Geriatrikerne lager bok – Kronen på Verket

Klatrekompaniet er et miljø, det er ikke en klubb eller forening. Det har ingen formann, ingen regler eller lover etc. Siden treningstiden er om morgenen tre dager i uken er de fleste pensjonister, andre har varierende arbeidstid og kommer kanskje hyppig i perioder og er fraværende i andre. Det er altså umulig å si hvem alle er, eller at alle er tilstede. 

Vi tok en prat med Ben Johnsen som er primus motor for denne boka. 

– Hvorfor heter det geriatrisk klatrekompani? 

– Siden alle kaller treningsmiljøet sitt det de vil, syns mange det er morsomt å si Geriatrisk klatrekompani, siden de fleste av oss er gamle og litt gebrekkelige. Men man kan ikke kalle deltakerne geriatrikere siden dette er en yrkestittel på spesialister i geriatri.

– Ifølge Wikipedia er Gerontokrati en enhet styrt av eldre. Det passer på Klatrekompaniet, men er et mindre kjent ord akkurat som ordet geronter om deltakerne, forteller Ben. 

Ben presiserer at det er fem jenter med i Kompaniet, men majoriteten er menn. 

– Når oppsto det geriatriske klatrekompaniet? 

– Vi var en gjeng venner som møttes for å klatre på Skøyen klatresenter. Klatreverket på Torshov åpnet høsten 2006. Veggene der var høyere enn på Skøyen, og jeg begynte å klatre på Torshov våren 2008. Etterhvert sluttet andre klatrevenner fra Skøyen seg til, og da Skøyen klatresenter ble nedlagt i november 2010 kom flere av vennene fra Skøyen til Torshov. Siden majoriteten av oss ble pensjonister, så kunne vi klatre på morgenen fra kl 09.00, sier Ben. Klatrekompaniet oppstod altså gradvis fra 2008.  

– Hvorfor har dere lagd denne boken? 

– I løpet av noen år ble Klatrekompaniet omtalt i 3-5 radiointervjuer, i Vi over 60, i Fjell og Vidde, i Klatring nr. 153, og i D2. Dette vakte en interesse i en kultur-sosiologisk tilnærming til fysisk aktivitet. Vi lagde boka Kronen på Verket for å samle noe av det som var skrevet om Klatrekompaniet og analysere grunnen til den store interessen og sammenhengen mellom treningens art og sammensetningen av deltakerne, forteller Ben.

Ben forteller mer at boken er også en beskrivelse av hvem de er, og ikke minst tiden før fellesklatringa på Klatreverket: 

– Hovedinnholdet i Kronen på Verket er å besvare spørsmålet om hvem vi er fra ulike vinklinger. Det kan være hvilken fordeling vi har på kjønn og alder i kompaniet, som aktører i klatrehallen, som klatrere, som bærere av hver sin forhistorie, som kakespisere og kaffedebattanter og som forbilledlige eldretrimmere, forteller Ben. 

– Hva er bakgrunnen for navnet Kronen på Verket?

–  Kronen på Verket har ingen presis betydning. Navnet er ment å fremme assosiasjoner  – som de fleste boktitler. Kronen på verket er et standard uttrykk for noe positivt som er fullendt. Verket vil antagelig assosieres med Klatreverket, sier Ben. 

– Hvor mange sider er boka på, og hvor kan man få kjøpt Kronen på Verket? 

– Det er en limfresbok på 50 sider i A4-format, hvorav ca. halvparten er bilder.

Det er Ben Johnsen selv om har påkostet produksjonen av Kronen på Verket i 100 eksemplarer. Og for å dekke produksjonsutgiftene tar han 150 kr per bok. Dersom du er interesset i å kjøpe boka kan du ta kontakt med benjohnsen75@gmail.com. 

– Hvordan har geriatrisk klatrekompani tilpasset seg den pågående pandemien? Klatreverket har jo vært stengt i lange perioder. 

– Som alle andre ble geriatrikerne påvirket av koronakrisen og blant annet nedstengte klatresentre i perioder, forteller Ben. 

– Her må jeg si litt om Klatrekompaniets sosiale dimensjon. Vi møtes alltid til kaffe etter treningen. Kaffeseminaret, som vi kaller det, har utviklet seg til et diskusjonsforum over alt som rører seg i samtiden. For oss eldre er mental trening like viktig som fysisk. Hodet er en del av kroppen! Denne kombinasjon av fysisk og mental trening er noe av det som har gjort Klatrekompaniet så eksemplarisk fremstilt, men også skapt en samhørighet som har overlevd pandemiperioden med nedstengning av Klatresenteret. Vi kompenserer med felles regelmessige turer i Marka eller lignende., sist fulgte vi Akerselva fra Maridalsvannet og helt ned til Grønland, sier Ben.