Hun har oppnådd svært gode resultater i løpet av det siste året. Våren 2019 vant hun Norgesmesterskap i buldring, og i oktober / november samme året vant hun to Norgescuper på rad for jenter yngre junior i ledklatring. Hun har også kommet på andreplass i Nordisk mesterskap på led, og vunnet Nordisk mesterskap i buldring i sin klasse.
Det er definitivt konkurranseklatring som ligger hennes hjerte nærmest.
– Jeg klatrer nesten aldri ute, sier Lemvik. Jeg har verken tid eller folk jeg kan være med. Det er ganske mye mer stress og alt tar lengre tid, og jeg føler ikke at jeg får like mye ut av det. Jeg føler at jeg egentlig burde skjerpe meg og komme meg mer ut, jeg håper å få til det neste år.
Edel mener at det ikke holder å være i fysisk god form når hun skal konkurrere, hodet må også være på riktig sted. Når jeg spør om hva hun er mest fornøyd med å ha oppnådd i klatringen kommer hun inn på nettopp det:
– Faktisk så er det dette året her. Det starta med en bra nasjonal buldresesong, der jeg ikke var i spesielt god form, men klarte å ha bra mindset for første gang i konkurranser. Jeg klatret bra under press, og jeg klarte å vinne begge Norgescupene og NM. Husker fortsatt siste finalebulder i Ålesund, jeg visste jeg måtte toppe for å vinne. Bulderet virket helt umulig, men jeg tok meg sammen, fant beta, ga alt og toppa.
– Jeg synes det er vanskelig å prestere på konkurranser i ledklatring. For å klatre bra må man klatre avslappet, noe jeg sliter veldig med i konkurranser. Men det begynner å komme seg nå, hodet henger med og jeg har blitt bedre på å komme sterkere tilbake etter dårlige resultater. Det er nok det jeg er mest fornøyd med å ha fått til så langt i klatring min, forteller Edel.
Edel Lemvik liker best å besøke nye sentere, og prøve kvalitetsruter og -buldre. Men hun medgir at konkurranseseongen også er slitsom. Jeg snakker med Edel noen dager før NM, hun er rett fra Nordisk i Malmø, og sier at hun er sliten av å være så mye på. Men på den annen side:
– Jeg føler egentlig at konkurranse blir kjekkere jo mer jeg konkurrerer, siden jeg lærer så mye, slapper av mer i hodet og nyter det mer da. Men det jeg kanskje liker best akkurat nå er bare å reise til plasser med kule klatresenterer og trene der med venner. Da gjør jeg det jeg liker best, på ekstra kjekke bulder og ruter, og med gode venner.
Den observante leser har kanskje plukket opp at ordet «kjekt» til stadighet dukker opp i Lemviks vokabular – og ganske riktig, hun hører til klubben «Bratte Rogalands Venner». Det er en klubb jeg hovedsakelig forbinder med storveggsklatring på Kjerag, buldring, bratte riss i Jøssingfjord, og generelt mye stein. Men klatring er så mye, og alle vi som klatrer har noe eget som motiverer oss. For Edel er det ikke storvegger. Det er miljø, venner, konkurranse, samhold, det er å trene, prestere under press og å bli bedre. Blant annet.
Jeg prøver meg på det spørsmålet som alle forsøker å ta stilling til, men ingen riktig kan:
– Hva er det du liker med klatring?
– Det er mye. Jeg liker følelsen når jeg er i veggen. Når jeg har full kontroll, jeg må bruke hele kroppen for å komme meg gjennom ting, når jeg pusher meg gjennom hvert flytt og fortsatt henger på veggen. Og sykt kjekt å få til noe man har jobbet med, om det er et flytt, bulder eller rute. Elsker også miljøet, veldig snille folk som hjelper hverandre og trener sammen.
– Å ikke klatre virker helt utenkelig, med tanke på hvor mye glede jeg får av det, og at livet mitt snurrer rundt klatring for tida, avslutter Edel. Til slutt legger hun til:
– Det som motivere meg mest er egentlig bare å bli bedre. Det er kjempekjekt å føle seg sterk.
EDEL LEMVIK
Foto: Thomas Binter 
