM på tau arrangeres i den spanske byen Gijon hvor jeg selv og Magnus skal delta. Til tross for at buldresesongen for seniorene er over, er det fremdeles mye som skjer fremover.
