Et klatreopphold i RRG er for mange synonymt med camping på Miguel's pizza. Siden 1985 har Miguel Ventura tilbudt klatrere camping, is og pizza. Etter å ha blitt jaget ut av hver eneste delstat vi tjuvcampet i, er skiltet med «Camping, climbers only» et kjærkomment syn. For den prisbevisste klatrer er overnatting i RRG et enkelt valg, to dollar per natt, trådløst internett for to dollar i uka og en dollar per dusj er umulig å slå. For de som ikke er tilhengere av løse hunder, tregt internett og høyt støynivå finnes det mange andre alternativer, både i form av bedre organiserte campingplasser og hytter til utleie.
Vi finner oss raskt til rette i vårt nye seksmannstelt fra «the Walmart rental plan». Antallet andre klatrere rundt oss virker betryggende, kanskje klatringen er så bra som alle sier. Forventningene stiger og vi prøver å vende oss til tanken på at den eneste bekymringen vi skal ha den neste måneden er hvor vi skal klatre i morgen.
Svaret på det spørsmålet er ikke alltid enkelt. Valgmuligheten er overveldende. Den første utgaven av Red River Gorge Rock Climbs kom ut i 2005 og beskrev ca 1300 ruter. Allerede to år senere var det tid for en ny utgave som dekker ca 1600 ruter. Den tredje og foreløpig siste boken fra 2010 inneholder tett under 2000 ruter. Det faktiske antallet sies å være enda høyere og ryktene vil ha det til at lokale klatrere har crag de ikke vil dele med tilreisende. I tillegg finnes det fortsatt klipper som voktes av grunneiere med hagle og bikkje. Føreren bruker et stjerne-system fra 1 til 5 og i motsetning til mange andre førere bruker de faktisk hele skalaen. Det eneste som kanskje er mer overveldende enn antall ruter er muligens antall besøkende. Dette skaper problemer som overbruk, erosjon pga stor trafikk og køklatring. Samtidig står allemannsretten usedvanlig svakt i Kentucky. Dette har skapt et behov for en organisering av klatrerne gjennom Red River Gorge Climbers Coallision som har kjøpt opp noen av landområdene for å sikre rett til klatring under mottoet «if we own it, they can't close it». Muir Valley er et av områdene som er gjort tilgjengelig for klatring gjennom privat eierskap. Ildsjelene Herr og Fru Weber eier området og drifter klatringen ved hjelp av dugnadsarbeid. Dette har ført til strenge regler, bl.a. må alle som skal klatre der skrive under på en ansvarserklæring og ingen hunder er tillatt. Kjipt for alle som har hund, kult for alle oss som ikke liker hunder som springer løst, hopper på tauet ditt mens du prøver å sikre og spiser sokkene dine mens du klatrer.
Nok om det, videre til klatringen. Klatringen i RRG består med svært få unntak av en-taulengders ruter. Mange av trad-rutene får mye skryt, men det er bratt, lang og pumpende sportsklatring som har gjort RRG berømt. Klippene består av sandstein og er proppfull av pockets, horisontale riss og jugs. Det er sjelden mangel på tak i RRG og det sies at hvis du er sterk nok til å henge i bratta på jugs og hvile helt ut, kan du cruise det meste i «the Red» (ingen av oss er så sterke så vi slapp heldigvis å kjede oss). Sterkinger er det for øvrig nok av i The Red. Da Jorg Verhoven oppdaget at vi var fra Norge, løy vi og sa at vi kjente Magnus Midtbø. Dermed fikk vi innpass i sterke-gjengen og i løpet av en måned ble vi vitne til at Jorg sendte Pure Imagination 5.14d med tilsynelatende god margin, vi så David Graham jobbe inn flytt på Golden Ticket 5.14d, vi feiret Ben Spannuts superdag hvor han gikk tre ruter på 5.14-tallet med is (vi spiste nok mer is enn ham) og vi hjalp Adam Taylor med å rive et hus med slegge på et ekte Redneck-party.
Det er alltid de sterkeste folka og de hardeste rutene som får mest oppmerksomhet, men selv vanlige dødelige (som oss) kan få mye ut av et opphold i RRG. Blant de moderate klassikerne kan vi nevne Amarilo Sunset (5.11c), Manifest Destiny (5.12a), Bathtub Mary (5.11a), Breakfast Burrito (5.10d), Oompa (5.10a) og Loompa (5.10c).
