Mitt store mål: Skriua

Å være bevegelseshemmet får store konsekvenser i livet. Men det er ikke alle konsekvensene som nødvendigvis bør sees på som begrensninger. Ruben Andrè Smith trosset sine forutsetninger ved å klatre Skisporet (4+)

Sist oppdatert: 20. september 2019 kl 11.57
Terje Jansen, og Ruben Andrè Smith på Skisporet (4+) på Skriua. Foto: Grenland Klatreklubb
Terje Jansen, og Ruben Andrè Smith på Skisporet (4+) på Skriua. Foto: Grenland Klatreklubb
Lesetid: 4 minutter

Ruben Andre Smith

  • Alder: 46

  • Bosted: Siljan

  • Yrke: Frivillig i DNT Telemark

  • Utdannig: Bygningsmaler

  • Om seg selv: «Jeg er aktiv i friluftsliv som gåturer, sykling og fjellturer. Jeg er også initiativtaker til 'Rubenstur' som er en ukes fjelltur på Hardangervidda hver sommer for folk med ulike bevegelseshemninger. Turen arrangeres av DNT Telemark. I vinterhalvåret bruker jeg mye tid på klatring i Grenland Klatreklubb. 

Det er tøft å være bevegelseshemmet. Jeg er selv en bevegelseshemmet mann med en progredierende sykdom, HSP. Til tross for dette er fokuset mitt å være aktiv og positiv, se muligheter og ta utfordringer. Dette har alltid vært med på å gi meg økt livskvalitet, og bidratt til mindre spastisitet. 

Sommeren 2016 gikk jeg turstien til toppen Skriua, og det var da jeg satt meg som mål å klatre opp dette vakre fjellet om to år! En god kollega, Steinar Løvås, fikk meg inn i det gode fellesskapet til Grenland Klatreklubb. Det var stort å begynne med enkle ruter, og få mestring og glede i trygge rammer! Jeg utviklet bedre og bedre med klatreteknikker blant gode klatrere. I vinter klarte jeg å klatre grad 5- på slakt tau, og med hvile i veggen! Jeg har klatret litt ute tidligere og følte meg klar for Skriua!

Lørdag 18. mai 2019 satt vi kursen mot Skriua. Roar Olsen, Terje Jansen, Ådne Dalum og jeg. Det ble litt øving på rappellering på ettermiddagen, og en trivelig kveld med tyribål før vi fikk en fin natt under åpen himmel. Orrfugleik og gjøken vekte oss til en vakker vårdag dagen etter! Vi lagde en god frokost rundt bålet, og jeg stortrivdes sammen med en hyggelig klatregjeng.  

Vi startet med å rappellere ned Skisporet (4+). Godt var det å kjenne på høyderedsel, og vinne over den!  Det var tøft og tungt å rappellere ned drømmefjellet. Hofta ble fort spastisk og vond, men det hjalp litt med Musvåken svevende over seg! Så flytta jeg fokuset, og ropte ned til «Formannen» i bunn av fjellet; «Det er alltid hyggelig å møte deg, men nå blir det opp!» Vel nede på bunn av fjellet var Terje, Ådne og Roar meget imponert over meg. Det var stort å være sterk i hodet og kropp. 

Vi begynte på klatreetappen mot toppen i godt fellesskap! Vi klatret langs en sprekk i fjellet, som ble smalere og smalere, og mer utfordrerne og herlig. Med spasmer i føttene var det godt å se oppover, og jobbe med hodet! Ådne klatret en tøffere rute ved siden av oss, og motiverte meg mot toppen! Det var stort å klatre det siste stykke til toppen, og kjenne styrke i hodet og kropp. Klatringen med Grenland klatreklubb tre vintersesonger har gitt meg økt styrke og mindre spastisitet. Det tok tre år til målet ble nådd, og det var riktig og stort! Skruia er nå en milepæl i livet mitt!»

skriua-skisporet-2
skriua-skisporet-2

Oppover: Ruben Andrè Smith og Terje Jansen på Skisporet (4+). Foto: Grenland Klatreklubb

«Å få endret ganglaget til å gå rett!

Senere på sommeren så bar det på fjelltur med Rubenstur. Det er en ukestur for bevegelseshemmede på Hardangervidda som arrangeres av DNT Telemark hver sommer. Vi fullførte en svært vellykket tur med ti deltakere og ti hjelpere. En stor glede hvert år å være med å løfte mennesker opp og fram! 

I år var det ekstra stort for meg, for ved siste leirsted så ble jeg med noen deltakere og hjelpere til en fjelltopp 1350 moh. Vi vandret mot toppen, og fokuset mitt var å gå rett! Vel framme så vi Hardangerjøkulen – et vakkert skue! Så bar turen nedover mot leieren med samme fokus på rett gangmønster. Vel nede ved leiren ble jeg tøyd og bøyd av fysioterapeut. Resten av turen med, ti kilo på ryggen, fullførte jeg med det rette ganglaget, og det har vedvart siden. Fysioterapeut og lege på sykehuset er mektig imponert over utviklingen av gangmønstret, som også har bidratt til en enklere hverdag for meg i sin helhet!

Så, klatring har vært nøkkelfaktoren i mitt liv for å stoppe progrediering av sykdommen, og til å utvikle bedre gangfunksjon! En stor takk til Grenland Klatreklubb som bidrar til å gi mennesker økt livskvalitet!

 

Publisert 20. september 2019 kl 11.57
Sist oppdatert 20. september 2019 kl 11.57

Relaterte artikler

IMPONERTE: Blant Himalaya-klatrere, tradklatrere, buldrere, alpinklatrere og råsterke tenåringer finner vi også bergenseren Leo Bøe som seiler opp som den sterkeste, norske sportsklatreren i 2023. Arkivfoto: Emile Pino
Fjorårets råeste klatrere og klatreprestasjoner

Fjorårets råeste norske klatrere og klatreprestasjoner

Mann med crashpad på ryggen, ettermiddagssol i bakgrunnen, sørafrikansk landskap med busker
Herjet i Rocklands:

Fikk plutselig superkrefter

dame med hvit hjelm som klatrer i stort stup
Forteller om fribestigningen av Arctandria

DETTE er Tuva Stavø

jente som klatrer
Sendte Draumkvedet (8c)

Sunniva Øvre-Eide i støtet

nærbilde av klatrer
Gikk nettopp sin tiende 9a

Spiser 9a-ruter som drops

kvinne og mann foran brunt stup
Dobbelportrett: Maria Davies Sandbu og Martin Mobråten

En klippe i livet

Norsk-klatring.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalist: Tore Meirik

Salgssjef Fri Flyt AS: Robert Robertsen