Konkurransen fredag morgen kunne ikke ha startet bedre. Med et sent startnummer, et utgangspunkt jeg ikke liker spesielt godt ettersom det fører med seg mer stress, toppet jeg min første rute. Og det ganske så greit også. Vi var 15 jenter som kom til topps, og det føltes bra å toppe ruten som var en klassisk jenterute. Min største styrke ligger i fysikken, men det å beherske jentestilen er vel så viktig.
Uansett hvor dårlig jeg gjorde det på nummer to skulle det mye til for å havne utenfor de 26 beste som gikk til semifinale, men jeg hadde selvfølgelig lyst til å prestere mitt beste. Denne ruten passet meg bedre ettersom den var mer fysisk. Den hadde til og med en no-hands-hvil midt i ruten, noe som betyr at det neste partiet garantert er hardt. Dessverre kom jeg meg ikke opp dit. Jeg skled av med foten ganske tidlig, en sekvens som riktignok var litt hard og som felte mange jenter, inkludert de tre andre norske jentene som også deltok. Men, med en topp var jeg videre til semi med god margin og tabbekvoten brukt opp.
Tina Hafsaas på semifinalen. Foto: Sheila Farrell McCarron
Et par timer senere var det tid for semifinale som rutesetterne i forkant lovet var hard. En sekvens på fire flytt skilte 14 jenter, og kom man forbi sekvensen gikk man til finale. Jeg falt et par flytt før den harde sekvensen fordi jeg hektet hånden i tauet. I et kompresjonsflytt med kun tre punkter i veggen måtte jeg flytte hånden raskt, og da jeg hektet i tauet var det ikke nok tid, og flyttet dessuten for hardt til å gjøre statisk, som gjorde at jeg falt fresh og frustrert. Det hadde vært utrolig kult å få bryne seg på den utfordrende sekvensen som viste seg å være veldig hard. På visning var det få av oss som var sikre på hvordan vi skulle gjøre det og i isolatet snakket vi om opp til fire forskjellige betaer for å komme seg bortover volumet som liknet en slange.
Jeg endte på en veldig skuffende 24. plass.
Det norske laget på plass i Briancon. Foto: Reino "Nicki" Horak
En vesentlig forskjell fra de to andre verdenscupene i år var at jeg hadde et team. Fra Norge var det i tillegg til meg tre jenter, tre gutter og en coach til stede. Alle juniorer var primært med for å lære, erfare og bli motivert. De deltok på europacupen i buldring for to uker siden og har siden da vært i området for både trening og klatring på stein.
Bergljot Hansen, Ingrid Amundrud og Lisa-Marie Kvandahl var de tre juniorjentene som var med og selv om de havnet et godt stykke ned på listen sa de at det var gøy å delta. Lisa-Marie var tidligere i sommer også med på EM for seniorer. Av guttene var det Albert Suthurst, Kristoffer Klev og Leo Bøe som deltok. Albert er den eneste av dem som er i klassen youth A, han er faktisk yngst i den klassen, mens resten er yngst i den eldste juniorklassen, bortsett fra Kristoffer som er eldst.
Lisa-Marie Kvandahl på 2. kvalik. Foto: Reino "Nicki" Horak
Tross feil og et dårlig resultat er det mye positivt å ta med seg fra konkurransen og helgen var en morsom en sammen med det norske laget. Neste gang vi har nordmenn i ilden er allerde om en uke, da skal juniorene på buldrekonkurranse i Sofia, Bulgaria. For min egen del er det en måned til neste, og det skal bli godt å kose seg med klatring i Ceuse og et par uker hjemme. Etter syv uker på tur er det ingenting som blir så godt som å komme hjem.
Norske resultater:
24. plass Tina Hafsaas
41. plass Lisa-Marie Kvandahl
49. plass Bergljot Hansen
55. plass Ingrid Amundrud
56. plass Leo Bøe
66. plass Albert Suthurst
67. plass Kristoffer Klev