Vi brukte nesten en hel måned i Kentucky og besøkte få sektorer mer enn en gang. Hvis man kun har en uke eller to vil problemet være å vite hva man burde prioritere. Som en hjelp til deg som velger å ta turen kommer et par anbefalinger:
Pendergrass-Murray Recreational preserve:
Dette området inneholder noen av de mest populære cragene i RRG, som Bob Marley og Drive-By, men hovedattraksjonen er som navnet tilsier The Motherlode. Selv de som ikke klatrer 5.13 bør ta en kikk på den enorme Madness Cave og GMC-wall. Og mens du står under det enorme overhenget, prøv å se for deg 17 år gamle Greg Kerzhner fri-soloere BOHICA (5.13b) bare fordi han manglet noen til å sikre seg. For oss mer moderate finnes det mange flotte ruter på Warm-Up wall (5.11-tallet) og Undertow (5.12-tallet). I helgene når forholdene er gode bør man kanskje holde seg unna, med mindre man liker folkemengder. Noen uker før vi ankom RRG oppstod det et lite slagsmål over hvem sin tur det var til å klatre en av klassikerne.
Torrent Falls:
Dette klatrefeltet er et av de strengest regulerte i Red River Gorge og er i praksis hagen til Bob Matheny. Og for en hage det er! Craget er åpent 4 dager i uken og for å slippe inn må man registrere seg på internett kl 06.00 i håp om å sikre seg en av de tre parkeringsplassene. Vi klarte det en gang. 5.11 og 5.12-veggen har begge fire ruter, en av hver bokstavgrad og de til sammen åtte rutene har i snitt 4,5 stjerne i føreren. En av de mest kjente rutene er kanskje Steelworker (5.12c), en typisk RRG-rute, bratt klatring på gode tak. Desverre ble det med forsøket for vår del.
Muir Valley:
Her finner man ca 20 klatrefelt i gangavstand fra hverandre. Gradene blir omtalt som de softeste i RRG og her finner man i tillegg noen av de minst bratte klippene. I tillegg kan man finne klipper vendt i de fleste himmelrettninger, avhengig av om man ønsker sol eller skygge. På kalde dager er Solarium en favoritt mens Bibliotek tilbyr fantastisk klatring i skyggen.
Som konklusjon er det bare en ting å si: Dra til Red River Gorge. Det er verdt turen. Klatringen er fantastisk og atmosfæren, pick-up'ene, trailer-husene og hillbilly'ene er akkurat som på TV. RRG kan trygt sies å være for sportsklatring det Bishop er for buldring og det Indian Creek er for riss-klatring.
Red River Gorge
Beliggenhet: I Kentucky, en time med bil øst for Lexington.
Adkomst: Fly til Lexington (evt. Cincinatti, OH) og lei bil. Bil er nødvendig for å komme seg rundt.
Antall ruter: Føreren fra 2010 inneholder ca 2000, antallet øker hvert år.
Klatringen: Finnes både sport og trad, felles for de beste rutene er at de er bratte og lange. Mest kjent for sportsklatringen. De aller fleste rutene er boltet med en svært høy første bolt, ment for clip-sticks. Hvis man ikke ønsker å investere, finns det ofte en lang grein liggende under de mest populære rutene. Mange av de bratteste klippene har også permanente slynger, som man i varierende grad bør stole på.
Sesong: Varmt og fuktig om sommeren, kaldt og fuktig om vinteren. Vår og høst er best. Må regne med noen regndager, men mye av klatringen er så bratt at rutene aldri blir våte.
Bo: Finnes et stort utvalg campingplasser i området. Et opphold på det ikoniske Miguel's Pizza er nærmest obligatorisk for førstegangsbesøkende. Her finner du også en liten klatrebutikk.
Web: Redriverclimbing.com er en nettside med rutebeskrivelser, forum, ratings og kommetarer. Mangler kart og bilder av rutene.
Fører: Red River Gorge Rock Climbs 3 av Ray Ellington.
Pump: Eirik Hjertenæs prøver hardt på Bandolier (5.11a), Torrent Falls. Foto: Håvard Bergseth
Sloper: Hanna Bugge redpointer Fuzzy Undercling (5.11b), Military Wall. Foto: Håvard Bergseth
Bratt: Hanna Bugge redpointer Fuzzy Undercling (5.11b), Military Wall. Foto: Håvard Bergseth
Strekk: Jorg Verhoven redpointer Pure Imagination (5.14c), The Chocolate Factory. Foto: Håvard Bergseth
