Overrasket seg selv med seier

Regine Storå elsker å klatre og hennes store drøm er å klatre hele livet, og reise rundt på klodens klatrefelter. Men nå for tiden er det fokus på klatrekonkurranser som tar opp det meste av klatretiden.

– Når og hvorfor begynte du å klatre?
– Jeg begynte å klatre da jeg gikk i andreklasse på barneskolen, for 10 år siden. Jeg har alltid vært interessert i klatring, og har klatret på stoler, bord og alt som var mulig å klatre på hjemme. Også klatret jeg mye i trærne på skolen. Bestevenninna mi begynte på klatring, og det var vel det som gjorde meg oppmerksom på at det faktisk var en sport, så da begynte jeg også!

– Hva liker du best da – inneklatring eller uteklatring, og hvorfor?
– Jeg liker begge to kjempemye! Når jeg klatrer inne får jeg mestringsfølelse, og jeg kan konkurrere! Det er moro å møte alle de andre klatrerne fra hele landet på konkurranser, og dett er jo den typen klatring jeg brenner for og driver mest med. Uteklatring synes jeg også er utrolig morsomt, spesielt når man kommer til toppen på en sports- eller tradrute jeg egentlig var nervøs for. En enorm stolthets- og mestringsfølelse der også!

– Har du noen prosjekter da?
– For øyeblikket jobber jeg på en 8- på Bratthammeren ved Bodø som heter Mer sol på kroppen. Men nå (september, red. anm) er det 5 grader og det begynte å regne, så jeg får komme tilbake en annen gang!

– Driver du med andre sporter enn klatring?
– Nei, eller jeg gikk på turning i åtte år, men jeg sluttet for 4 år siden for å bli mer seriøs på klatringa.

– Du gjorde det veldig bra i Norisk i buldring i høst. Kan du fortelle litt om opplevelsen?
– Ja! Jeg dro til Helsinki uten forhåpninger egentlig, jeg ville egentlig bare være med for gøy, og for å kjenne litt på internasjonale konkurranser. Da konkurransen begynte lørdags morgen satte jeg meg et mål om å nå finalene, og jeg så for meg at jeg måtte prestere veldig bra for å klare det. Kvalifiseringen begynte og jeg klatret og var ganske stresset egentlig, men jeg hadde det jo gøy da. Så jeg fikk gått fire buldre, og hadde seks soner, og var sånn passe fornøyd. Jeg var egentlig helt sikker på at jeg ikke kom i finalen, så jeg ble kjempeglad da jeg så at jeg akkurat kom med, og lå på sisteplass i finalen!

– Jeg fant ut at da hadde jeg jo ikke noe press på meg, fordi jeg kunne jo ikke gjøre det noe dårligere i finalen siden jeg allerede var på sisteplass. Så jeg bestemte meg for å bare kose meg og ha det gøy i finalen, noe jeg følte jeg klarte. Da finalen var over gikk jeg bort til de andre, og jeg spurte de hvordan det hadde gått og sånn, også sa de at de trodde jeg hadde vunnet! 

– Jeg ble kjempeforvirret fordi jeg følte jo ikke det hadde gått SÅ bra! Så da resultatene kom og det sto at jeg vant ble jeg jo kjempeglad! Det var veldig rart for meg, fordi dette hadde jeg virkelig ikke tenkt på da jeg dro til Finland, at det faktisk var mulig for meg – som ikke er på landslaget i Norge engang – å vinne noe så stort!

– Fantastisk Har du lært noe av denne opplevelsen da?
– Ja, jeg føler jeg har lært mye. Konkurransesettingen har jeg jo vært gjennom mange ganger, men i Helsinki lærte jeg at det aller beste er kanskje bare å ha det gøy. Hvis jeg stresser presterer jeg dårligere, mens hvis jeg har det gøy og koser meg når jeg tydeligvis langt.

– Hva er håpet for fremtiden, klatremessig?
– Planen er jo å klatre hele livet. Jeg håper på å gjøre det bra i framtidige europacuper, samt å konkurrere mye mere. Jeg ønsker også å reise rundt i verden og oppleve nye steder å klatre, Kalymnos, Hellas, Asia, Rocklands, Fountainebleau osv. Jeg har tenkt å reise og klatre mye i framtiden!

Prosjekt: Regine Storå på 8-prosjektet sitt på Bratthammeren ved Bodø.