Tirsdag den 22. januar var det premiere på dokumentaren om Alex Honnold sin utrolige solobestigning av Freerider opp El Capitan i Yosemite, California. Ruten er 1000 meter lang, 31-35 taulengder og en grad 5.13a som tilsvarer norsk grad 8+. Flere av taulengdene er på 8-er nivå. Prestasjonen er ut av en annen verden, og som klatrekjendis Tommy Caldwell sier; Det er som å satse på å vinne OL-gull, og om han ikke vinner, da dør han.
Les også: Dette trenger du for å klatre El Capitan
Les også: Her kan du se traileren til Free Solo
Filmen er en fantastisk sammensatt dokumentar som skildrer flere aspekter av Alex sitt liv, påvirkning og holdningen til hans venner og familie, etikken med soloering opp mot det kommersielle aspektet av bransjen, og selve filmatiseringen. Den vekker følelser på alle deler av ens reportoar og man veksler mellom å le det ene øyeblikket, bli rørt og redd det neste, og filosofere, men med konstant svette håndflater.
Alex sin oppvekst og karriere skildres også, med noen innstikk om hvorfor han er blitt som han har blitt og hvordan han er i stand til å rasjonalisere ved sine valg. Hans tetteste krets består av kjæresten Sanni McCandless, Tommy Caldwell, filmskaperen Jimmy Chin og moren, som alle støtter opp om hans beslutninger mens deres frykt og bekymring kommer klart frem. Den belyser også det uunngåelige kommersielle presset som Alex Honnold har blitt en del av, og forsøk på å finne en balanse mellom egne valg opp mot forventningen til andre.
En underholdende, men tankevekkende del av filmen er Alex sitt forhold til kjæresten Sanni. Hun er coach og han møtte henne på en boksignering. Etter årevis boende i sin campingbil prøver hun å husliggjøre Alex og skape en bro av kommunikasjon mellom dem. Det er ikke så lett. Han er rimelig hard på sitt fokus mot klatring uten tau, og på et tidspunkt spør hun han om hennes tilstedeværelse i forholdet noen gang vil forandre noe som helst? «Nei», svarer han, «men jeg setter pris på at du spør».
Med fare for å røpe for mye, er dette en film som anbefales på det sterkeste. Klatrere og ikke-klatrere ser den sikkert med forskjellige øyne men uansett er det en film som berører hele følelsespektret og sitter i kroppen i flere dager etterpå. Filmen ble nettopp nominert til Oscar.
LES OGSÅ: Hvordan griper du an? Paula og Mari opp El Capitan
