En sein høstdag i 2015, da buldre- og klatresesongen var over her hjemme, tuslet jeg bort til postkassa. Der lå det et nytt nummer av Climbing. I dette nummeret dukket det opp noe interessant. Buldring i Karibien. Bladet ble lest og litt lett planlegging begynte, men slik som det ofte kan være så gikk det litt i glemmeboka etter hvert. I februar 2017 hadde vi (undertegnede, samboer og 2 små barn) planer om en litt lengre tur til varmere strøk og fra langt bak i hodet mente jeg å huske muligheten for buldring i Karibien. Da det går direkte fly fra OSL til San Juan, Puerto Rico og det videre kun var en kort fly og båttur til Virgin Gorda, ble valget enkelt (noe vi definitivt ikke angrer på i etterkant).
Siden vi reiste med små barn valgte vi å ta et par netter på hotell i San Juan for å «akklimatisere» oss før vi reiste videre til Virgin Gorda. Flyturen fra San Juan til Beef Island tok ca 30 minutter. Fra flyplassen er det ca. 5 minutter å gå til fergekaia, hvor båtturen tar ca 20 minutter til Spanish town, Virgin Gorda.
Les også: Slik velger du klatresko
Reise: Tobias gleder seg til å sette seg i småflyet fra Virgin Gorda til San Juan. Flyet tok 6 passasjerer. Foto: Anita Berger Gundersen.
Virgin Gorda er en del at De Britiske Jomfruøyene, som består av de fire hovedøyene Tortola (med hovedstaden Road Town), Virgin Gorda, Jost Van Dyke og Anegada. Virgin Gorda er den tredje største av øyene og det bor ca 4000 personer der. Hovedtettstedet heter Spanish Town og ligger på den sørlige delen av øya. Det sies at navnet på øya (Virgin Gorda = fet jomfru) kommer av at Christoffer Columbus syntes den så ut som en liggende fet dame og kalte den derfor Den fete jomfru. Landskapsmessig er øya delt i to, ved at den nordlige delen er kupert, mens den sørlige er flatere og med buldresteiner spredt ut over alt.
Karibien: Oversikt over De Britiske Jomfruøyene. Kilde: Wikipedia
Da vi kom i land i Spanish Town ble vi møtt på fergekaia av utleier. Vi brukte Airbnb og leide samme villa som jeg hadde lest om i Climbing. Hvis huset og plasseringen var bra nok for Jimmy Webb, var det sikkert også bra nok for oss. Når det gjelder kostnader, så i motsetning til en moderat pris for å komme oss halve jorda rundt, er det dyrt å bo på Virgin Gorda. Huset vi bodde i (Grape Tree Villa) hadde en veldig bra beliggenhet med alt fra ca 10-15 min til 30 min gåtur til de mest kjente buldreområdene. Huset var for øvrig omringet av buldresteiner, så antatt etablerte buldere og prosjekter kunne testes når ungene var i seng på kvelden.
Frokost: Tobias, Anita og Viktor (i vogna) nyter frokosten under en gigantisk buldrestein i hagen. Foto: Vegard Ulland
Buldresteinene på øya er av granitt. Og de er formet av erosjon gjennom tidenes løp. Buldringen er alt fra sprekker, slopere til krimper og steinen kan ha noen fantastiske formasjoner. Steinen er forholdsvis skarp, så en vil nok bli sårfingret dersom man går på krimpete buldere på limiten.
Siden jeg ikke visste hvor mye buldring det ville bli på familieturen, var jeg litt kjip og lastet ned en gratis pdf-fører på nettet. Den hadde forholdsvis mange buldere og selv om den ikke var spesielt detaljert regnet jeg med å kunne finne fram. Da jeg på ferien møtte andre buldrere som hadde kjøpt føreren angret jeg på at jeg ikke hadde bestilt den i forkant.
Les også: Buldring på Åland
Bading: Little Spring Bay med krystallklart vann og rundt 28 grader i vannet er helt greit. Foto Anita Berger Gundersen.
Det er mange forskjellige områder hvor det kan buldres. Hovedområdene vil jeg si er Spring Bay, Devils Bay og Stoney bay. Det er også flere andre områder, men vi holdt oss til disse tre stedene. Områdene er også nasjonalparker, hvor det kreves 3 dollar for å besøke Devils Bay og Stoney bay.
