Sent lørdag kveld ble Stangeland meldt savnet av samboeren etter å ikke ha kommet hjem fra en skitur på Kattfjordeidet som avtalt. Det ble satt i gang en større leteaksjon, men leting var svært krevende på grunn av dårlig vær og skredfare.
Leting ble flere ganger utsatt og påbegynt, men uten funn. Tirsdag ble status i saken endret fra at de håpet å finne han i live, til at de leter etter en antatt omkommet. Stangeland er en sentral skikkelse i både ski og klatremiljøet i Norge.
Politiet friga navnet tirsdag ettermiddag i samråd med pårørende.
Øystein Stangeland har vært en sentral skikkelse i ski – og klatremiljøet i en årrekke. Han er opprinnelig fra Sola, og begynte å klatre tidlig 90-tall.
Han har jobbet mange år som industriklatrer i Nordsjøen, og begynte i AAK tilbake i 2005. I store deler av sitt yrkesaktive liv har han jobbet som industriklatrer i Nordsjøen.
Øystein er en person som på mange måter var veldig sentral i klatremiljøet, men også litt i skyggen. Han er ikke den som stikker seg mest mulig fram, men har klatret mye og aktivt i mange år. Han er rett og slett en fjellets mann, som alltid er den som hjelper de svakere i gruppa. Øystein har en enorm kapasitet og overskudd.
Han var også med i Rogaland Alpine Redningsgruppe fra 2002-2010. Ture Bjørgen (tidligere leder i Rogaland Alpine Redningsgruppe (RAR)) forteller om en beskjeden, positiv og aktiv mann:
– Han er alltid en smilende og positiv fyr. Jeg hadde et slideshow i forbindelse med da jeg hadde bokturneen om «På død og liv», og da hadde jeg et bilde av Øystein på en av de første slidesene. Han var i helikopteret med et stort glis, og det oste bare positivitet og glede, forteller Ture.
– Han er en sentral del av vennegjengen i Rogaland, og er kjent for å ha en stor kapasitet på tur. På tur kan han også være sånn at han aldri er helt fornøyd selv om det egentlig er perfekt; det kan alltid være bedre forhold, kanskje et annet sted, sier Ture.
– Øystein drar ofte alene på tur, og det innebærer selvsagt en risiko. Men han er en mann som kjenner fjellet godt, og har stor kunnskap og enorm erfaring, sier Ture.
– På K2 snudde han, mye grunnet i at der skulle man følge tidsplanen og at han hadde mista hodelykta; det redda sannsynligvis livet hans, forteller Ture.
– Han var grunnen til at jeg ble invitert inn i K2-ekspedisjonen
Lars Nessa klatret mye med Øystein i en periode på tre-fire år: – Jeg traff han i 2006, og noen dager senere var vi på alpetur sammen. Vi har vært mye på tur sammen i inn- og utland, og Øystein var hovedårsaken til at jeg ble invitert inn på K2-ekspedisjonen i 2008, forteller Lars.
Lars er nå leder i Rogaland Alpine Redningsgruppe (RAR), og jobber også i Luftambulansen.
Øystein er en trygg og god turpartner med ufattelig mye erfaring: – Han er den jeg kjenner med aller mest erfaring, og han begynte med ski og toppturer lenge før det ble vanlig. Han ville bare være ute og i bevegelse. Han er også en initativtaker til turer og en pålitelig turpartner. Det er plagsomt mye futt i han, sier Lars.
Øystein er ikke så opptatt av sosiale media eller eksponering på den måten, forteller Lars, og han dro som regel på tur og gjorde ting som ikke så mange vet om den dag i dag.
– Han sykla blant annet til Lyngen på 90-tallet og hadde mange førstenedkjøringer der. Det er ikke blitt skrevet om akkurat, sier Lars.
Gjeldende ulykken som har skjedd nå ville Lars tenke at enhver annen person som la ut på tur kl 18.00 en lørdags kveld på Skittentind var uansvarlig, men ikke Øystein: – Han har ufattelig mye erfaring, og han var på et fjell han var godt kjent med. Om jeg kjenner han rett så visste han nøyaktig hvor lang tid han kom til å bruke opp og ned for å rekke hjem i tide, sier Lars.
– Vi har snakket mye om han de siste dagene i det klatremiljøet han hadde her i Rogaland, og det er mange her han har klatra mye med og folk som tenker på han, sier Lars.
– På en måte overrasker det meg ikke at han har havna i den situasjonen han er i nå, så mye eksponering for fjellet han har hatt opp gjennom mange år. Men samtidig har jeg og flere tenkt at han i utgangspunktet hadde tenkt å gå en trygg og fin kveldstur for å komme hjem igjen, sier Lars.
