– Vi vil ta vare på klatringens kulturarv

– Vi leker med tanken om å ta oss fri fra dagjobbene våre en lengre periode og dypdykke i dette. Det er utrolig artig å jobbe sammen med Runar, og vi utfyller hverandre så godt. Og dessuten, det er sjelden jeg skryter, men jeg synes faktisk vi er ganske flinke til dette, sier kollega Marius.

Klatrepodden ble lansert et par måneder før koronapandemien stengte landet.

– Hele disse greiene med podcast eksploderte under pandemien. Jeg husker jeg leste en plass at ni av ti podcastprosjekter ikke kommer seg forbi episode seks. Om vi i løpet av et år fikk tusen avspillinger skulle vi være fornøyd. Det ble over 20 ganger så mye, sier Marius.

De har hatt besøk av profilerte klatrere som Magnus Midtbø, Jo Nesbø, Paula Voldner, Morten Gulliksen, Tina Hafsaas, Dag Kolsrud og Gry Hansen.

Se liste over alle episodene nederste i saken!

Nå forbereder de en livesending, som går på lufta 24. november fra mingleområdet på Oslo klatresenter. Gjest der blir Robert Caspersen, som på 90- og 2000-tallet var blant landets aller ypperste utøvere innen både sports-, trad- og ekspedisjonsklatring.

Les også

19 taulengder og 790 meter

Når en langvarig drøm først går i oppfyllelse, kan det skje plutselig. Les historien om hvordan Stáddá (7/A0), den nye storruta opp sørvestveggen på Stetinden ble til.

Lite bruk av sosiale medier

Populariteten til podcasten har ikke kommet på grunn av så veldig aktiv markedsføring i sosiale medier.

– Vi er to gamle gubber, vet du. Instagram og sånt er vi ikke så opptatt av. Det er hovedsakelig jungeltelegrafen som har gjort at vi har fått såpass bra med lyttere, sier Runar.

For tre år siden sa dere til Klatring, sa dere at dere hadde brukt «en del penger på Klatrepodden». Er dette et økonomisk tapsprosjekt for dere?

– Det har vært noen investeringskostnader i utstyr og tid, men vi har også fått en sponsor vi er godt fornøyd med, nemlig VPG. De fornyet kontrakten med oss i år, og nå er podcasten vår både bærekraftig og inntektsgivende. For oss har det hele tiden vært viktig å eie og ha kontroll på hele prosjektet og så fikk vi en veldig god match med VPG. Det finnes jo sånne podcasthus nå som det kunne vært aktuelt å bli med på, men med en gang man skal være på en label må man gi opp noe eierskap, og det er ikke aktuelt for oss, sier Runar.

Marius bryter fort inn at dette er øyeblikket for å vise takknemlighet overfor alle de som har bidratt med kronerulling for å kjøpe miksebord, kabler og mikrofoner.

– Jeg ble helt rørt. Noen av de som vippset sin støtte var klatrere som jeg ikke kjenner, men ser veldig opp til. Det er veldig kult å få en slik backing.

Timer med overtalelse

– Er det vanskelig å få folk til å stille opp som gjester i Klatrepodden?

– Noen få har sagt nei, de aller fleste sier ja nesten med en gang, mens andre har vi måttet bruke litt tid på å overtale. En av gjestene hadde jeg mange timer samtaler med før vedkommende til slutt stilte opp. Da er det ekstra tilfredsstillende når vi endelig kommer til innspilling, sier Marius.

– Dere har hatt gjester som dere ser veldig opp til, og noen av dem er kjente langt utover klatreverdenen. Har dere blitt starstruck noen gang?

– Jeg var litt nervøs da jeg hadde fått tak i nummeret til Jo Nesbø og skulle ringe ham. I hodet mitt så jeg for meg at han lurte på hvilken sokkeselger det var som ringte. Men han sa kjapt «ja, dette hørtes gøy ut» og inviterte oss faktisk hjem til seg selv.

Marius slapp også å bli helt satt ut av Nesbøs kjendisstatus da han kom hjem til Jo Nesbø. Det dukket betimelig opp en naturlig icebreaker som ufarliggjorde situasjonen.

– Han drev og skulle lese inn en lydbok. Det første han spurte om var om jeg kunne hjelpe ham med en adapter til en minijack som hadde satt seg fast. Og da kom samtalen på gli med en gang. Det fine er at straks praten kommer i gang, så blir det et møte mellom vanlige mennesker. Det har vært en fin aha-opplevelse å se at folk er folk uansett, sier Runar.

