Filmen Free Solo vises som en del av Dokusommer på NRK og er tilgjengelig på NRK nett-TV.
ALEX HONNOLD
Født 17. august 1985
Startet å klatre da han var 5 år gammel
Mener selv han ikke var spesielt talentfull, men bare elsket å klatre
Har buldret grad 8A+
Har klatret grad 8c+
Er den første og eneste personen som har frisoloert El Capitan
Er den første og eneste personen som har frisoloert Half Dome
Har hastighetsrekord på The Nose på El Capitan på 1:58:07
Lørdag den 3. juni 2017 klokka halv 10 toppet 31-åringen Alex Honnold ut El Capitan. Da hadde han klatret i nesten fire timer – uten tau, fra bunn til topps, via ruta Freerider (8+).
En måpende klatreverden, inklusive redaksjonen her hos Fri Flyt AS, prøvde å ta innover seg det som hadde skjedd. Prestasjonen er så ekstrem at det var vanskelig å fatte. Det er ille nok å klatre hele veggen i ett MED tau, uten å falle – å gjøre det uten er rett og slett på grensen til umenneskelig – de fleste vil nok kalle det helt umenneskelig.
– For mange år siden, da jeg først prøvde å forstå hva det ville si å frisoloere Freerider, var det flere passasjer jeg vurderte som skumle – sekvenser, svaparti og traverser. Det var mye som fikk meg til å nøle og bli skeptisk. Men i årene siden har komfortsonen min endret seg og blitt større og større, inntil disse målene som før virket helt fjerne, til slutt falt innenfor det mulige, uttalte han til Nationalgeographic.com etter bestigningen.
Les også: Free Solo vinner Oscar
Det var i 2015, da Honnold innså at han faktisk kunne greie å frisoloere Freerider, at han tok kontakt med sin gode venn – klatrer, fotograf og filmskaper Jimmy Chin, og hans kone Elizabeth Chai Vasarhelyi, som også er filmskaper og regissør.
– Jeg tenkte at om jeg skulle gjøre dette så burde filmen være av en slik kvalitet at den kunne vises på en skikkelig stor skjerm. El Capitan fortjener det – det er den mest inspirerende veggen i verden. Planen min var å lage en klatrefilm, noe jeg har mye erfaring med.
Som profesjonell klatrer har han blitt filmet mange ganger før, så det var ikke noe nytt at også dette prosjektet skulle dokumenteres. Men det skulle utvikle seg til å bli mye mer enn en klatrefilm – det meste av den viser nemlig Honnold på bakken, ikke i veggen. Og Honnold var ikke vant til å bli filmet i alle de nærgående dagligdagse trivialitetene.
– Filmen er et toårs snapshot av mitt liv. Det verste var å ha et kamera rundt seg hele tiden. Klatrescenene er jeg vant til å filme, jeg er jo en profesjonell klatrer.
Men i årene siden har komfortsonen min endret seg og blitt større og større, inntil disse målene som før virket helt fjerne, til slutt falt innenfor det mulige, uttalte han til Nationalgeographic.com etter bestigningen.
Det er jo fascinerende at Honnold holder fram filmingen av de intime stundene som noe ille, all den tid han forberedte seg på å klatre El Capitan uten tau. En skulle tro at nettopp det alvoret ville overskygge et eventuelt kamera som filmer han lage mat eller snakke med sin kjæreste Sanni. Det som ventet han i veggen var jo flere passasjer med veldig vanskelig klatring, som han måtte øve nøye på for å gjøre det så «sikkert» som mulig.
Ruta er vanskelig. Den består av 35 taulengder, og er en variasjon over ruta Salathe wall, som har to 5.13b-lengder (9-). Disse unngås ved å klatre til venstre for originalruta i toppen, og erstattes med fire taulengder av grader 7+/8-, 7+ og 7-. Bare å frisoloere de lengdene 900 meter over bakken er en prestasjon i seg selv. Å klatre hele ruta med tau er bare de beste forunt.