Sigurd Felde: – En allsidig fjellmann
Øystein var med på begge de norske K2-ekspedisjonene i 2005 og 2008. I 2005 var Øystein på K2 med Sigurd Felde, Cecilie Skog, Rolf Bae, Per Henry Knudsen og Trym Sæland. Alle snudde da. I 2008 var Øystein tilbake på K2, men da med Cecilie Skog, Rolf Bae og Lars Nessa.
Øystein har klatret mye med Sigurd Felde de siste 10-15 årene spesielt, og de har vært på tur alt fra K2 i Pakistan til Togga i Sogndalsdalen. Øystein bodde nemlig seks år i Sogndal, og da ble det klatre- og skiturer over en lav sko sammen med Sigurd (og alene) når de hadde tid og fikk fri fra sine døtre.
De ble kjent første gang under K2-ekspedisjonen i 2005 og Sigurd sier at: – Det var en tur som tok tre måneder, så vi hadde god tid til å bli kjent med hverandre.
– Jeg skjønte allerede da at denne mannen var laga av et annet materiale - Sigurd Felde
Sigurd forteller videre om andre turer de har vært på sammen som Lotus Flower Tower i Canada, klatretur i Atlasfjellene i Marokko, seks ukers isklatretur til Canada, skitur til indiske Himalaya, to turer til Patagonia med et skikkelig bra forsøk på Cerro Torre, samt bestigning av Fitz Roy og mange andre cragturer i Europa.
Sigurd så Øystein sist i Tromsø i høst i forbindelse med et fotooppdrag Sigurd hadde i Lyngen, men han traff Øystein i hans fødeby Stavanger i høstferien sammen med ungene sine.
– Da jeg besøkte han i Tromsø måtte vi selvsagt teste ut hans nærmeste crag, 5 minutter fra huset. Han og familien hadde nettopp kjøpt seg et hus i nærheten av Ersfjord i Tromsø, forteller Sigurd.
– Han gikk aldri tom
– Hva kan du si om Øystein som klatrer?
– Meget stabil, og han har en vanvittig drive og mange gir, og en vanvittig motivasjon for å drive på. Han går aldri tom, presiserer Sigurd.
– Hva kan du si om Øystein som skikjører/toppturutøver?
– Egentlig det samme. Han har en vanvittig drive og glede over å kunne bevege seg over tregrensa i fjella. Han hata skiheiser og preppa løyper. Du så Øystein aldri i nærheten av en skiheis. Det var toppene som gjaldt, utsikten og frihetsfølelsen ned igjen. Få kunne skildre en skitur som Øystein om han traff på skiføret. Det ble alltid veldig levende med hans ord, forteller Sigurd.
Sigurd legger til at han eksponerer seg aldri som skikjører, men han har nok flere skidager i året enn klatredager.
Øystein holdt lenge på lærstøvler og telemarkski, og det var egentlig ikke før inntil omlag fire år siden han «konverterte» til plaststøvler:
– Han innså vel til slutt begrensningene med en myk sko. Men det var like mye et materialistisk valg, som en sær side. Han mener at han ikke trenger å gipse foten for å kjøre ski. Han elsker å utfolde seg og leke i snøen med enkle midler. Det skal ikke være for tungt utstyr for det hemmer friheten. Dette gjelder ved klatring også, forteller Sigurd.
– På hvilken måte har Øystein endret seg de siste årene dere har kjent hverandre?
– Det merkelige er at han stort sett var veldig lik seg selv hele tida. Han er tro mot sin stil og måte å bevege seg i naturen. Gleden av å kunne bevege seg ute raskt gir han et ufattelig overskudd som han har hele veien. Han har alltid nok energi til å hjelpe andre i turfølget om noen andre sleit. Det kan være å ta sekken, lede de hardeste taulengdene eller brøyte spor hele veien, forteller Sigurd videre.
Sigurd snakket med Øystein sist for en uke siden, og de hadde jevnlig kontakt både på telefon og messenger.
– Vi hadde en uformell krig på messenger om å sende bilde til hverandre om dagens tur og konkurrere litt på hvem av oss som hadde de beste forholda, nord eller sør, sier Sigurd.
– Hvilket inntrykk har du av livet hans nå i Tromsø, med samboer og barn?
– Det var dette som var den store drømmen hans. Å kunne flytte tilbake til Tromsø der han også bodde på 90-tallet. Han snakka om det, nesten hver dag da han bodde i sør, at alt av fjell og turer her nede fikk alltid hard konkurranse med det han hadde opplevd i nord tidligere. Så på mange måter kom han hjem da han og familien flytta opp i jula 2018.
– Heldigvis var ikke samboeren, Lena, vanskelig å be heller, glad i fjella som hun også er. En lidenskap de deler sterkt og viderefører til sine barn, Snøfryd og Solvei. Han storkoser seg med dem, alle tre og i rolla som småbarnsfar. Han gir de skiglede og er alltid glad i å involvere seg med å leke på deres premisser, forteller Sigurd.
Det er foreløpig usikkert hvordan leteaksjonen vil foregå fremover.