Les også

Høstlig alpinklatring på Romsdalshorn

Alt skjer samtidig i Romsdal siste helg i oktober: 1. Morsom fjellklatring på Romsdalshorn med godt preppa retur eller 2. Fin is å klatre i såfremt du kommer deg høyt nok, eller 3. Klippekatreprestasjoner i verdensklasse.

Ivrig og oppfyrt prat

– Hvilke reaksjoner har dere fått fra lytterne siden dere startet og hva har dere lært?

– Det virker som folk setter pris på episodene våre. På Spotify får vi karakteren 4,7 av 5. Ellers, på direkte tilbakemeldinger, så er det noen som har ment at vi ikke må snakke «oppå» hverandre, sier Marius.

– Til det vil jeg si at konseptet vårt er at det skal være en samtale og ikke et intervju. Folk kan like det eller mislike det, men vårt inntrykk er at det fungerer: Vi sitter tre stykker rundt et bord og så er det en mikrofon der. Denne mikrofonen skal vi helst glemme, og en naturlig del av en ivrig samtale er faktisk at folk snakker litt i munnen på hverandre, at det klirrer litt i glass og fylles på med drikke, sier Runar.

Det mystiske i klatrekulturen

– Med bedre utstyr har vi kommet et godt stykke på vei med lydkvaliteten siden vi startet. Jo bedre lyden er jo mer tåler lytteren av samtaler med energi og engasjement.

Folk som har hørt på Klatrepodden har nok lagt merke til at de to programlederne liker å utforske nostalgien eller romantikken i hvordan klatring var i «gamle dager». Det mystiske, de uuttalte normene, de sære typene og selve følelsen av å tilhøre en slags outsiderkultur.

– Da jeg selv ble med en kamerat for å klatre første gang ble jeg veldig fascinert. Jeg kom fra en helt annen kultur, volleyball, med alt det innebærer av organiserte treninger, terminlister og oppmøteplikt. Så kom jeg til dette rare klatremiljøet der det ikke var noen treningstid, tabuer man måtte lære seg at eksisterte, for eksempel at skryt måtte være «by proxy», altså at noen andre måtte fortelle verden om du hadde gått en hard rute… Jeg syntes det hele var mystisk og utrolig tiltrekkende. Jo mer jeg leste klatreblader, så filmer og ble kjent med denne sporten, jo mer opptatt ble jeg av selve klatrehistorien. For ting har jo endret seg veldig siden jeg startet også. Klatrepodden er vårt bidrag til å ta vare på legacyen, en videreføring av klatrearven.

Les også

Andersnatten uten hodelykt

Ralph Høibakk (86) forteller om en tur opp De Hvite Stripa på Andersnatten sammen med en ganske legendarisk forfatter - 41 år etter at Høibakk førstebesteg den superklassiske ruta med Marius Morstad.

En farkost for gode historier

– Hva er favorittepisodene deres?

– Det er et veldig vanskelig spørsmål, for jeg vil ikke egentlig si at én episode er bedre enn noen andre. Men noen episoder har kanskje satt seg sterkere i eget minne. Det var veldig artig å ha med Eivind Wang, som jeg kjenner fra før og som har doktorgrad treningsfysiologi og kunne snakke med autoritet om smart trening for klatring, og med masse klatrehistoriske anekdoter. En annen episode som skiller seg ut for meg personlig er den med Dag Kolsrud, som har klatret siden 70-tallet. Det var veldig spesielt å få høre Trango-historien med hans stemme. Samtidig var det fint å snakke med ung og reflektert mann som Thilo Schröter som hadde mye å fortelle og gjorde det på en engasjerende måte. Hvis jeg skal trekke frem noen andre episoder må det være de tre første, men bare fordi de var de første (Stian Christophersen, Paula Voldner og Joakim Louis Sæther). Vi føler oss privilegerte som får være med i tidsmaskinen når vi snakker med folk som var i Yosemite på 70-tallet, eller får høre Eivind Hugaas´ beskrivelser av solnedganger i Karakoram, andre som snakker om nær døden-opplevelser, åpne beretninger om spiseforstyrrelser, personlige såre ting… Jeg blir takknemlig når folk byr slik på seg selv, sier Runar.

– Poenget er at det er gjestene våre som gjør podcasten verdt å høre på. Vår jobb er bare å være en farkost for de gode historiene, sier Marius.