Ofte kan man se at ordspillene forplanter seg på klatrefeltet, slik som Bratthammerens triologi; Pøbeltanker, La pøblene tenke og helvete er løs og Slipp pøblene løs, det er et helvete å tenke. Ikke rart klatring støtt står seg som en av de mest sexy aktivitetene - kanskje på grunn av historier om Ondskapens toalett eller langt mer episke fortellinger om å være døden nær både her og der.
Jeg har forsøkt å nøste opp i noen av rutenavnene, men jeg er fortsatt i tvil om hvem Johnny basehopp, Tromsøberta eller Trine spotter var? Eller hvorfor Mats Peder Mosti fryktet både Ekorn i flokk og Slagsau?
Og jeg angrer å ha skrinlagt planen om å gi et bulder navnet 7C+, med en plan om å loggføre følgende på 8a.nu; Sten A Stenkjær gikk 7C+ i 3. forsøk i Sila…
Her kommer noen mer eller mindre verifiserte forklaringer på noen rutenavn i Bodø og omegn:
1 Astramann, grad 8-, Bratthammeren - Sveinung Bertnes Råheim lot seg utvilsomt inspirere av Ron Kauks Yosemetie klassiker Astroman. Det mange kanskje ikke vet, er at Sveinung på dette tidspunktet eide en flott Opel Astra og var kjent som Astramann.
2 Avoiding the touch, grad 7+, Røyrvika - Ja, jeg hadde nettopp lest Joe Simpsons «Touching the void». Hadde Simpson unngått touchen hadde han også unngått den lange krypeturen ned av fjellet. Ordspillet viser til kanskje det mest sentrale ved all klatring, nettopp å ikke falle.
3 Brekk nåkka nakka, grad 7B, Straumvassbotn - Er det noen som tørr repetere dette Mats Peder Mosti problemet? Mats lot heldigvis prosjektnavnet leve videre etter at han gjorde førstebestigningen av denne høyball perlen. Konsekvensen av å falle fra cruxet kan nok ha vært fatal.
4 Dressmann, grad 5, Valviktinden - Inger Sjøberg og Bjørn Petter Arntzen gjorde førstebestigningen, der Hr. Arntzen var ikledd dress og slips. Navnet kler ruta like godt som dressen kledde Hr. Arntzen.
5 Elleve i et taulag, grad 5, Blåfjell - Jan Chr. Andersen og Kjell Eugen Andresen hadde plutselig en hel haug med folk som ville være med på tur. Veldig mange ville klatre, mens få kunne lede. Da ble det elleve i et taulag og det motsatte av ensomt på standplass.
6 Glenns roof, grad 6B, Mjelle - Jeg er nok så sikker på at det var Glenn-Robert Johnsen, aka Glenn Moon, som gikk denne først. Med et så tøft navn måtte det vel bare brukes på et av de mest klassiske buldreproblemene i Bodø. De internasjonale stjernene ga rutene sine navn etter seg selv, da falt det seg naturlig for de lokale stjernene å gjøre det samme.
7 MED RØDT HÅR PÅ TISSEN, grad 7-, Fugløya - Noen ganger kan førstebestigeren bli vel personlig? Vi kan konkludere med at Tommy Skeide byr på seg selv.
8 Fizzerisset, grad 7A, Kunna - Geir Ove Amundsen fikk førstebestigningen etter at undertegnede og Amundsens bedre halvdel hadde brukt timer på å rydde unna stein i landingen og pusse problemet. Jobben hadde vært et lite helvete og jeg bannet på dansk, da jeg mente å tro at det hørtes litt mykere ut enn trøndersk bannskap. Geir som holdt seg litt i bakgrunnen fikk nok med seg at ordet «fizze» var nok så sentralt hver gang jeg falt av. Å snike seg unna arbeidet og samtidig observere mine forsøk ga både overskudd og beta til at han gikk bulderet nok så fort. Fizzerisset ble et passende navn.
9 Trine Spotter, grad 6C, Mjelle - Andre Wagelid: Hvem var hun? Klatret hun eller bare spottet hun? Var hun pen? Eksisterte hun eller var det bare en fantasi? Så langt jeg vet har
