En av landets aller beste buldrere og regjerende norgesmester, Thilo Schröter, er ikke fremmed for harde grader. Nå har han førstebesteget enda en linje, denne gangen i Østmarka utenfor Oslo. Klippen har ligget der, upusset, i alle år, rett ved stien på vei inn mot Mariholtet. Det måtte en annen entusiast til for å ta tak; Kenneth Elvegård.
– Hestehullet er en nydelig sak ja. Dødskul, kan Kenneth Elvegård melde til norsk-klatring.no.
– Er du nær på å gå linja?
– Tja, nærme og nærme – henger nesten igjen, men vanskelig å vite hvor nærme jeg egentlig er. Hardt å gå skikkelig for det og ikke minst psykende.
– Mye pussejobb?
– Brukte en full arbeidsdag på å pusse linja. Ganske vanskelig å pusse den og 10 meter med mose som måtte ned fra toppen, slik at den ikke blir så fort våt.
Men det ble altså Thilo som stakk av med førstebestigningen. Han er også den eneste foruten Stian Christophersen som har valgt å gå for den mildt sagt dramatiske catchen – eller strengt tatt det dramatiske fallet man får om man ikke klarer catchen. Andre som har prøvd, Martin Mobråten og Kenneth Elvegård har valgt en løsning som ikke innebærer den typen dynamikk. De har heller ikke klart å toppe ut.
– Nei, ingen andre enn Stian som har gått for catchen, Kenneth og Martin prøver en mindre dynamisk beta, sier Thilo til norsk-klatring.no.
Graden ble 8A+, etter fire dagers arbeid. Det måtte også skogsjobbing til for å klargjøre ruta.
– Landingen er bra etter at jeg og Jo hogget ned to 15 meters trær og bygget rampe i sommer.
– Catchen så rå ut. Litt av en flygetur! Tipper betaen til Kenneth og Martin er hardere?
– Jeg synes det, men hvis det psykende aspektet gjør at man ikke klarer å slippe seg løs på catchen så er det mulig at catchen blir så kjip at den mer statiske betaen blir lettere.
Kenneth er enig i at linja har et stort psykisk aspekt.
– Thilo sin måte er veldig psykende! Man må gi alt, det er sykt bratt og ikke den beste landingen. Selv om Thilo har ordna landingen bedre er det fortsatt ille. Jeg prøver å henge igjen på venstre hånd og høyre på den lille trefinger-krimpen, mens Thilo går for dobbelcatch, noe jeg aldri har tørt å gå skikkelig for. Det er nok like hardt på begge måter tipper jeg.
Så får vi se om graden står seg, eller må kneppes opp et hakk. Thilo førstebesteg jo i våres en knallhard 8B på Kambo ved Son, og er i kanonform.
Han er i skrivende stund i Val de Mello i Italia. Følg med i Klatring så får du fotoreportasje derfra når Thilo er tilbake.
En flyvende buldrer: Ikke rart man gjerne går for en statisk løsning. Bare det å spotte en buldrer som flyr på denne måten er vanskelig.
Se en liten snutt fra Hesthullet her.
