Den tragiske ulykken skjedde i Hunnedalen i Sirdal torsdag ettermiddag, i følge politiet fikk en kiter for stor fart, ble løftet opp og slengt mot en stein.
I løpet av timene etterpå fikk mange i klatremiljøet i Rogaland den tunge beskjeden om at den avdøde var Sindre Bø.
«Sindre Bø mistet livet torsdag 9. april i en kiteulykke i Hunnedalen. BRV mottok beskjeden med dyp sorg. Klatremiljøet i Norge har mistet en fagperson med et dypt engasjement for klatring. BRV har mistet et styremedlem og høyt verdsatt medlem av klubben. Våre tanker og medfølelse går til Sindres familie og nære venner», skriver styreleder i Bratte Rogalands Venner, Marthe Bowitz-Knudsen på klubbens Facebook-side.
48-åringen var kjent som klatrer, redningsmann, journalist og samfunnsdebattant. I dag strømmer det inn kondolansemeldinger på Facebook-veggen hans. Han etterlater seg to barn, samboer og to bonusbarn.
Sindre Bø har vært aktiv i klatremiljøet siden starten av 1990-tallet. Han var med på utforskingen av storveggsklatringen i Kjerag og klatret med folk som Morten Diesen, Trym Sæland, Stein Ivar Gravdal og Rolf Bae. Han var engasjert medlem i Bratte Rogalands Venner. Her er et intervju med han fra i fjor vår, hvor han forteller hva klatring betyr i livet.
Gjennom klatremiljøet ble han også engasjert i Rogaland Alpine Redningsgruppe og deltok i en rekke redningsaksjoner. Noen av disse beskriver han i boka På død og liv – norsk fjellredning fra innsiden. Bø var initiativtaker og bidragsyter til boka, som senere ble fullført av Ture Bjørgen og gitt ut av Fri Flyt høsten 2018.
Han har skrevet mye om klatring og redning også for Klatring, blant annet denne artikkelen om en dramatisk tur i Kjerag som nylig ble republisert på norsk-klatring.no:
Les også hans Ode til Nils Faarlund.
Sindre Bø jobbet i mange år som journalist i Stavanger Aftenblad. Han tok senere en mastergrad i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger. De siste årene har han vært ansatt i en stilling som universitetslektor. Sist uke skrev han en kronikk som ble publisert av Rogalands Avis/Dagsavisen, der han reflekterte rundt korona-krisen.
Han hadde også et engasjement som prosjektleder for sikkerhet i DNT.
Sindre Bø markerte seg sterkt i en rekke debatter om klatring, friluftsliv og naturvern. Han har tidligere skrevet om risiko i spalten Sikre sider i Klatring. Han dro i gang en debatt om prestasjoner på polarekspedisjoner i UTE, med sin Ode til de tause heltene.
Han har også engasjert seg i ulike diskusjoner om tilrettelegging for friluftsliv og skrevet om konsekvensene av massevandring til turmål som Trolltunga og Preikestolen.
I det siste har han vært sterkt engasjert i kampen mot vindkraftutbygginger i norsk natur.
I 2018 var han med på å organisere for klatrestuntene, da deler av Mission Impossible ble spilt inn på Preikestolen med Tom Cruise i hovedrollen. For å ivareta sikkerheten måtte de blant annet sette 26 borebolter. Sindre Bø skrev selv en kritisk rapport etter innspillingen, på oppdrag fra kommunen.
«Solgte vi sjela da vi slapp Hollywood til på Prekestolen? Kanskje ikke, men vi leide den ut et par ukers tid. Personlig har det vært godt å få den tilbake.» skrev Sindre Bø.
I forbindelse med koronakrisen intervjuer Klatring klatrere i Norge om deres påskeplaner. Sindre Bø er en av de som vi skulle presentere intervju med. Da vi snakket med han for noen dager siden, var planen hans å holde seg i nærområdet og unngå den risikoen som klatring kan medføre, både med tanke på smitte og skader. I intervjuet, som du kan lese under bildet, nevner han ikke noe om at kiting står for på planen for påska.
– Hvordan påvirker koronakrisen livet ditt?
– Meg personlig ikke så mye, jeg har hjemmekontor og lever selvsagt et mer begrenset sosialt liv enn ellers, men det går forbausende fint. Med et mer overordna perspektiv er konsekvensene mye større. Koronakrisen er så…mye! Den er skremmende og dypt fascinerende og gjør meg både pessimistisk og optimistisk på en og samme tid. Det virker som viruset rammer kroppen vår på en komplisert måte enn vi trodde, samtidig som noen tåler det bedre enn andre. Antistoffer vil bli dannet og vaksiner produsert, og i mellomtiden får denne krisen fram både det verste og beste i oss. For menneskeheten som sådan er dette en gyllen anledning til å revurdere hvor vi lever livene våre, og hvordan samfunnet er skrudd sammen. Dette er en krise ja, men samtidig en helt enestående mulighet. Begrepene krise og risiko har denne fantastiske dualiteten i seg; det kan gå galt, men det kan også gå bedre.
– Hva tenker du om klatring nå - er det noe klatrere ikke bør gjøre nå, men som de vanligvis kanskje ville gjort?
– Generelt støtter jeg meg på rådene fra helsemyndighetene og Klatreforbundet. Jeg er ingen smittevernekspert og noen som er smartere enn meg har kommet med anbefalinger man bør forsøke å følge. Det betyr egentlig å unngå klatring. Hvis man ikke klarer å la være, bør man i det minste unngå flere partnere og å samle seg i flokker, og man bør velge lite trafikerte felt og ruter som samtidig er trygge for steinsprang og løsgods. Er du uerfaren, bør du finne på noe annet. Det er ikke nå for tiden vi skal pushe grenser, enten man gjør det ene eller andre. Generelt bør vi forsøke å redusere risikoen uansett hva vi driver med, enten vi sykler til butikken eller går en tur eller møter noen. Det hjelper lite å droppe klatring hvis du treffer kompiser på kvelden, uten kontroll på smittefaren. Denne koronakrisen lærer oss mer om dagliglivets risiko, og det har verdi.
– Har du et godt tips til klatrere som sitter hjemme og kjeder seg og trenger noe å gjøre?
– Logg av og les en bok, og gjerne ikke om klatring. Klatrefilmer har du også sett nok av, du blir bare frusterende gira av det. Bor du sammen med noen, øv deg på det! Bor du alene, nyt det! I tillegg kan vi trene core og la kroppen hente seg inn på alle skadene og vondtene. Nå snakker jeg selvsagt for meg selv. God påske!
