Tina Johnsen Hafsaas
Flere ganger Norgesmester og nordisk mester, verdenscupfinalist og vår fremste konkurranseklatrer. Tina dekker nasjonale og internasjonale konkurranser for magasinet Klatring.
München arrangerer som regel årets siste verdenscup, men på grunn av VM senere i år ble verdenscupen i München avholdt denne helgen og siste i cupen blir Vail i juni. Thilo var på plass som eneste nordmann og det var en brukbar konkurranse for vår beste, og også eneste, buldrer.
Thilo fikk en god start med to raske bestigninger av de to første bulderne. En flash av den fysiske bulderen og topp av den tekniske med en gang han forstod starten. Bulder tre var en koordinasjonsbulder som tok litt tid å finne ut av, og toppen bød på noen svært små og glatte krimps. Thilo gikk catchen, men slet på de små krimpene i toppen. Noe ulikt han, men med forhold som var langt fra optimale og en sen start er det noe som kan skje.
Thilo hadde aldri gjort en lignende catch – et hopp og lande tåhook – høres kanskje simpelt ut, men taket han hoppet til har ingen funksjon før tåen sitter, og å skape nok moment for å få tåen til å sitte så ut som den største utfordringen.
Thilo setter dynoen. Foto: Eddie Fowke / The Circuit Climbing
Bulder fire var umulig. Ingen som toppet, ingen som var i nærheten og kun et fåtall som fikk sone. Thilo var ikke en av dem. Siste bulder var teknisk. Av den typen som går eller ikke går. Med Thilo sine to topper og tre soner var han med å kjempe om en plass i semifinalen til siste sekund, men han måtte toppe, og det gjorde han dessverre ikke. Han endte som nummer 22 i sin gruppe med to topp og tre soner. Med topp av bulder tre som kunne ha skjedd ville han trengt sone på siste bulder for å gå videre til semifinale.
Selv sier han at han er hverken fornøyd eller misfornøyd med konkurransen.
- Det fysiske er på plass, fleksibilitet og rutine ikke helt.
Denne konkurransen var Thilos første uten rankingpoeng på to år. Det er over et år siden han var innenfor topp 30, som er de plassene som gir poeng, og han stiller nå resten av sesongen og starter potensielt neste år uten poeng. I helgen var han nummer 52 ut, som er en vesentlig forskjell fra startnummer 10-15 som han har hatt tidligere denne sesongen. Det betyr mer dødtid i isolatet, varmere temperatur, mer kalk på takene, varmere tak og volumer, mer kalk i omløp og veldig mye mer urettferdig. Det er mange som klager på at buldrekonkurranser er urettferdig, og om det kommer en løsning på det er vanskelig å si. Forhåpentligvis, for sånn det er nå er ikke særlig rettferdig.
Thilo Schröter i aksjon. Foto: Tina Hafsaas
Jeg var på plass som coach/journalist/støttende kjæreste. Mange roller, men jeg var ikke tilstede som utøver. Jeg valgte å ikke delta for å spare hud og krefter til min samling i Innsbruck den kommende uken. Bulderne så til gjengjeld veldig morsomme ut og det hadde vært gøy å være med. München arrangerer alltid bra konkurranser og som regel mer fysiske buldre enn andre arenaer, noe som passer meg bedre. Men, en konkurranse tar mye hud og veldig mye krefter og akkurat nå må jeg bruke de der det trengs.
Det var Thilos siste verdenscup for 2019, men det gjenstår både VM og EM som arrangeres i Tokyo i august og Polen i september.
