Storm og solskinn, varme og kulde, slit og avslapning, angst og glede og storslagne utsikter er elementer som karakteriserer fjellsport, «mountainering», fremholder William C. Slingsby i sin innledning til Idrætsboken fra 1923. Han understreker også vennskapene som blir dannet under disse forhold som sterkere og mer til å stole på enn de som dannes i byen og på flat mark. Gjennom to århundrer har slike aktiviteter knyttet til fjell nedfelt seg i publikasjoner, arkiver, bilder brev med mer. Store deler av dette materialet befinner seg i Nasjonalbiblioteket.
I 1820 besteg forskerne C. Boeck, B. M. Keilhau og bonden Ole Urden Falketind, Koldedalstind, og Nordre Skagastølstind, et viktig og tidlig eksempel på fjellsport, selv om dette egentlig var en vitenskapelig ekspedisjon. Akvarellene fra turen ble samlet i en mappe, og finnes i Nasjonalbiblioteket, tilgjengeliggjort på nb.no. Men dette var pionerer og det skulle gå årtier før denne type aktivitet ble nasjonal folkelig aktivitet. Med slike ambisjoner ble Den Norske Turistforening stiftet i 1867 og med det publikasjonsvirksomhet, organisert førervesen og opparbeiding av turisthytter og ruter i fjellet. Årboken finnes komplett, tilgjengelig i det digitale Nasjonalbiblioteket. Utgitt fra 1868 og til i dag er dette en viktig kilde til historien om fjellsport. Norsk Tindeklubb ble startet i 1908 og her kunne fjellsportelementet rendyrkes. Arkivmaterialet etter en av grunnleggerne, Henning Tønsberg og hans familie er bevart i hos oss. Fjellsport er også viktig i arkivene etter Fridtjof Nansen og Peter Wessel Zapffe som finnes her.
Snø og ski, lek og kultur
Nasjonalbiblioteket vil fremheve en del av fjellsportpionerene fra den viktige fasen rundt forrige århundreskifte og inviterer til seminar om Slingsby, Mohn, Nansen, Hall og Tønsberg gjennom bilder og beretninger.
Program, mandag 23. mars
«Nasjonalbiblioteket som portal til 200 år med fjellsport» ved seksjonsleder i Nasjonalbiblioteket Arthur Tennøe
«William C. Slingsby, 'snow-craft'-pioneren» ved Knut I. Tønsberg
William C. Slingsby praktiserte noe han kalte «snow-craft», snø- og isklatring, som han oppfordret norske fjellentusiaster til å vie noe større oppmerksomhet. Noe av det han selv gjorde på Jostedalsbreen, gikk det hundre år før noen gjorde etter ham.«Den norske klassisismen. Homer og Emanuel Mohn, Xenofon og Fridtjof Nansen» ved Audun Renolen Aasbø, Nasjonalbiblioteket.
Emanuel Mohn og Fritjof Nansen tok i bruk forbilder fra den greske antikken da de skapte beretningene om fjellsport og den norske nasjonalidretten. Dette vil bli belyst bl.a. med utgangspunkt i DNTs årbøker og Tønsberg-arkivet.«'Et tindebestigerstandpunkt'. Hall og Tønsberg» ved Harald Østgaard Lund, Nasjonalbiblioteket.
Carl Hall og Henning Tønsberg var viktige pionerer ved å ta i bruk fotografi i høyfjellet. Vi ser på bildene.