På grunn av fantastisk strand og store steiner som nesten dannet en lagune, som var praktisk for bading med små barn, holdt vi oss i all hovedsak i Little Spring Bay. Både her og på nabostrendene var det mange buldresteiner og linjer. Problemene er i all hovedsak i de lavere gradene. Her bør nevnes den flotte Spring Bay Crack (V2), en flott highball. Bulderet er vel ca 7-8 meter høyt, men med landing på myk sand. Bulderet var så fint at jeg måtte gå det flere ganger på turen.
Riss: Artikkelforfatter går Spring Bay Crack (V2/5+). Foto: Anita Berger Gundersen
Det var også noen flotte hardere problem ved grillplassen på rundt V3/6A+ til V5/ 6C+, samt buldring på den store steinen som har kilt seg fast mellom to større steiner i en ca. høyde på 1,5 meter over bakken. Bulderet heter Orangutanga V7/7A+, evt. Orangutanga Low V9/7C.
Tak: Artikkelforfatteren på Orangutanga (V7/7A+). Foto: Anita Berger Gundersen
Den ene dagen på stranda møtte jeg et nygift par fra USA som var på bryllupsreise til Virgin Gorda. I motsetning til de andre turistene på øya som i all hovedsak var eldre amerikanske turister som ikke var her pga buldresteinene, var disse gira på å få testet fine buldere før de skulle hjem igjen. De hadde føreren jeg manglet, jeg hadde to pader og de ingen, så vi avtalte å teame opp dagen etter for en formiddagsøkt i Stoney bay og Devils Bay.
Les også: Førstehjelp for klatrere
Første bulderet vi gikk til var utrolig kult å se på og klatringen var også bra. Det så ut som et dødningehode med store svarte øyne og en gigantisk kjeft. Det var to linjer der på hver side av den store kjeften. Brunswick a.k.a The Skull (V3/ 6A+) og Right Jaw (V5/ 6C+). Begge bulderene var fine, men Right Jaw som også hadde flest flytt var finest. Vi brukte litt tid på å finne veien ned på bakken igjen, og det kan være et poeng å ta en titt på hvordan du kommer deg ned før du bestiger bulderne her.
Hodeskalle: Artikkelforfatter går Right Jaw (V5/6C+). Anders Hendrickson spotter. Foto: Annie Hendrickson
Anders og Annie hadde videre sett seg et annet område nærmere Devils Bay. Her gikk vi den utrolig fine Babar (V7/7A+). De harde flyttene var i starten og det var mulig å gå en lettere variant (Babar Crack V4/6B+) hvor en også får med seg de fine flyttene som sprekken tilbyr.
Harding: Artikkelforfatter går Babar (V7/7A+). Foto: Annie Hendricksen.
Etter dette hadde ikke mine amerikanske venner satt opp flere buldere på lista, så vi tittet i føreren og surret litt rundt i «steinjungelen» før vi fant Patio Problem. Fint bulderet som ble testet ut mens sjøsprøyten sto bak oss.
Anders Hendricksen går Patio Problem (V5/ 6C+). Foto: Annie Hendricksen.
Jeg hadde sett meg ut et bulder som heter Devils Aretè (V6/ 7A), men pga at det var høyvann og bølger fikk jeg ikke prøvd dette. Bulderet er på en kul rund stein som ligger helt i vannkanten. Her må det være lavvann dersom du skal unngå at klatreskoene blir våte.
I tillegg til at jeg fikk testet en god del etablerte buldere, fikk jeg også testet ting jeg tror ikke var i føreren. Potensialet for nye linjer skal fortsatt være stort. Et pluss ved å bo i Grape Tree Villa var bulderne i hagen. Om jeg etablerte noen nye vet jeg ikke, men jeg fikk gått noen ok buldere på kveldstid etter at barna var lagt. Et av prosjektene kom jeg ikke i mål med, og må nok derfor bo i Grape Tree Villa neste tur også.
For barn er det også store muligheter for buldring og lek. Eldstemann av gutta var noen dager fra å fylle 4 og han fikk testet de nye klatreskoa på mange forskjellige buldere. De flotte formasjonene innbyr til lek på de store steinene og formasjonene gjør at det i all hovedsak er lett å komme se opp og rundt.
Les også: Reisereportasje: Laos dra!
Logistikk
Sesong: Året rundt. Temperaturen er rimelig stabil, men det er litt mindre varmt om vinteren. Det blåser stort sett og vinden gjør at det er mulig å buldre hele dagen (i skyggen), men det er helt klart best å komme seg ut tidlig om morgenen. Temperaturen er i snitt 25 grader om vinteren og 28 om sommeren. Noe mere regn om sommeren vil nok gi en høyere luftfuktighet. Så vinter en nok litt bedre med tanke på varmen, men det er også høysesong og dyrere.
