Kalymnos har på få år blitt et av de mest populære klatrefelter i verden. Grunnene er enkle: Strand, sol, stabilt vær, god mat, hyggelige grekere – og selvfølgelig klatringen. Flere tusen ruter på dusinvis av klatrefelt. Nye ruter borres nesten daglig. Man blir nok aldri utklatret her som man gjerne blir på tilsvarende destinasjoner, for eksempel Ton Sai, der mulighetene for nyturer er begrensede.
Den årlige klatrefestivalen ble holdt fra onsdag til søndag. Mange klatrere har et ambivalent forhold til slike eventer, av den enkle grunn at de ofte medfører kø på rutene. Resultatet ble at de fleste unngikk konkurransecraggene med verdensstjernene.
– Det var ingen som så på, kunne 8a.nus grunnlegger Jens Larssen fortelle.
Han er mer opptatt av stjerner enn mange av oss andre, og hadde funnet veien til konkurransen. Her var altså de hardeste av de harde; Alexander Megos, Sasha Digiulian, Daniel Woods og mange flere, og ingen klatrere hadde giddet å ta veien for å titte. Klatrere unngår ikke bare folksomme klatrefelt, men virker generelt å bry seg lite om fjerlette ungdommer som henger etter fingertuppene langt oppe i veggen.
Konkurransen ble også streamet til et lokale i Massouri. – Der satt det to gamle mennesker og så på. Ingen andre, forteller Jens videre.
Tilreisende klatrer Thomas Magnus opplevde at informasjonen var for dårlig.
– Jeg ante ikke hvor konkurransen var, eller hvordan den skulle foregå.
Av andre ting festivalen bidro med var foredrag og filmvisning. Basecamp var på hotell Elena, men der var det tomt hver kveld unntatt på et lukket arrangement tirsdag, foredraget og filmen fredag, som ble avsluttet tidlig, samt festen lørdag kveld. En kan undres hvorfor det ikke ble snurret litt plater hver kveld, slik at klatrerne visste hvor man kunne treffe andre klatrere, og danse litt. Samlingspunktet ble som vanlig Fatalitos bar, eller «klatrekafeen» som mange kaller den.
Tirsdagen var jeg på Elenas og DJ-en der, Gus Hudgins fra England, var rett og slett veldig bra. Det tok av på dansegulvet og selv i baren sto bartenderne og danset. Jeg traff han igjen under foredraget torsdag, og spurte om han skulle spille senere. Hør musikken hans her.
– Jeg vet ikke, jeg har ikke fått beskjed om det, sa den sympatiske briten.
Det ble ingen musikk senere på kvelden.
Den bergensbosatte forfatteren og buldreren Hildegunn Dale ble dratt med på foredrag, og hun levnet arrangmentet liten ære.
– Dette er dritkjedlig, kommer det saftig på vestlandsdialekt der vi sitter i baren og ser med skrått blikk på filmen som snurrer.
Hun er mer interessert i å snakke med en solid kalymnoslocal.
– Hva synes du er interessant, rent klatrememessig?
– Tja, dette med å falle for eksempel. Hvordan fikser de beste klatrerne det? Hvorfor er de ikke redd for å falle?
På filmvisning: Hildegunn Dale med en lokalpatriot fra Kalymnos. Foto: Dag Hagen
Rett foran oss står en av verdens beste klatrere, Daniel Woods. Hildegunn transformeres til Klatrings medarbeider og får i oppdrag gjøre et lynraskt revolverintervju med Woods.
– Hvorfor er du ikke redd for å falle, Daniel?
– Men jeg er jo redd for å falle. Det handler om kontroll. Jeg øver på å falle, uker, måneder.
– Men, hvorfor, helt grunnleggende, er man redd for å falle?
– Det er unaturlig å falle. Det er unaturlig og vi må øve for å få det inn i systemet.
Angst i høyden: – Men jeg er jo redd for å falle, sier Daniel Woods til vår utsendte medarbeider. Foto: Hildegunn Dale
Vårt Land-spaltist Lars Gilberg er ikke redd for å falle. Det trener han på i alle klatreøkter. Han er en dedikert Kalymnosfarer og var på festivalen i fjor som i år. Han har en positiv oppfattelse av arrangementet.
– Foredraget med den blinde klatreren på torsdag var virkelig interessant.
8a.nu-grunnlegger Jens Larsson er også svært positiv, og var involvert i finsliping av konkurransereglene. Han ville ikke høre på kritikk av arrangementet.
– Den svartmalingen er jeg ikke med på, sa han til norsk-klatring.no.
Fest ble det uansett for oss norske klatrere.
I fjor innledet bladet Klatring og Klatreforbundet noe vi håper kan bli en tradisjon: Vi inviterer alle norske klatrere på øya til helgrillet lam og høye drinker i Ole Karsten Birkelands hus oppi lia: «Presidentpalasset» som vi kaller det. Mer enn 50 stykker fant veien opp til husets store terrasse, med fantastisk utsikt mot havet og Telendos. Til og med Alaxander Megos kom innom for å gafle i seg litt lam sammen med en kompis. Av andre klatrekjendiser som tok turen innom kan vi nevne blant andre guidebokforfatter Aris Theodoropoulos, Robert Caspersen, Aslak Aastorp, Per Hustad, Jo Nesbø, Cecilie Skog og Kristen Reagan.
Ellers ble det også i år onsightet harde grader.
Og det er gamlegutta og ungjentene som stikker av med kaka. Aslak Aastorp onsightet to 7c-er.
– Jeg kan rett og slett ikke tro det. Plutselig var jeg på ankeret, sier en smilende Aastorp til norsk-klatring.no.
Robert Caspersen sighta som vanlig veldig bra og kunne reise hjem med to 7c+'er i bagasjen. En av disse er Marci Marc, som vel ingen andre nordmenn har klart å onsighte så vidt oss bekjent.
– Jeg var grisepumpa og reddet meg i land på en fingerjam, kommenterte den rutinerte fjellklatreren.
Sunn mann: Et godt eple etter en hard onsight. – Jeg eier jo ikke pump, sier Caspersen. Foto: Dag Hagen
På damefronten gjorde Ragnhild Eriksrud det stort ved å onsighte Totem Pole (7c+) i Three caves på Telendos, noe som vel er helt i toppen av hva som er prestert av noen kvinne i utlandet.
– Men den kan ikke være så hard, kom det fra Eriksrud.
Paula Voldner onsightet også Priapos (7c) i Grande grotta.
– Den er som tre 7a-er på rad, med no-hands-rest i mellom, sa hun etter turen opp, og stilte spørsmålstegn ved graden.
Tiden vil vise. Mye er allerede nedgradert på Kalymnos, og det er vel rimelig å anta at gradene har begynt å sette seg.
Enkelte ruter er jo også oppgradert, deriblant overnevnte Marci Marc (7c+), som går for å være hard for graden.
Kalymnos er uansett fantastisk, og vi vil vel se enda flere kjente ansikter på øya neste høst.
Se Lars Verkets flotte bilder fra Kalymnos her.
Fine farger: En standard kveld på Kalymnos. Foto: Dag Hagen