Søndag kveld inviterte Norsk Fjellfestival til en jubileumsforestilling, der bilder, film og personlige beretninger fra klatrehistorien i det loddrette stupet ble delt med en begeistret og fullsatt storsal på Rauma Kulturhus. Forestillingen ble ledet av Stein P Aasheim, som i historisk rekkefølge fikk besøk på scenen av klatrestorheter, alle med den samme fascinasjonen for Trollveggen.
Fra det som i pressen i 1965 ble hauset opp til å være et kappløp mot toppen, var Jon Teigland, Odd Eliassen og Ole Daniel Enersen fra det norske laget representert, samt Tony Howard og Rob Holt fra det engelske taulaget. Nordmennene gikk det som har blitt kjent som Norskeruta, og engelskmennene den som fikk navnet Rimmond ruta. De hadde tatt med noe av det originale utstyret som var brukt på førstebestigningen, og dette ble under stor applaus overrakt museet på det nye Tindesenteret, mot ett forbehold, og det var at og de andre deltagerne hadde førsterett på å få bruke utstyret hvis de skulle trenge det en gang. Med kiler av trerøtter, hjulmuttere og tauknuter skulle de sikre seg på den ti dager lange klatreturen.
Les også: Førstebestiger med visjoner
Flere av førstebestigerne hadde ikke sett hverandre siden de satt ni (!) mennesker i Enersens Volkswagen Boble på vei fra festmiddag i Åndalsnes til Fiva Gård dagen etter klatrebragden.
Det var en vennskapelig og løssluppen tone de to lagene imellom på scenen, til tross for at både pressen i 1965, og Stein P. Aasheim i 2015 iherdig forsøkte å få frem konkurransen i «kappløpet» mot toppen på hver sin rute. Med et lite smil om munnen kontanterte samtlige at de aldri opplevde det som noe race den gangen.
Da Stein P. lurte på hvordan de trivdes i helterollen som de hadde fått etter førstebestigningen, ble det tydelig poengtert at ingen så på seg selv som noen slags helter, bortsett fra Ole Daniel Enersen som med et glimt i øyet sa at han stortrivdes i helterollen, til salens store begeistring. Som avslutning oppsummerte han meget kort hva som var den største prestasjonen i denne førstebestigningen: Å faktisk ta fatt på oppgaven.
Deretter var det Aslak Aastorp og Øyvind Vadla sin tur til å trollbinde publikum med sine lavmælte og litt humoristiske fremstillinger av utrolige klatrebragder i Trollveggen på 1980 og 90 tallet. Om starten på basehoppingen, den første kvinnelige klatreren Ragnhild Amundsen og om hjemmesydde portaledger og heisesekker. Historien om at Øyvind en gang hadde glemt liggeunderlag på en bestigningen, men skjulte det for klatrekompisen ved å si at det var for å spare vekt, høstet stor latter fra salen.
Avslutningsvis tok Ole Johan Sæther oss med på bragdene han og sønnen Sindre Sæther har gjennomført i Nord-Europas høyeste loddrette stup, på sitt eget romsdalske vis. Omtrent som andre foreldre blir med barna på fotballtrening, blir Ole Johan med og sikrer i Trollveggen hvis Sindre vil gå en ny rute. Ole Johan satte publikum inn i en situasjon fra et langt fall som Sindre hadde på en ny bestigning noen år tilbake.
– Hvis sønnen din kommer susende nedover Trollveggen mot deg der du står på en liten hylle, med hodet først, hva gjør du som far da? Jo du flytter deg, og lar ham passere, kunne Ole Johan fortelle.
Og det viste seg å være det eneste rette, for Sindre ble hengende i tauet, kom seg opp igjen, og fortsatte til toppen.
Til stående applaus fra et meget begeistret publikum ble festaftenen avsluttet med overrekning av blomster og gaver fra Fjellfestivalens leder Solrun Sylte.
Les også: Nydelig åpning på fjellets festival
Blant de beste: Øyvind Vadla og Aslak Aastorp forteller om sine turer i Trollveggen. Foto: Dag Hagen
Introduseres: Ole Johan Sæther opp på scenen for å fortelle om han og sønnen Sindres bragder. Foto: Dag Hagen