Den største utfordringen, foruten å holde hodet kaldt, er nok varianten som unngår Teflon corner (8/8+) ca midtveis. Dette er som navnet sier, et veldig glatt dieder, der man klatrer på ren friksjon. Det tok Honnold heldigvis ikke sjansen på. Men erstatningen er ikke akkurat en drøm den heller, langt der oppe i veggen; sekvensen som kalles The Boulder Problem, beliggende til høyre for Teflon corner. Altså et buldreproblem midtveis oppe i en 1000-metersvegg. Grad rundt 7B, med et famøst og dynamisk «karate kick»-move som avslutning, der man må kaste foten bort i en motstående diedervegg, for så å mantle i land på en liten hylle. Sekvensen er også høydepunktet i filmen der tilskuere og filmfolket formelig vrir seg i følelsessmerte og nervøsitet over muligheten for at Honnold rett og slett skal skli av og falle i døden.
Altså et buldreproblem midtveis oppe i en 1000-metersvegg. Grad rundt 7B, med et famøst og dynamisk «karate kick»-move som avslutning, der man må kaste foten bort i en motstående diedervegg, for så å mantle i land på en liten hylle.
Men det var selvsagt ikke tilfeldig at Honnold klarte denne vanvittige prestasjonen. Han har gått ruta et dusin ganger – øvd og øvd, primært sammen med klatremakker Tommy Caldwell. Han terpet på vanskelige sekvenser, og til og med satt kalkmerker for å vise akkurat hvor han skulle stå eller holde, noe som er ganske drøyt i en 1000-metersvegg. Det regnet i dalen en tid før han planla bestigningen. Da stakk han topps og rappellerte ned for å sjekke at merkene var intakt.
Uansett var det ganske så støtende å se han jobbe inn The Boulder Problem på tau – han så overhode ikke solid ut og falt en hel del før han fikk nagla sekvensen. Selv om vi, da vi så filmen, visste han ville klare sekvensen var det ikke til å unngå å ha øvingen i bakhodet. Nå var han der, uten tau, 400 meter over bakken! Personlig ble jeg kvalm av å se han gjøre de bevegelsene.
A-magasinet intervjuet Honnold om prosjektet, og spurte hvorfor det er verdt å risikere livet for en slik prestasjon.
– Jeg har ikke noe dødsønske, det handler heller ikke om det. Poenget er at det der og da ikke føles farlig. Det er også noe av det fineste med hele greia, at du tar noe som i utgangspunktet er vanvittig og får det til å føles fullstendig normalt og komfortabelt. Når jeg holder på, føler jeg at jeg har full kontroll. Det gjør meg faktisk trygg og rolig. Det er en god følelse, forklarer han.
Han sier han ikke var redd mens han klatret, men er det troverdig?
– Det var et par øyeblikk hvor jeg syntes det var litt nifst, særlig da jeg skulle forsere et stykke av ruta hvor jeg tidligere hadde falt og ødelagt ankelen min. I slike øyeblikk var jeg veldig fokusert, hjernen ble blank, og alt jeg konsentrerte meg om, var bevegelsene. På de enkle partiene derimot, koste jeg meg med utsikten og lyttet til fuglesang, forteller han.
Men turen gikk ikke på første forsøk. I november 2016 var han oppe i veggen, med hele filmcrewet på plass. På svacruxet på Freeblast (7), det vil si den nederste delen av ruta psyket han rett og slett ut og snudde. Det skulle ta nesten et år før han var klar for et nytt forsøk. Akkurat det er jo betryggende – at selv Alex Honnold føler på hva som er riktig og galt i veggen.
Men det som har løftet den ut til massene, og gitt den Oscar er Jimmy Chin og Elizabeth Chai Vasarhelyi grep med å gjøre filmen til mer enn en klatrefilm.
Honnolds frisoloeing av Freerider ville blitt en klassiker på film nesten uavhengig av filmcrewet, rett og slett fordi klatreprestasjonen er så ekstrem. Men det som har løftet den ut til massene, og gitt den Oscar er Jimmy Chin og Elizabeth Chai Vasarhelyi grep med å gjøre filmen til mer enn en klatrefilm.
Samlivsspørsmål dukker naturlig opp – kan kjæresten Sanni få han bort fra ideen som for henne fremstår som det reneste selvmordsforsøk? Nei, det kan hun ikke. Honnolds dype ærlighet og ekte forhold til livet er det som gjør han til en så solid kar. Han er veldig karismatisk, som nok ville fungert på film selv uten klatrebiten. Avslutt med at han klatrer opp El Capitan uten tau og man har en naturlig Oscarvinner.
Se filmen her.
LES OGSÅ: Her kan du teste The Boulder Problem – cruxet på Freerider
LES OGSÅ: Freerider uten tau – tidenes klatreprestasjon
