Sommerens siste verdenscup er unnagjort og vi er halvveis i sesongen. Neste konkurranse er VM og formen er oppadgående.
Arco var som vanlig varmt og klamt, men rutene var bra skrudd og stemningen god. Jeg kvalifiserte meg til semifinale med en 5. plass og en 28. plass fra de to kvalikrutene. En ustabil runde med den ene ruten i solen og den andre i bratt terreng med store og fysiske flytt. En rute som passet meg midt i blinken. Det var godt for selvtilliten å få det til skikkelig etter mange ruter med kun middels klatring.
Semifinalen gikk dessverre inn i kategorien middels – jeg klatret bra og var riktig sted mentalt, men jeg bommet på taket jeg gikk for og falt uten særlig mye syre i underarmene. Det holdt likevel til en 11. plass, noe jeg anser som et bra resultat og som er en av mine beste plasseringer, men nå i helgen hadde det en liten bismak i og med at finalen var så nære. Flyttmessig har jeg vært nære finale på alle de fire konkurransene, jeg har falt fordi jeg har gjort feil og ikke fått ut fighten i semifinalen, som er den avgjørende runden. Men jeg har kommet til semifinalen i alle konkurransene, og med de mange sterke damene som konkurrerer nå er det lett å havne utenfor. I fjor havnet jeg utenfor semifinale to ganger, og jeg har trent hardt for at det ikke skal skje igjen. So far so good.
Mia Wollebæk på 2. kvalik. Foto: Tina Hafsaas
Unge Mia Wollebæk fra Trondheim deltok også i helgen. Det var hennes første møte med verdenscupen og en viktig gjennomkjøring for neste ukes junior VM. Tirsdag 9. august reiser det norske laget til Moskva for å delta på deres viktigste konkurranse i år. Det er en tropp på ni utøvere som skal konkurrere på det elleve dager lange mesterskapet.