Grader: Det benyttes amerikanske V-grader. De fleste bulderene har lavere grader, men det er etablert en del harde linjer også.
Hvordan komme seg dit: Norwegian flyr direkte fra OSL til San Juan, Puerto Rico. Turen tar ca 10 timer til og ca 8,5 timer tilbake. Reisen i februar kostet ca. 6000 kr. t/r. Fra San Juan til Virgin Gorda har man flere muligheter. Det rimeligste er å fly til St. Thomas (ca. 30 min), for så å ta en ferge på 1,5 timer til VG. Det dyreste er å fly direkte og tar ca. 1 time med et småfly med plass til 6 passasjerer. Det jeg vil anbefale er å fly til Beef Island (ca. 30 min), for så å ta en ferge på ca. 20 minutter. Det er ca. 5 min å gå fra flyplassen til fergekaia på Beef Island.
Bo: Bor du på Grape Tree Villa eller Guavaberry Spring Bay har du gangavstand til buldreområdene. Det er høy pris. Vi betalte ca. 3000 kr. pr. natt. Vi hadde sengeplass til 6 personer. Du får låne pads på begge stedene.
Ta med myggspray. Det er mygg eller knott som kan være til litt plage på kvelden de dagene det er lite vind. Det er også en del høner og haner i området. For noen kan det nok oppleves som litt irriterende at hanene galer grytidlig på morgenen. Ta i så fall med sov i ro.
Det skal være billigere steder i Spanish Town eller i nærheten av Copper mines, men da må en leie bil eller scooter. Det skal også være mulig å få låne sykler på noen av stedene.
Mat: Vi handlet det meste av mat bortsett fra middag på to supermarked som ligger ca. 15-20 minutters gange fra Grape Tree Villa. Bucks ligger nærmest, mens Rosys har et litt bedre utvalg. Prisen ligger rett under norsk pris på matvarer. Grape Tree Villa er 5 min gange fra restauranten Top of the Baths. God mat og et ferskvannsbasseng som er fint for ungene. Koster ca. 200 kr for middag med en øl. Og 4 min gange fra Mad Dogs cafe/bar. Her har de gode sandwicher og visstnok gode drinker.
Fører: A Guide to Bouldering and Traveling in the British Virgin Islands. By Rich Crowder & Jonathon Wasser. Koster kr. 25 dollar. Frakt koster ca. samme. Tror fører også kan kjøpes på Guavaberry Spring Bay, men det bør sjekkes før en reiser.
https://www.fixedpin.com/products/a-guide-to-bouldering-and-traveling-in-the-british-virgin-islands
Anbefaler å kjøpe føreren over, men dersom du er litt gnien eller satser på å få kjøpt føreren på Guavaberry kan du laste ned gratisversjonen her: http://www.lezec.cz/fotos/fil12488.pdf
Hviledager: Lei bil (evt. ta en taxi) og ta en sightseeing på øya. Slappe av på stranda, bade og titte på morgendagens prosjekt. Ta en tur til The Baths (ca. 10 min å gå fra Grape Tree Villa). The Baths er hovedturistattraksjonen på øya. Her fylles det opp hver dag av Cruise turister. Du er noen store buldresteiner og flere linjer. Så om du ønsker publikum når du buldrer, så er dette stedet. Ta en båttur til en av øyene i nærheten
Anbefalte buldere: Spring Bay Crack V2/5+ Babar V7/7A+, Right Jaw V5/6C+, Patio Problem V5/6C+, Speedy's V4/6B+, Grill Dyno V5/6C+ (men pass på landingen).
Beta: Før du hiver deg på et bulder, kan det være lurt først å sjekke hvordan du kommer deg ned etter at du blid og glad står på toppen. Har du sett deg ut et prosjekt på en stein i vannkanten, bør du sjekke når det er lavvann.
* Denne reportasjen ble først publisert i mai 2017.
Les også: Bildeserie: Buldreproblemene i Lofoten
Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel:
Terrengsykkel: Bikepacking nord i Sverige
Klatring: Slik velger du klatresko
Landevei: Den gamle veien over Strynefjellet
Fri Flyt: Lyst til å lære deg windsurfing? Slik kommer du i gang!
